Beinhinnebetennelse, legg

Hva er beinhinnebetennelse i leggen?

Betennelse i muskel og senefeste på forsiden av leggen, nærmere bestemt langs innsiden av skinnbeinet (tibia), er en svært vanlig belastningslidelse og betegnes beinhinnebetennelse. På fagspråket brukes ulike betegnelser som medialt tibialt stressyndrom, shin splint, pretibial periostitt, medial traksjonsperiostitt.

Dette er en hyppig forekommende kronisk belastningsskade hos idrettsutøvere. Tilstanden er spesielt hyppig blant løpere, hoppere og i hallidretter. Men også langrennsløpere og skøyteløpere er utsatte.

Årsak

Beinhinnebetennelse i leggen skyldes overbelastning av muskel- og senefestene langs innsiden av de nedre 2/3 av skinnbenet. Økt muskelstørrelse og stølhet i forbindelse med intense treningsperioder antas å være en viktig utløsende årsak. Ved langvarig og repetert belastning utvikles en betennelse (overbelastning) i muskelfestet i benhinnen som er festet til selve benet. Det kan også oppstå mikroskader på selve beinvevet. Smertene skyldes betennelsen samt arrvevsdannelse og fortykket hinne (fascie) rundt muskulaturen. Resultatet er at det blir for trangt for muskulaturen på forsiden av leggen.

Beinhinnebetennelse på indre skinnbenskant kan forekomme isolert eller som følge av annen skade, for eksempel tretthetsbrudd eller kronisk nedsatt sirkulasjon til muskulatur i leggen (muskellosjesyndrom).

Det er flere forhold som disponerer for tilstanden. Mange av dem som får denne plagen, har en legg som er litt utadrotert og en tendens til kalvbeinthet (hyperpronasjon). Dette medfører at du under løping avvikler steget på den indre fotranden, noe som øker draget på muskulaturen og benhinnen på innsiden av skinnbeinet. Ideelt sett bør steget avvikles med den ytre fotranden.

Symptomer

Typiske symptomer er smerter på forsiden/innsiden av leggen under og etter trening (for eksempel løping). I starten er det murrende smerter og ubehag, ofte etter relativt harde belastninger. Etter hvert blir toleransen for belastning stadig mindre. Dersom treningen fortsetter, vil det etter hvert kunne bli hvilesmerter, og smertene forverres ved minimale belastninger. Smertene tvinger deg da til å slutte med løpe- og spensttrening.

Diagnosen

Diagnosen er som regel lett å stille ut fra den typiske sykehistorien. I tillegg foreligger som regel tydelig ømhet når en trykker mot innsiden av skinnbeinet, særlig i midtre og nedre 1/3 av skinnbeinet. Mange med denne lidelsen har enten noe utadroterte legger eller overpronerte føtter.

Ytterligere undersøkelser er vanligvis ikke påkrevd, men MR eller skjelettscintigrafi kan være nyttig ved behov for å utelukke tretthetsbrudd. Røntgen kan også i typiske og kronifiserte tilfeller vise forandringer.

Behandling

Formålet med behandlingen er å dempe betennelsen og lindre de akutte plagene, samt eventuelt sette i verk tiltak som forebygger nye plager. Milde og moderate tilfeller behandles med avlastning, mens operasjon kan bli påkrevd dersom medisinsk behandling ikke fører frem.

Øvelsesbehandling anbefales som regel selv om det mangler vitenskapelige studier som dokumenterer god effekt av slik behandling

Prognose

De fleste blir bra med hvile og omlegging av treningen. Tilstanden har likevel en tendens til å komme tilbake, og en må ofte ta hensyn til dette over lang tid. Noen får kroniske plager som forhindrer aktiv idrett.

Prognosen er generelt god dersom pasienten følger et konservativt behandlingsopplegg med nedtrapping av smerteutløsende aktivitet og sko-/såletilpasning. Kirugisk behandling gir bedring av symptomer hos 80-90 prosent av pasientene, men toppidrettsutøvere må regne med å være borte fra idrett på høyt nivå i inntil et halvt år.