Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Idrettsskader - unngå skadestopp

Idrettsskader

NHI.no

Dette er blant spørsmålene vi har stilt professor Grethe Myklebust ved seksjon for idrettsmedisinske fag på Norges Idrettshøgskole.

Myklebust er spesialist i idrettsfysioterapi, og har tyve års erfaring som fysioterapeut for kvinnelandslagene i håndball, fotball og sandvolleyball-landslagene. Hun har deltatt i helseteamet under OL i Seoul og Sydney, og har tidligere spilt håndball på elitenivå.

- Vi har ikke noen tall på hvor mange det er, men vi vet at endel alvorlige skader - for eksempel gjentatte hodeskader, medfører så store plager/komplikasjoner at utøverne anbefales å gi seg, eller selv kommer frem til at de ikke vil fortsette. Mange med alvorlige kneskader slutter også i idretten. Etter en korsbåndskade kommer omtrent 40-50 prosent av de som rammes, tilbake til det nivået de var på før. For å komme tilbake i idretten må de gjennom minst et år med opptrening først, sier Myklebust.

Idrett og hjernerystelse - er rådene gode nok?

Blant andre skader som kan føre til at utøveren gir seg, er gjentatte ankelskader.

- Dette kan gi mye smerter som på sikt kan føre til artrose. 

 kan forekomme i mange ledd, da blir smertene og funksjonshindrene til slutt så store at det ikke går. Dersom plagene er så store at de går utover livskvaliteten, kan anbefalingen være å gi seg, sier Myklebust.

Kne- og hodeskader stopper ofte karrieren

Selv hos personer som tilsynelatende trener og konkurrerer ganske likt, kan det se ut til at enkelte rammes oftere enn andre. Hva er det som gir størst risiko for å pådra seg en idrettsskade?

- Den største risikoen for å bli skadd, er å ha en tidligere skade. Da er sannsynligheten for å få en ny skade på samme sted, større. Det er også høyere risiko for nye skader dersom du kommer for tidlig tilbake til idretten. Kroppen må være tilstrekkelig rehabilitert fysisk og psykisk etter en skade og det tar i mange tilfeller lang tid. Noen skadetyper rammer kvinner oftere enn menn. Det er mange teorier om årsaken til dette. Alt i fra at styrke, balanse, kondisjon og/eller teknikk ikke er god nok, til at genetikk kan spille en rolle. Det er mange faktorer som sammen kan slå negativt ut, men vi har ikke mye kunnskap om dette, sier Myklebust.

Schlatters sykdom trenger ikke å stoppe idrettskarrieren

Risikofaktorer

- Dersom du får betennelser av en gitt belastning som er sentral for idretten din - hvor vanlig er det da å bli helt frisk?

- Det er helt avhengig av hvilken behandling du får, og at du følger behandlingsrådene til punkt og prikke. Det er viktig å bruke tid, at kroppen får den tiden den trenger til å bli helt bra. Etter at skaden er leget må du trene deg opp til å bli sterkere enn før. Tålmodighet er en viktig faktor - du må ikke være for rask, sier Myklebust.

For å unngå en første skade er det avgjørende å dosere trening og konkurranse helt riktig. For stor økning av aktivitet for fort, øker risikoen for å bli skadet.

Tålmodighet

- Er det vanlig at idrettsutøvere trener med smerter?

- Det er vanlig at idrettsutøvere på høyt nivå trener med litt vondt her og der, de er vant til å presse seg selv maksimalt og til å ha endel vondt. Det er viktig å klare å balansere dette. Når er det greit å akseptere smertene, og når kan det å fortsette treningen gi en langvarig belastningsskade eller en alvorlig skade? Når er nok, nok? Jeg synes det er nok når smertene går utover treningsmengde og prestasjon. Det er normalt å være støl og sliten, men når du ikke lenger klarer å trene optimalt, da er det på tide å ta kontakt med helsepersonell og prøve å snu den trenden, sier Myklebust.

- Kan det å trene lenge med smerter og betennelser øke risikoen for andre plager?

- Det er naturligvis ikke smart i lengden å trene med smerter. Da belastes kroppen for mye, og du kan få en akutt skade eller en belastningsskade som varer i lang tid. Smerte er et signal fra kroppen som ikke skal oversees. Det er derfor viktig å kjenne kroppen sin, og kjenne grensene for når det blir for mye, sier Myklebust.

Når er nok, nok?

 Hva gjør det med psyke og motivasjon å bli tatt ut av idretten i lengre tid på grunn av skade?

- Jeg har ikke sett studier på dette, men man kan tenke seg at det å bli tatt ut av idretten sin i lang tid, gjør noe med psyken. Du er borte fra miljøet du liker, du mister de daglige rutinene, og ikke minst gleden over idretten. Du har kanskje de fleste vennene dine i det miljøet, og da mister du også den sosiale biten. Det kan være tøft for mange. Når det gjelder motivasjon, kan det å bli skadet gjøre det tøft å holde på, men for noen kan det gi motsatt effekt. De kan bli enda mer motiverte, de vil vise at de fortsatt kan hevde seg, sier Myklebust.

- Hvordan kan du forebygge idrettsskader?

- I mange idretter fungerer det godt med oppvarmingsprogram som har elementer av løpsøvelser, styrkeøvelser, balanseøvelser, koordinasjonsøvelser og teknikkøvelser. I veldig mange idretter har dette vist seg å halvere skader. På 

 og appen med samme navn har vi ved Senter for Idrettsskadeforskning på Norges Idrettshøgskole videofilmet forebyggende treningsøvelser og program for alle de olympiske vinter- og sommeridrettene, sier Myklebust.

Idrettsskader - unngå skadestopp: Tålmodighet