Asfalt og belastningsskader

Jeg kjente at jeg ville protestere - hva vet du om hvilket underlag jeg har løpt på, og tror du at leggmusklene mine ble for store for losjen sin på grunn av asfaltløping? Men jeg protesterte ikke, jeg sovnet. Da jeg våknet fra narkosen var operasjonen over, og jeg fikk tre uhyre kjedelige uker på sofaen til å gruble over hvor glad jeg er i beina mine og hvor umåtelig lykkelig de utallige joggeturene jeg har hatt de siste 25 årene har gjort meg. Jeg løper ikke spesielt fort, og jeg løper ikke de lengste rutene, men jeg elsker å knyte på meg skoene og bare løpe. Hjem fra jobb, ut fra ferieleiligheten i syden, på fjellet - hvor jeg enn er. Med sand, våte myrkanter, turløyper i bymarka, bratte fjellstier, men - ganske riktig - oftest asfalt under beina. Det er jo det som er så fint med denne treningsformen - du kan alltid bare ta på deg skoene og løpe avgårde. Eller burde jeg ikke gjøre det? Er asfalttrening så ille at jeg burde kjøre ut til skogen, og sørge for å løpe der? Eller burde jeg heller holde meg til tredemølla på treningssenteret?

Å løpe på asfalt kan ofte føles som en synd. "Alle" vet at det ikke er bra. Å løpe på hardt underlag kan føre til skader og slitasje i akillessenen, beinhinnebetennelse, muskellosjesyndrom og stressbrudd i de små beinene i foten og ankelen. Men også løping på mykere underlag som gress og skogstier kan føre til skader - som overtråkk og vridninger i kneet forårsaket av ujevnheter i bakken og løperens forsøk på å kompensere for dette.