Tatt av joggebølgen
Joggebølgen skyller over Norge - for andre gang. Men hvordan startet det hele. Hvorfor løper vi kun for løpingens skyld, og hva er årsaken til at bølgen har nådd nye høyder? - Kvinnene bør ha noe av æren for at jogging på nytt er blitt en trend, sier Jack Waitz.
Av:
Marthe Lein, journalist. Godkjent av medisinsk redaktør.
Sist oppdatert:
11. juni 2014
Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Mange flere trener i dag enn for 16 år siden. Åtte av ti trener minst én gang i uka, viser den siste levekårsundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå.
Den bekrefter at joggebølgen er høyst reell: Prosentandelen som jogger som trening, er doblet på 12 år: fra 20 prosent i 2001 til 40 prosent i 2013.
- Det er "in" å løpe igjen. Det er flere grunner til det. Mange har et stramt tidspress og løping er det absolutt enkleste du kan drive med. Å jogge er ufarliggjort, både det å løpe langt og det å løpe på asfalt, sier løpetrener og løpsekspert Jack Waitz (til venstre på bildet), som var trener og ektemann til den avdøde løpedronningen Grete Waitz.
- Du stilte ikke opp på et mosjonsløp om du ikke var i god form på 80-tallet. I dag tør flere ta utfordringen, det er ufarliggjort og tidsfokuset er ikke så stort som det var, sier han til NHI.no.
Som så mange andre trender, startet også joggebølgen i USA. Men bølgen som nådde Norge på 80-tallet, startet allerede på 70-tallet "over there". Løpelegenden Frank Shorter var en viktig bidragsyter til dette, og USA oppdaget at de hadde landsmenn som kunne gjøre det bra på langdistanseløp. Løpebladet Runners World starter allerede i begynnelsen av 70-tallet, og ballen begynte å rulle.
Det blir sagt at maratonkonkurransen under OL i München i 1972 regnes som selve startskuddet i den moderne joggebølgen, der Frank Shorter vant. Etter dette ble Frank Shorter et varemerke og gullmedaljevinneren ble stor innen treningstøy. Seks år etter München - i 1978 - vant Grete Waitz New York Marathon for første gang.
Et stort bidrag til joggebølgen i Norge, var Grete Waitz-løpet. Jack og Grete Waitz oppholdt seg mye i USA og hadde sett rene dameløp bli arrangert der. Dette ga ideen om å starte et rent jenteløp i Oslo. Det første ble arrangert i 1984 med 2.500 deltagere. 10 år etter deltok 47 000 kvinner og var da verdens største dameløp. Deretter begynte deltagelsen å dale. Det samme skjedde i andre mosjonsløp.
For som navnet tilsier: Joggebølgen går i bølger, og i 2002 og 2003 ble ikke Oslo Maraton engang arrangert på grunn av liten deltagelse.
- Det var en større nedgang i joggeinteressen i Norge enn i andre land. Hvorfor, har vi ikke noe fullgodt svar på, sier Jack Waitz.
Men nå har det altså snudd: Nordmenn har igjen tatt fram joggeskoene og løper som aldri før. Årsaken er blant annet at enda flere kvinner løper nå enn tidligere.
- I år vil halvparten av deltagerne på Oslo Maraton være kvinner - dette er en viktig årsak til at joggebølgen er tilbake. Vi vet at i fjor gjennomførte 1.9 millioner amerikanere en halvmaraton, og 61 prosent var kvinner. Mange kvinner har holdt seg til kortere distanser, men går over til halvmaraton. Det ser vi også på Oslo Maraton, sier Jack Waitz.
Les også: Kom i gang med løping