Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Kunnskap om hjernerystelse i idrett i utvikling

Idrettsskader

NHI.no

--&gt; http://bjsm.bmj.com/content/51/11/838

McCrory P, Meeuwisse W, Dvořák J et al. Consensus statement on concussion in sport—the 5th international conference on concussion in sport held in Berlin, October 2016 . Br J Sports Med 2017; 51: 838-847. 

Tidligere ble idrettsrelaterte hjernerystelser hos ungdom ansett som uviktig, og noe som ikke måtte forsinke idrettsutøverens retur til idrettsbanen. Nyere studier har gitt både foreldre, trenere og leger et nytt syn på alvoret i en slik skade, og de senere årene har man kunnet lese en rekke artikler om alvoret av gjentatte hjernerystelser hos idrettsutøvere.

Les også: Idrett og hjernerystelse - er rådene gode nok?

I 2017 ble det publisert en Consensus Statement om hjernerystelse i idrett, en konsensus sammenfattet etter den femte internasjonale konferansen om hjernerystelse i idrett, som ble avholdt i Berlin i 2016. Artikkelen er svært detaljert, du finner den i sin helthet her.

Forfatterne skriver allerede i innledningen at kunnskapen om hjernerystelse i idrett er i utvikling og at individuell håndtering og avgjørelser om når utøvere kan gjenoppta idrett etter en slik skade, baseres på legens kliniske vurdering. Videre presiserer de at konsensusen reflekterer kunnskapen som finnes på området på nåværende tidspunkt, og at det ikke skal anses som kliniske retningslinjer, men som en veileder.

Hjernerystelse i idrett er en traumatisk hjerneskade som er påført ved biomekanisk kraft. Skaden kan være forårsaket av et direkte slag mot hode, ansikt, nakke, eller annen plass på kroppen med en plutselig kraft overført til hodet.

I utvikling

Hjernerystelse er en skade som i den akutte fasen er i utvikling, med raskt skiftende tegn og symptomer som gjenspeiler en underliggende fysiologisk skade i hjernen. Hjernerystelse i idrett er regnet som en av de mest komplekse skader å diagnostisere, vurdere og håndtere i idrettsmedisinen. På nåværende tidspunkt finnes det ingen perfekt test eller markør som kan gi en umiddelbar diagnose. Ettersom skaden er en prosess i utvikling, er det ikke mulig tidlig i forløpet å utelukke at en hendelse kan føre til kortvarige  nevrologiske symptom. De akutt oppståtte tegnene reflekterer i de fleste tilfeller funksjonsforstyrrelser og ikke strukturelle (fysiske) skader på hjernevevet, slik at bildediagnostikk som CT og MR vil vise normale forhold.

Per nå finnes ingen perfekt diagnostisk test eller markør som klinikerne kan stole på for å kunne stille en umiddelbar diagnose på idrettsarenaen.

I alle tilfeller der man mistenker hjernerystelse, bør den skadete tas ut av aktiviteten og undersøkes av lege. Dersom undersøkelsen fører til at man ikke lenger mistenker hjernerystelse, kan utøveren gjenoppta aktiviteten.

Utøvere med mistenkt hjernerystelse skal ikke være uten tilsyn.

Raskt skiftende tegn og symptomer

Å diagnostisere tilstanden er utfordrende under en konkurranse. Utøveren er gjerne ivrig på å komme tilbake, og symptomer og tegn på tilstanden er gjerne forsinket. Et eller flere av følgende symptomer kan være tegn på hjernerystelse:

Symptomer som hodepine, tåkesyn, følelsesmessige symptomer.

Fysiske tegn som tap av bevisshet, hukommelsestap, nevrologisk svekkelse.

Atferdsendring - for eksempel irritabilitet.

Svekkede kognitive evner - for eksempel nedsatt reaksjonsevne.

Forstyrrelser i søvn/våkenhet som søvnighet, døsighet.

Disse symptomene kan også være tegn på andre tilstander og er altså ikke spesifikke for diagnosen hjernerystelse.

Tegn på hjernerystelse

Det siste tiåret har det vært gjort store framskritt i kliniske metoder for evaluering av hjernerystelse i idrett, og for å avgjøre hva som er den naturlige tilfriskningen etter skaden. Likevel gjenstår det å finne svar på kritiske spørsmål, blant annet om hvilke akutte nevrobiologiske effekter hjernerystelse har på hjernestruktur og funksjon, og hvor lang tid den fysiologiske gjenopprettingen av hjernefunksjoner tar etter en skade. Studier basert på avanserte bildediagnostiske teknikker har vist at hjernerystelser er forbundet med endringer i hjernestruktur og funksjon, som samsvarer med senvirkninger etter hjernerystelse.

Framskritt

Hvile frem til symptomfrihet er den viktigste behandlingen etter en hjernerystelse. Omfanget og varigheten av hvile, og hvor raskt utøveren kan gjenoppta aktiviteter, er ennå ikke godt definert og krever ytterligere forskning. Dagens råd er at etter 24 til 48 timers full hvile etter en skade, oppfordres utøveren til gradvis og tiltakende å bli mer aktiv, men at aktiviteten ikke skal føre til at symptomene kommer tilbake eller forverres.

Symptomer som varer lenger enn forventet - 10 til 14 dager hos voksne, og mer enn fire uker hos barn - krever en detaljert undersøkelse, og behandling bør være tilpasset den enkelte.

For de fleste skadde idrettsutøvere vil symptomene bedres raskt og i løpet av to uker etter skaden. Tidligere studier konkluderer med at man kunne vende tilbake til idretten etter ti dager. Dette er som regel riktig, men det finnes endel utøvere som har behov for langt mer enn ti dager for å komme seg og før de kan gjenoppta idrettsaktivitet.

Hvile er fortsatt beste behandlingsråd

Tidligere hjernerystelser er en risikofaktor for framtidige hjernerystelser, og det å ha flere tidligere hjernerystelser, er forbundet med flere fysiske, kognitive og emosjonelle symptomer før en idrettssesong.

De sterkeste og mest konsekvente prediktorene av lang tilhelingstid er knyttet til hvor alvorlige de tidlige symptomene var, den første dagen eller dagene etter hjernerystelsen. Jo færre symptomer første dagene etter hjernerystelsen, jo gunstigere er prognosen. Motsatt, utvikling av subakutte problemer som kognitive forstyrrelser, migrene hodepine eller depresjon er risikofaktorer for at symptomene kan vedvare mer enn en måned.

Tallrike symptomer og tegn oppstått etter hjernerystelsen indikerer dårligere prognose, som kognitive forstyrrelser, migrene, svimmelhet, synsforstyrrelser og depresjon. Det finnes noe bevis for at tenårene kan være den mest sårbare perioden for å få langvarige problemer, med større risiko for jenter enn for gutter.