Skader ved benkpress, markløft og knebøy: Årsakene

Bare tre av studiene oppga dårlig løfteteknikk som årsak til skaden. I de tilfellene var også tung belastning og utmattelse medvirkende faktorer. Variasjoner i løfteteknikk endrer belastningen på leddene. Det har vært vist at ulike teknikker kan regulere trykk og rotasjonskrefter på leddene.

Knebøy blir ansett å være en trygg øvelse så lenge den er riktig utført, men hva som er korrekt teknikk, blir fortsatt diskutert. Blant annet dreier diskusjonen seg om hvor dype knebøy man skal ta, hvor bredt man skal stå, hvor raskt øvelsen skal utføres, hvordan vektstangen skal plasseres, hvor man fester blikket og i hvilken grad løfteteknikk blir påvirket av utmattelse.

Benkpress blir ansett å være en risikofaktor for skulderskader. Årsaken er at øvelsen innebærer høy belastning av skulderen i ytterposisjoner. I benkpress blir også hva som er riktig teknikk diskutert. Det er ulike oppfatninger om grepsvidde, skulderposisjon, og bøy i korsryggen påvirker skaderisikoen.

Les også: Vektløfting

Hovedmekanismene for skader er ifølge litteraturen knyttet til grepsbredde, for høy treningsmengde, eller gjentatt belastning og endret stillingssans. Biomekaniske studier har vist at et bredt grep kan føre til at skulderleddet får en uheldig posisjon, samt at øvelsen belaster AC-leddet, leddbåndene i skulderleddet og den store brystmuskelen.

Ved markløft tror man at en mer oppreist overkropp reduserer skaderisikoen. Å holde vektstangen nært kroppen er viktig for ytelse, og for å redusere risikoen for skader. Knærne må ikke strekkes ut for tidlig eller for mye. Gjør man det, medfører det blant annet en mer bøyd overkropp. Hvor tungt løftet er, er ofte ansett å være en viktig risikofaktor i seg selv - særlig i kombinasjon med dårlig teknikk.

Utmattelse kan også bidra til skader, og det er vist at utmattelse kan ha en negativ virkning på teknikken. For å motvirke dette kan man gjøre de mest krevende øvelsene like etter oppvarming.

Les også: Førstehjelp ved akutte idrettsskader

Ved smerter kan det være viktig å se på om bevegelsesmønsteret er tilpasset smerteopplevelsen, og om man gjennom å endre bevegelsesmønsteret kan redusere smerten. Et nytt bevegelsesmønster krever at det må trenes inn. 

Det er behov for flere studier på området. Disse bør inkludere hvor hyppig øvelsene blir trent, hvor mange sett og repetisjoner som blir utført, og hvor tungt man trener.

Selv om det er en vanlig oppfatning at knebøy, markløft og benkpress er forbundet med idrettsskader, fant forfatterne begrenset bevis for dette - i hovedsak på grunn av mangel på gode studier.

Forfatterne kunne ikke trekke konklusjoner om forebyggende tiltak ut i fra den forskningen som forelå.