Utholdenhetsidretter, skader: Vanlige årsaker

Patellofemoralt smertesyndrom

Navnet er en betegnelse på fremre knesmerter av ulike årsaker i overgangen mellom kneskjela (patella) og lårbeinet (femur) i kneleddet. Typisk beskriver idrettsutøvere smerter i fremre del av kneet som har sammenheng med stadige belastninger av leddet under løping, hopping eller sykling. Smerten forverres ved å gå opp eller ned i trapper eller bakker, og den forverres ved langvarig sitting med kneet bøyd ("kinosyndromet").

Som med de fleste overbelastningsskader, er justering av treningsopplegget nyttig⁴. Syklister kan behøve å justere setehøyden, sykleposisjonen eller pedal/tåklype-systemet⁵. Andre mulige behandlingsstrategier inkluderer rehabiliteringsøvelser med oppmerksomhet rettet mot mulig feilstilling av patella ("patellar tracking") og styrking av lårmuskelens innside (vastus medialis)^6-7, ising, NSAIDs⁸, teiping eller bruk av knestøtte (ortose) for å påvirke en mulig skjevstilling av patella⁹.

Friksjonssyndrom i iliotibialisbåndet (langdistansekne)

Iliotibialbåndet går fra hofta og fester på utsiden av kneet der det glir frem og tilbake over en utstående del av lårbeinet. Overbelastning fører til små skader i iliotibialbåndet det det gnisser over lårbeinet. Denne belastningsskaden er den vanligste årsaken til smerter på utsiden av kneet hos løpere. Idrettsutøveren opplever skarpe smerter eller brenning på utsiden av kneet under løping, sykling eller turgåing.

Behandlingen omfatter justering av aktiviteten, ising, NSAIDs. Styrkeprogram for hofta (bevegelse ut til siden, abduksjon), tøyningsøvelser for iliotibialbåndet og unntaksvis kortisoninjeksjon^10-11. Syklister kan behøve å endre sykleposisjonen, setehøyden eller pedal-/tåklype-systemet¹².

Om plagene vedvarer på tross av korrekt konservativ behandling, kan det være indikasjon for operasjon. Denne består i å spalte bakre halvdel av iliotibialisbåndet og samtidig fjerne slimposen som ligger her. Prognosen etter et slikt inngrep er god. Ca 90 prosent rapporteres symptomfrie etter 2-4 ukers rehabilitering.

Skinnleggsmerter, medialt tibialt stressyndrom

Tilstanden gir smerter på fremsiden av nedre 2/3 av leggen (langs skinnbeinet) i forbindelse med anstrengelser¹². Årsaken er irritasjon i senefester på forsiden av leggbeinet. Tilstanden kan ha sammenheng med skjevstilling i foten (hyperpronasjon) og kalvbeinthet (valguskne). I milde tilfeller gir tilstanden smerte kun under belastning, mens alvorligere tilfeller kan gi smerte endog i hvile. Det er ømt å ta på i et område på flere centimeter inn mot leggbeinet.

Behandlingen omfatter omlegging av treningen, tøyninger, ising, NSAIDs. I noen tilfeller kan det være nyttig med innleggssåler for å korrigere eventuell feilstilling i foten¹³.

Ved betydelige plager som ikke responderer på langvarig (> 3 mndr) konservativ behandling, kan utøveren tilbys operativ behandling. Dette er en spaltning av muskelkappen (fascien) til den overflatiske og dype bakre muskellosjen. Prognose: 75-80 prosent av pasientene blir symptomfri etter korrekt operativ og postoperativ behandling.

Akillestendinopati

Tilstanden oppstår vanligvis snikende med gradvis økende smerter. I milde tilfeller er symptomene kun tilstede under anstrengelser, mens i alvorligere tilfeller vil smerten påvirke normale daglige aktiviteter. Det er ømt over hælsenen like ovenfor der den fester på hælbenet.

I starten av behandlingen kan man prøve aktivitetsendringer, midlertidig bruk av spesialstøvel i alvorlige tilfeller, løfting av hælen med innleggssåle, forsiktig tøyning, ising og NSAIDs. NB! Ved funn av hyperpronasjon, må denne korrigeres med spesialtilpassede løpesko eller såler. Den mest effektive behandlingen er eksentrisk styrketrening (forlenging av muskelfibrene)^14-16, eventuelt i kombinasjon med sjokkbølgebehandling. Leggmusklene kan styrkes på denne måten ved å bruke en trapp eller kasse som en trår opp og ned på.

I tilfeller der konservativ behandling har liten effekt, kan utøveren tilbys operativ behandling. Denne består i spaltning og løsning av vev fra senen samt fjerning av eventuelt betennelsesvev. Prognose: Ca 85 prosent blir symptomfrie etter rehabilitering som består av styrketrening, tøyninger og balansetrening.

Plantar fasciitis

Dette er en skade på seneplaten på undersiden av foten. Vi antar at skaden skyldes små rifter i denne seneplaten som følge av overbelastning. Idrettsutøveren beskriver hælsmerter eller smerter i fotbuen som ofte er verre først på morgenen eller etter langvarig sitting. Det er ofte ømt når en trykker på utspringet for seneplaten på hælbenet.

Aktuelle tiltak er relativ hvile, strekkeøvelser av fotbuen, ising, NSAIDs, skoinnlegg som gir støtte til fotbuen, og unngåelse av bruk av flate sko eller å gå barfot. Muligens har kortisonsprøyter effekt¹⁷.

Kirurgi med eller uten fjerning av beinspore bør reserveres for pasienter som ikke viser bedring etter mer enn 6-12 måneders konservativ behandling. Operasjonen består i løsning av plantarfascien fra festet til hælbeinet.

Stressbrudd

Stressbrudd er en vanlig og potensielt alvorlig overbelastningsskade i utholdenhetsidretter. Stressbrudd oppstår når beinet utsettes for stadige belastninger, f.eks. under løping. Gjentatte småskader i beinet øker omfanget av skaden, beinreparasjonen klarer ikke å holde tritt med det kontinuerlige mekaniske stresset² og tilslutt brekker beinet. Stressbrudd kan forekomme i bekkenbeinet, lårhalsen, lårbeinet, begge leggbeina, flere av hælbeina og mellomfotsbeina. Stressbrudd skal alltid mistenkes når en utholdenhetsutøver - særlig en løper - angir smerter på et bestemt punkt, og det er ømt når en trykker på dette punktet. Vanlig røntgen er ofte negativt tidlig i forløpet, men scintigrafi og MR gir diagnosen.

I mange tilfeller krever stressbrudd kun relativ hvile og muligens kortvarig bruk av krykker eller en gåstøvel. Alternativ trening (sykling, svømming, styrketrening) i avlastningsperioden er viktig. Utøvere med brudd i mellomfoten kan behandles med stivsålete sandaler eller sko.