-Kroppsøving er ikke et pausefag

- Jeg tror at kroppsøvingsfaget har stor betydning for barn og unges helse, og for framtidig helse, men det er selvfølgelig flere tiltak som må samordnes. I kroppsøvingsfaget skal elevene utvikle kompetanse og forstå sammenhenger mellom kropp, bevegelse og helse. Kroppsøving skal stimulere til livslang bevegelsesglede og til en fysisk aktiv livsstil ut fra egne forutsetninger, sier Reidunn Aarre Matthiessen, seniorrådgiver ved Utdanningsdirektoratet. 

Ett av tre nye tverrfaglige tema i den nye læreplanen er folkehelse og livsmestring. 

- Dette er tema som berører aktuelle samfunnsutfordringer. For kroppsøvingsfaget handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å fremme god fysisk og psykisk helse og ta ansvarlige livsvalg. Elevene får kunnskap og ulike perspektiv på bevegelsesaktiviteter og helse, og de lærer å ta gode valg som er viktige for helsa gjennom livet. Kroppsøving er ikke et "pausefag" fra andre fag. Det er et viktig fag med kompetansemål som er likestilt med andre fag, sier Aarre Matthiessen.

Satser på å øke aktivitetsnivået

Antallet timer barn og unge skal ha kroppsøving er fastsatt til 478 timer på barnetrinnet, 223 timer på ungdomstrinnet, og 56 timer per år i videregående skole.

- Dette har ikke blitt endret i den nye læreplanen. Kroppsøving er et av fagene elevene har gjennom hele skoleperioden - fra førsteklasse og til og med videregående skole. I tillegg kommer fysisk aktivitet i form av FYSAK for barn på 5-7. trinn og valgfagene Fysisk aktivitet og helse og Friluftsliv på ungdomstrinnet. Disse valgfagene skal stimulere til variert og praktisk opplæring, og bidra til livslang bevegelsesglede og aktivitet, sier hun.

Regjeringen har etablert blant annet satsningen Barn og unge i bevegelse som inneholder flere tiltak for å bidra til å øke aktivitetsnivået hos barn i alle aldre. Dette er aktivitet som skal komme i tillegg til kroppsøvingsfaget.

- Lærerne står også fritt til å bruke fysisk aktivitet som en del av undervisningen i andre fag. I koronatiden ser vi at flere har tatt i bruk uteskole. Matematikk, naturfag, og en rekke andre fag kan flyttes utendørs - til skolegården, parker eller skogsområder, sier Aarre Matthiessen.

Usikre funn om konsentrasjon

- Har kroppsøvingstimene noen innvirkning på elevenes konsentrasjon?

- Noen få studier viser sammenhenger mellom konsentrasjon og fysisk aktivitet, men resultatene er ikke entydige. Dette er et komplekst forskningsfelt med litt usikre funn. En samlestudie¹ konkluderer med at når forskere finner at fysisk aktivitet har effekt på konsentrasjonen, kan resultatene like gjerne henge sammen med omgivelser eller andre faktorer, sier hun.

- Hva skal til for at kroppsøving skal engasjere så mange som mulig?

- Det er viktig at elevene får medvirke i egen læring. Dette blir det fokusert på i den nye læreplanen. Elevene skal blant annet kunne utforske og gjennomføre aktiviteter ut ifra egne interesser og forutsetninger. Det er et bevisst valg for å engasjere så mange som mulig. Å ivareta det sosiale er viktig for å engasjere, og for læring. Vi vet også at elevene lærer mer i fagene når lærerne har fagkompetanse. Da legges det bedre til rette for alle elever, sier Aarre Matthiessen.

Utfordringer under pandemien

- Hvordan har koronapandemien påvirket kroppsøvingsfaget?

- Det har selvfølgelig vært veldig utfordrende. Elevene har måttet være mer selvstendige og jobbe mer individuelt når skolene har vært stengt. I kroppsøvingsfaget er deltagelse og samspill viktig og det er utfordrende å få til når elevene ikke er samlet. Det har derfor vært vanskelig å følge opp alle deler av faget, for eksempel samspill, løse oppgaver i et læringsfellesskap og inkludere alle. Muligheten til å følge med på elevenes læring og kompetanse ble også mer begrenset som grunnlag for å sette standpunktkarakter. Men mange lærere har vært veldig flinke med å tilrettelegge for alternative undervisningsopplegg i nærmiljøet og bruk av apper, filmopptak og logg. Nå som elevene er tilbake på skolen, har veldig mange flyttet deler av undervisningen utendørs. Vi håper at ting etterhvert normaliserer seg og at vi kan gå tilbake til ordinær undervisning.

Les også om smittevernstiltak i kroppsøvingsfaget

Har tatt i bruk nye metoder

- Hvordan har elevene opplevd de alternative undervisningsoppleggene i kroppsøving?

- Vi vet at det er delte meninger om det. Noen har trivdes godt med opplæring hjemmefra. Andre synes det har vært utfordrende. Lærere har brukt ulike Facebookgrupper til å dele erfaringer med utendørsopplegg og slik skapt et fellesskap om hvordan de kan løse situasjonen på en best mulig måte, sier Aarre Matthiessen.

- Av det jeg ser i Facebookgruppene for kroppsøvingslærere og andre fora er jeg imponert over mange gode og kreative løsninger, men jeg ser helt klart at det er utfordrende å tenke nytt med opplæring i kroppsøving hjemme. Mange har tatt i bruk metoder som kan være aktuelle å bruke siden - med nye læringsarenaer og apper.

Mange lærere mangler formell kompetanse

- Hva slags status har kroppsøving sammenlignet med andre fag?

- Det er et fag elevene har gjennom hele skoleløpet. Vi vet at rundt halvparten av lærerne som underviser i de praktiske og estetiske fagene (kroppsøving, musikk, kunst og håndverk og mat og helse) mangler formell kompetanse i fagene. En undersøkelse gjennomført av Statistisk sentralbyrå viser at andelen lærere med formell kompetanse øker med trinnene, og eldre lærere har i større grad formell kompetanse i praktiske og estetiske fag enn yngre lærere. Det innebærer at situasjonen kan forverres ytterligere over tid når de eldre lærerne slutter. Strategien for praktiske og estetiske fag består blant annet av tiltak for å styrke status og viktighet av fagene, og styrke fagene i lærerutdanningen. 

Her kan du lese regjeringens strategi for praktiske og estetiske fag

- Jeg er selv kroppsøvingslærer. Det er et viktig fag som krever kompetanse for å tilrettelegge best mulig for alle. Gjør man det, kan alle utfordres og mestre ut ifra sine egne forutsetninger, sier Aarre Matthiessen.