Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Kondisjonstrening skaper flest utfordringer

Illustrasjonsfoto: ColourboxIllustrasjonsfoto: Colourbox

I følge The American College of Sports Medicine er kondisjonstrening den treningsformen som skaper flest utfordringer for skrøpelige eldre. Gangvansker, hjerte- og karsykdom, leddbetennelser, skjelettproblemer, demens, synsproblemer og urinlekkasje er bare noen av tilstandene som kan gjøre vanlige anbefalinger om å gå mer, vanskelig eller til og med umulig å gjennomføre.

Annonse

Før du kan gå, er det nødvendig at du klarer å reise deg fra en stol, noe som krever muskelstyrke. I tillegg trenger du god balanse for å kunne gå oppreist. Kondisjonstrening for denne gruppen bør derfor komme i tredje rekke - etter styrketrening og balansetrening. Dessverre er det motsatte ofte vanlig, noe som betyr at de fleste starter med kondisjonstrening.

Vektbærende aktiviteter, som for eksempel det å gå, blir mye lettere for dem som først øker muskelstyrken, stabiliteten i leddene og balansen. Deretter kan du ta sikte på minst tre kondisjonsøkter i uken med en varighet på minst 20 minutter per økt. Da kan du satse på å gå, svømme, være med på vanngymnastikk i gruppe, danse eller lignende.

Høyintensitetstrening er naturlig nok ikke mulig å gjennomføre blant de mest skrøpelige eldre, men dersom du føler for å øke intensiteten, bør du ikke øke tempoet og begynne å jogge, men heller gå mer i trapper, bakker eller danse litt. Har du hjelpemidler som gåstol eller lignende, fortsetter du selvsagt å bruke disse.

Den generelle anbefalingen for kondisjonstrening blant eldre er å trene med en intensitet på 50-85 prosent av det maksimale. Denne intensiteten inkluderer både moderat og energisk kondisjonstrening. Dersom du synes det er vanskelig å finne riktig intensitetsnivå selv, kan du be om hjelp fra for eksempel fysioterapeut eller treningsinstruktør. 

  1. Helsedirektoratet: Statistikk om fysisk aktivitetsnivå og stillesitting helsedirektoratet.no
  2. Nelson ME, Rejeski J, Blair SN et al. Physical Activity and Public Health in Older Adults Recommendation From the American College of Sports Medicine and the American Heart Association. Circulation 2007; 116: 1094-1105. www.ahajournals.org
  3. Helsedirektoratet: Anbefalinger fysisk aktivitet helsedirektoratet.no
  4. Falck RS, Davis JC, Liu-Ambrose T. What is the association between sedentary behaviour and cognitive function? A systematic review.. Br J. Sportsmed 2017; 51 (10): 800-811. www.ncbi.nlm.nih.gov
  5. Hamer M, Lavoie KL, Bacon SL. Taking up physical activity in later life and healthy ageing: the English longitudinal study of ageing.. Br J Sports Med 2014. www.ncbi.nlm.nih.gov
  6. Guozhu Lee P, Jackson EA, Richardson CR. Exercise Prescriptions in Older Adults. Am Fam Physician 2017; 95 (7): 425-432. www.aafp.org
  7. Aoyagi Y., Shephard R.J.. A model to estimate the potential for a physical activity-induced reduction in healthcare costs for the elderly, based on pedometer/accelerometer data from the Nakanojo Study.. Sports Med 2011; 41: 695–708. www.ncbi.nlm.nih.gov
  8. World Health Organization: Physical Activity and Older Adults www.who.int
Annonse
Annonse