Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Rabdomyolyse

Treningspåført rabdomyolyse

Akutt nyresvikt, oversikt

Vil du vite mer

Døden nær etter hard treningsøkt

Treningsråd, generelle

NHI.no

Etter ett års treningsopphold hadde Anders Furulund (28) begynt å trene med vekter igjen. Han startet rolig, med en styrkeøkt i uken og forholdsvis lette vekter. Etter en og en halv måned følte han at det var på tide å ta en skikkelig styrkeøkt.

- Jeg kjørte meg helt ut, med benkpress, markløft og hang-ups. Når jeg ikke klarte flere repitisjoner, trente jeg med negativer. På de siste hang-upsene måtte jeg hjelpe til med bena for å klare mer, sier Furulund.

Treningsøkten gjennomførte han på en lørdag. Neste dag våknet han med uvanlig stive armer. Til tross for mange års treningserfaring, hadde han aldri opplevd noe lignende. Likevel antok han at årsaken måtte være at han var støl etter den harde treningsøkten. Mandagen - to dager etter treningsøkten, hadde armene blitt så stive og hovne at de var låst i 90 graders stilling.

- Jeg måtte ringe til jobben og si at jeg ikke kunne komme. Jeg klarte ikke å bruke armene, sier Furulund.

Neste dag var det enda verre. Han forsøkte å tøye ut, men det hjalp slett ikke.

- Da begynte jeg å bli bekymret. Det var vondt, sier Furulund.

Armene stivnet

Han hadde også lagt merke til at urinen var usannsynlig mørk, men med sin store forkjærlighet for kaffe, antok han at det var årsaken og tenkte ikke videre over det.

- Jeg ringte og bestilte time til en fysioterapeut jeg kjenner. I ettertid har kona mi snakket med en forsker på NTNU, som mener at denne fysioterapeuten sannsynligvis reddet livet mitt, sier Furlund.

Fysioterapeuten ble stille under undersøkelsen. Så ga han beskjed om at han måtte rådføre seg med legene i nabolokalet. Etter å ha forhørt seg litt, kommer han tilbake med en gul lapp.

- Fysioterapeuten ba meg dra rett til fastlegen, og ta med lappen som det sto "Rabdomyolyse?" på. Jeg var heldig og kom inn til fastlegen med en gang. Jeg leverte inn en urinprøve på legekontoret, men hun sendte meg videre til sykehuset før resultatene var kommet tilbake, sier Furulund.

Rabdomyolyse?

Han ble sendt til røntgenavdelingen på nærmeste sykehus.

- Der var det to leger som så på meg. De visste ikke hva det kunne være, men den ene legen ble bekymret da hun så at muskelcellene i armen hadde to farger - en mørk farge og en veldig lys farge, sier Furulund.

Furulund ble sendt videre til Ortopedisk avdeling. Der var det totalt tre leger som så på han.

- De to første legene mente at problemet med armene mine ikke så veldig spesielt ut, og de ville sende meg hjem med Voltaren. En tredje lege kom til og sa at de først måtte ta en CK-prøve. De slet med å finne en blodåre å ta prøven fra, ettersom armene var så hovne. Etter at prøven var tatt, ble jeg sendt hjem med en resept på Voltaren og to ukers sykemelding, sier Furulund.

En CK-prøve måler nivået av kreatinkinase i blodet. Kreatinkinase er et nedbrytningsprodukt fra muskulaturen. Ved større muskelskader måles høye verdier av CK.

Sendt hjem med Voltaren

Han kjøpte med medisinene han hadde fått resept på og dro rett hjem. Der spiste han litt og tok en Voltaren. Han var fortsatt våken da telefonen ringte kl. halv ett om natten.

- Det var fra sykehuset. De lurte på hvor jeg var. Jeg hadde gitt dem telefonnummeret mitt, men det hadde de mistet. For å få tak i meg hadde de tilslutt funnet moren min, og ringt til henne et par minutter før de ringte meg. Hun hadde blitt livredd. Hun fikk beskjed om at jeg måtte legges inn på sykehuset midt på natten, men på grunn av taushetsplikten fikk hun ikke vite hva det gjaldt, sier Furulund.

Han kjørte selv til sykehuset. I ettertid har han fått vite at CK-prøven som ble tatt hadde vært på 150-160 000. Normalverdi er på 4-500. Senere ble han fortalt at CK-verdiene han hadde, var de høyeste de hadde målt ved avdelingen. 

- Vi forsøkte å lete oss frem til Nyreavdelingen, men vi fant den ikke. Til slutt ble vi fulgt dit av en sykepleier fra Akutten. På Nyreavdelingen virket de overrasket da de så meg komme gående sammen med kona mi. De var veldig opptatt av å få meg inn på et rom og starte behandling umiddelbart, sier Furulund.

CK-prøve på 160 000

Prøven hadde vist at han hadde rabdomyolyse. Rabdomyolyse betyr ødeleggelse og vevshenfall av tverrstripet muskulatur, særlig i armer og bein. Innhold fra de døde muskelcellene, særlig proteiner, lekker ut i blodet. Flere av disse proteinene kan påvises i blodprøver, og en vil kunne måle sterkt forhøyede verdier av disse proteinrestene. Denne plutselige og store utskillelsen av "avfall" fra døde muskelceller kan gi fra bagatellmessige til livstruende forandringer i kroppen. En høy CK-verdi viser at det er store mengder nedbrytningsstoff fra muskulatur i blodet. I neste omgang filtreres dette ut i nyrene. Store mengder nedbrytningsstoff kan ”tette igjen” nyrene. Dette kan unngås om du kommer under rask behandling og tilføres store væskemenger slik at nyrene i den mest kritiske fasen ”gjennomspyles”. Om du ikke starter behandling i rett tid, kan dette utvikle seg til 

Les også vår pasientinformasjon om rabdomyolyse.

Behandlingen besto i aggressiv intravenøs væskebehandling - opptil 10-12 liter per dag. Dette er for å spyle ut avfallsstoffer og slik hindre at det plugges igjen.

- Jeg fikk væske intravenøst gjennom begge armene. Det var en rar opplevelse. Først da begynte jeg å forstå alvoret. Men selv i dag er det vanskelig å begripe det. Jeg hadde ikke vondt i magen eller noe sted i nærheten av nyrene, sier Furulund.

Han er veldig fornøyd med behandlingen han fikk da han var innlagt på nyreavdelingen, men veien dit synes han ble kronglete.

- Jeg hadde med lappen som det sto Rabdomyolyse på til fastlegen min, men jeg tenkte ikke på å ta den med videre. Hvorfor skulle jeg som pasient passe på det? Jeg fikk et skriv med fra fastlegen til sykehuset, men jeg vet ikke hva som sto i det, sier Furulund.

- Vanskelig å begripe

Underveis fikk han forklaringer på hva som skulle skje og hvorfor, men i ettertid savner han likevel mer informasjon.

- Jeg hadde med en bærbær PC på sykehuset, så jeg søkte opp informasjon om rabdomyolyse på nettet. Jeg savnet en ordentlig samtale med overlegen. Totalt fikk jeg knapt 15 minutters samtale med han. Blant annet savner jeg mer informasjon om hva jeg kan forvente i ettertid av sykdommen, sier Furulund.

I tre døgn lå han med kateter. 12 dager senere var det fortsatt ubehagelig å tisse. 

- For meg som ikke er vant til å være syk, var det vanskelig å vite om det kunne bety at jeg hadde fått en infeksjon. Jeg oppsøkte fastlegen og fikk vite at det var normalt at det var sårt i en periode. Det er slikt som leger vet, men som er vanskelig for pasienten å vite selv. Blodårene der jeg fikk venflonen, er fortsatt harde og vonde. Det er også slikt som kunne vært greit å få informasjon om før jeg reiste hjem, sier han.

Han understreker at han først og fremst føler seg veldig heldig, og opplevde at han ble tatt godt vare på under behandlingen på nyreavdelingen. 

- Jeg er veldig takknemlig for at det gikk så bra. Jeg har hørt om andre som har hatt rabdomyolyse og som fikk nyresvikt med langt lavere CK-verdier enn jeg hadde, sier han.

Savnet mer informasjon

Han understreker videre at han ikke bruker medisiner (som statiner), rusmidler eller lignende som kunne utløst tilstanden.

- Legene fortalte at de ikke visste sikkert hva som var årsaken til at sykdommen oppsto, men etterhvert har vi blitt enige om at det var fordi jeg startet for hardt med treningen. De finner ingen annen forklaring nå, men jeg skal også inn og ta en muskelvevsprøve for å se om det kan gi noen andre svar, sier Furulund.

Det har nå gått noen uker siden innleggelsen. Han er fortsatt sykemeldt, sliten og slapp.

-Jeg har fått beskjed om å drikke mye, minst fem liter vann om dagen. Det har vært vanskelig, men jeg har klart det, sier han.

Opplevelsen har ikke fratatt han treningsiveren. Nå får han hjelp av fysioterapeuten til å sette opp et treningsprogram der han gradvis skal trene seg opp igjen. Det ser han frem til.

- Jeg merker at jeg har mistet muskler, men jeg bryr meg ikke så mye om å få større og tydeligere muskler. Det viktigste nå er å få økt styrken i armene igjen. Jeg ser frem til å komme meg i form. Nå skal jeg ha en lang periode med rehabiliterende styrketrening, og etter det har jeg forhåpentligvis mange år foran meg som yrkesaktiv, sier Furulund.

Døden nær etter hard treningsøkt

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Vil du vite mer