Bonking

Blodsukkeromsetningen i kroppen

Blodsukkeret, glukose, er sentralt i kroppens energiforbruk og er det viktigste drivstoffet til mennesker og pattedyr.

Mengden av sirkulerende blodsukker er omtrent 4 g, som er mindre enn én prosent av den lagrede mengden karbohydrater hos mennesker. Vedlikehold av blodglukosenivået er høyt prioritert, og konsentrasjonen reguleres gjennom en balansert frigjøring og opptak av organer og vev, hovedsakelig stimulert av hormonene insulin som senker blodsukkeret, og glukagon som øker blodsukkeret, samt muskelbruk.

Skjelettmuskulaturen er hovedstedet for glukoselagring etter et måltid, og det dannes muskelglykogen. Utenom måltid reguleres glukosebalansen av leveren, som lagrer glukose som glykogen, og som ved stimulering kan frigjøre glukose gjennom glykogenolyse. Leveren kan også bruke andre substrater som laktat, fettsyrer, ketonlegemer og aminosyrer til å lage glukose gjennom glukoneogenese.

Skjelettmuskulaturens glukoseopptak kan øke opptil 50 ganger under trening sammenlignet med hvile. For å opprettholde blodsukkernivået under trening, øker også leverens produksjon av glukose. Under trening med lav intensitet reguleres dette først og fremst gjennom en reduksjon i av insulinutskillelsen, som endrer insulin/glukagon-forholdet og påvirker leverens følsomhet for glukagon. Under høyintensiv trening stimuleres leverens glukoseproduksjon av en økning i sirkulerende katekolaminer. Denne responsen ser ut til å være mer betydelig hos utøvere i utholdenhetsidretter enn blant utrente.

Under anstrengende trening gjennomgår kroppen betydelige metabolske endringer for å møte det økte energibehovet. Til å begynne med brytes muskelglykogen ned for drivstoff, og etter hvert som treningen fortsetter, bruker kroppen også fett og i mindre grad protein som energikilder. Leveren og muskulaturen spiller en avgjørende rolle for å opprettholde blodsukkernivået og frigjøre fettsyrer.

Fett lagret i fettvev og muskelceller brytes ned til fettsyrer og glyserol gjennom en prosess som kalles lipolyse. De frigjorte fettsyrene transporteres til muskelceller og deretter inn i mitokondriene, cellens kraftverk, hvor de oksideres, noe som fører til frigjøring av ATP (energi).

I utholdenhetsidretter er fettforbrenning avgjørende for vedvarende energiproduksjon og forsinke tretthet. Det innebærer å bruke lagret fett og diettfett som drivstoff, spare begrensede glykogenlagre og forbedre den generelle utholdenhetsytelsen. Utholdenhetstrening forbedrer kroppens evne til å oksidere fett, spesielt ved lavere intensiteter, ved å øke mitokondriell tetthet og kapasiteten til fettsyretransport.