Leddgikt: - Bør trene hardt og effektivt

- I utgangspunktet kan en person med revmatisme trene akkurat som andre mennesker. Like intensivt og like ofte. En person med leddgikt er derfor like trenbar som alle andre. Man må ta noen forhåndsregler, du må kjenne etter hvordan du har det, men det må alle, sier Håvard Haglo, fysioterapeut og treningsfysiolog (PhD) ved Treningsklinikken i Trondheim.

I regi av Helse Midt-Norge tilbyr Treningsklinikken rehabilitering av hjertesykdom, lungesykdom, kreftsykdom, nevrologisk sykdom, fedme eller revmatisk sykdom.

Les også: Dette er leddgikt

Leddgikt og trening

Leddgikt, eller revmatoid artritt (RA), er en kronisk, livslang leddsykdom av ukjent årsak. Den angriper først og fremst de små leddene i fingre og tær, men den kan med tiden også angripe større ledd. Sykdommen kan også gi forandringer utenfor leddene.

En person med leddgikt, vil kanskje oppleve at regelmessig fysisk aktivitet i hverdagen vil gi bedre muskelfunksjon og økt livskvalitet.

- Har du leddgikt, er du ikke en revmatiker. Du er en person som har leddgikt. Og er du en person, kan du trene som en person. Du kan som regel trene like intensivt og like ofte som andre, sier Haglo.

I forbindelse med rehabilitering av pasienter med revmatisme, gjennomfører Treningsklinikken et rehabiliteringsprogram som består av to ukentlige økter i ti uker.

Treningen Haglo anbefaler er intensiv intervalltrening etter 4 ganger 4– prinsippet. Etterfulgt av intensiv styrketrening – også her fire repetisjoner og fire serier.
- Intensiteten på intervallene bør ligge på 85 til 95 prosent av makspuls.

- Det er hardt, men det skal ikke være hardere enn at man skal kunne gå/løpe ett minutt til etter siste drag. Belastningen i styrketreningen bør være så tung at man kun får til å løfte vekten fire ganger. Dette tilsvarer ~90 prosent av vekten man maksimalt klarer å løfte en gang, sier Haglo

Dokumentert effekt

- Er hardtrening hos denne pasientgruppen en ny tankegang innen behandling av revmatisme?

- At intensiv trening har god effekt på denne gruppen pasienter er godt dokumentert, men det er relativt nytt. De første studiene om intervalltrening på leddgikt kom etter 2010 og vi dokumenterte for første gang i 2022 at maksimal styrketrening var god behandling også for pasienter med inflammatorisk revmatisk sykom. Disse studiene viser at treningen har god effekt, gir bedre funksjon og at det er trygt og nødvendig.

Forskningen viser altså at treningen ikke forverrer smertene– men heller reduserer smerter, kan forbedre utmattelse/fatigue og generelt bedrer livskvalitet. Det er også vist at sykdomsaktivitet og betennelsesmarkører holder seg uendret eller bedres etter en periode med trening.

I tillegg viser studier at effektiv utholdenhetstrening i form av intervalltrening tolereres og har resultert i bedre hjerte- og karhelse i denne pasientgruppen.

- Blir pasienter som kommer til deg, overrasket over intensiteten på treninga?

- Det kommer an på hvilke erfaringer de har. De fleste blir glade. De synes det er befriende at de får lov til å trene på denne måten, at de blir sett på som et friskt og normalt menneske. Noen blir faktisk litt irritert over hvor enkelt det er og at de ikke har fått beskjed om dette tidligere, forteller Haglo.

- Men enkelte - ofte eldre pasienter - som har lang fartstid i helsevesenet og kanskje blitt behandlet med forsiktighet på grunn av sykdommen, kan bli overrasket. Noen har gjerne hatt helseopphold i utlandet og fått høre at aktiviteten må ha lav belastning med mange repetisjoner. Noen blir også redde for å gjøre sykdommen verre – at de heller bensin på bålet ved å trene hardt, sier han.

Haglo tror denne frykten ofte bunner i misforståelser.

- Hvis de skal beskrive hva intervalltrening er, tenker de på en langrennsløper som stuper over mål. De tenker på ekstrem hard trening til total utmattelse. Derfor fyller vi på med kunnskap underveis. Under rehabilitering får pasientene to timer undervisning hver dag, og trening der vi følger dem opp.

- Vi bruker de første øktene på å få pasienten i gang. Du skal være sliten, men dette er ikke trening til utmattelse. Vi justerer opp dosen etterhvert og finner til slutt riktig intensitet, forklarer Haglo.

Helsegevinst

- Hvorfor må treninga være så hard?
- Fysisk inaktivitet er en utfordring i samfunnet og ble faktisk beskrevet som en global pandemi allerede i 2012. Motstykket til inaktivitet er trening. Trening er medisin mot inaktivitet. Trener vi med høy intensitet, vet vi hva vi får. Å si at all trening er bedre enn ingen ting er en sannhet med modifikasjoner, all trening gir ikke samme resultat. Det er urettferdig ovenfor pasientene å ikke tilby de den mest effektive treningsbehandlingen (medisinen) vi har tilgjengelig.

Er du i risikosonen for hjerte- og karsykdom er ikke rolige turer nok. Den lille fremgangen dette gir, stopper etter kort tid. Da trengs det høy intensitet. Lignende ser man at styrketrening med høy intensitet er fremragende til å ikke bare bidra til
muskelstyrke, men også økt kvalitet av nervesignaler, hurtig kraftproduksjon (som er viktig for reaksjonsevne og balanse), og ikke minst beintetthet, sier Haglo.

- Vi mener at med to effektive treninger i uka vil de aller fleste få framgang i ganske lang tid. En treningsøkt bestående av 4x4 intervalløkt og 3 styrkeøvelser, f.eks. beinpress, brystpress og sittende roing varer totalt ca. 1 time og det er en investering i egen helse man bør kunne prioritere. Men hvis du synes gange eller løping er kjedelig og spinning gøy, kan du selvfølgelig trene spinningintervaller. Du kan også ta fem repetisjoner i stedet for fire - det er treningsprinsippene som er viktige, avslutter Haglo.