Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Fødselsskade, lukkemuskel: Behandling

Når det foreligger skade på lukkemuskelen, er det avgjørende at skaden blir reparert korrekt. Det innebærer at legen foretar en grundig undersøkelse for å klargjøre omfanget av skaden. Deretter gjøres en trinnvis reparasjon av skaden ved å sy sammen de skadete delene. Ved større skader (grad tre og fire) må operasjonen utføres på en operasjonsstue og eventuelt i narkose.

Annonse

De første 14 dagene etter operasjonen anbefales Laktulose for å sikre myk avføring og for å unngå et sterkt press mot lukkemuskelen ved toalettbesøk. Noe som innebærer risiko for at det kan revne på nytt. I tillegg får du et kombinert smertestillende og betennelsesdempende middel (NSAID). Alle bør henvises til bekkenbunnstrening hos fysioterapeut for å kunne bedre mulighet for kontinens. I tillegg bør alle få informasjonsskriv om skaden og videre oppfølging.

Alle kvinner som har gjennomgått en perinealrift grad tre eller fire (skade av perineum som involverer endetarmsmuskulatur), bør tilbys en kontroll etter seks til tolv måneder hos gynekolog ved fødeavdelingen. Hvis kvinnen har symptomer på svekket anal lukkemuskel, bør hun utredes videre med ultralyd, eventuelt at hun henvises direkte til kirurg med ekspertise på slike inngrep. Dersom det oppstår problemer med lekkasje av avføring før den planlagte kontrollen på sykehuset, er det viktig å si ifra til fastlegen/gynekolog om dette. 

Alle, uavhengig av skade, bør oppfordres til å ta kontakt med lege ved symptomer på analinkontinens. 

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Perinealruptur og sfinkterskade ved vaginal forløsning . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Laine K et al. Perinealskade og anal sfinkterskade ved fødsel (2025). Veileder i fødselshjelp. Oslo: Norsk gynekologisk forening; sist oppdatert 04.06.2025. Siden besøkt 26.08.2025 metodebok.no
  2. Macedo MD, Risløkken J, Halle T, et al. Occurrence and risk factors for second-degree perineal tears: A prospective cohort study using a detailed classification system. Birth. 2024 Sep;51(3):602-611. PMID: 38305584 PubMed
  3. Berg MR, Sahlin Y. Follow-up of postpartum anal sphincter injuries. Tidsskr Nor Laegeforen. 2020 Jan 20;140(2). tidsskriftet.no
  4. Hals E, Oian P, Pirhonen T, et al. A multicenter interventional program to reduce the incidence of anal sphincter tears. Obstet Gynecol 2010; 116: 901-8. PubMed
  5. Chill HH, Lipschuetz M, Atias E et al. Obstetric anal sphincter injury in adolescent mothers. BMC Pregnancy Childbirth. 2021 Aug 18;21(1):564. PMID: 34407794 PubMed
  6. Bols EM, Hendriks EJ, Berghmans BC, et al. A systematic review of etiological factors for postpartum fecal incontinence. Acta Obstet Gynecol Scand 2010; 89:302. PubMed
  7. Mathé M, Valancogne G, Atallah A, et al. Early pelvic floor muscle training after obstetrical anal sphincter injuries for the reduction of anal incontinence. Eur J Obstet Gynecol Reprod Biol. 2016 Apr;199:201-6. PMID: 26963793 PubMed
  8. Aasheim V, Nilsen ABV, Reinar LM, Lukasse M. Perineal techniques during the second stage of labour for reducing perineal trauma. Cochrane Database of Systematic Reviews 2017, Issue 6. Art. No.: CD006672. DOI: 10.1002/14651858.CD006672.pub3. Accessed 27 April 2022. The Cochrane Library
  9. Berg MR, Sahlin Y. Anal incontinence and unrecognized anal sphincter injuries after vaginal delivery- a cross-sectional study in Norway. BMC Womens Health. 2020 Jun 22;20(1):131. PMID: 32571291 PubMed
  10. Okeahialam NA, Taithongchai A, Thakar R, Sultan AH. The incidence of anal incontinence following obstetric anal sphincter injury graded using the Sultan classification: a network meta-analysis. Am J Obstet Gynecol. 2023 Jun;228(6):675-688.e13. PMID: 36379266 PubMed
  11. Norderval S, Nsubuga D, Bjelke C, Frasunek J, Myklebust I, Vonen B. Anal incontinence after obstetric sphincter tears: incidence in a Norwegian county. Acta Obstet Gynecol Scand. 2004 Oct;83(10):989-94. PMID: 15453900 PubMed
  12. Gommesen D, Hjorth S, Nohr EA, et al. Obstetric Perineal Tears, Birth Characteristics and the Association with Urinary Incontinence Among Primiparous Women 12 Months Postpartum: A Prospective Cohort Study. Int Urogynecol J. 2024 Oct;35(10):2033-2044. Epub 2024 Sep 16. PMID: 39284971 PubMed
  13. Lindqvist M, Persson M, Nilsson M, et al. 'A worse nightmare than expected' - a Swedish qualitative study of women's experiences two months after obstetric anal sphincter muscle injury. Midwifery. 2018 Jun;61:22-28. PMID: 29524772 PubMed
  14. Baumann S, Staudt A, Horesh D, et al. Perineal tear and childbirth-related posttraumatic stress: A prospective cohort study. Acta Psychiatr Scand. 2024 Nov;150(5):446-457. PMID: 37550260 PubMed
  15. Scheer I, Thakar R, Sultan AH. Mode of delivery after previous obstetric anal sphincter injuries (OASIS)--a reappraisal? Int Urogynecol J Pelvic Floor Dysfunct 2009;20(9):1095-1101. PubMed
  16. Baghestan E, Irgens LM, Bordahl PE, Rasmussen S. Risk of recurrence and subsequent delivery after obstetric anal sphincter injuries. BJOG 2012;119(1):62-69. PubMed
  17. Webb SS, Yates D, Manresa M et al. Impact of subsequent birth and delivery mode for women with previous OASIS: systematic review and meta-analysis. Int Urogynecol J. 2017 Apr;28(4):507-514. Epub 2016 Dec 26. PMID: 28025682 PubMed
Annonse
Annonse