Diagnosen

De aller fleste tilfellene av fosterdød merkes av mor ved at fosterbevegelsene er opphørt. Dersom fosterbevegelsene er borte, anbefales kontakt med lege/jordmor eller fødeavdeling. Diagnosen bekreftes ved ultralyd-undersøkelse. Fødsel av det døde barnet skjer i de fleste tilfeller med såkalt hinnerivning, og riestimulerende medisiner.

Etter at et barn har dødd i livmoren, bør det gjøres en grundig legeundersøkelse for å se etter faktorer som kan gi en forklaring, og som man eventuelt kan påvirke i senere svangerskap.

Under en samtale vil en forsøke å kartlegge uvanlige tegn i svangerskapet. Var det på noe tidspunkt noen hendelser eller akutte sykdommer, eventuelle utenlandsopphold, eventuelt medikamentbruk i svangerskapet. Røyke- og drikkevaner vil også bli kartlagt.

Alle anbefales obduksjon av barnet. Dette er den metoden hvor man oftest kan påvise årsaker eller medvirkende faktorer til dødsfallet. I forbindelse med sykehusoppholdet tas det også prøver fra fostervann og morkake, og det tas bakterie/virus-prøver av mor. I tillegg vil det også bli tatt en rekke blodprøver av mor for å utrede eventuell underliggende sykdom.