Spontanabort: Behandling

Det er ingen tiltak som kan forhindre en pågående abort. Sengeleie er ikke vist å bedre prognosen. Heller ikke medikamentelle tiltak har vist seg å minske risikoen. Kvinner som spontanaborterer før åtte fullgåtte uker trenger sjelden behandling utover støtte og informasjon. Situasjoner som krever raske tiltak er ved mistanke om svangerskap utenfor livmoren, ved alvorlig blødning eller infeksjon.

Dersom fosteret er dødt, og blødningene fortsetter, så er dette et tegn på at det fortsatt befinner seg graviditetsrester inne i livmoren. Dette kalles inkomplett abort. I slike tilfeller, dersom magesmerter og blødning er milde, anbefales oftest kun avventende observasjon i 1-2 uker. 

Dersom aborten tross avventing allikevel ikke er fullstendig, må medisinsk eller kirurgisk behandling igangsettes. En stikkpille i skjeden med midlet misoprostol kan bidra til at livmoren tømmer seg for graviditetsrester. Dette er førstevalg ved medisinsk behandling av spontanabort. Kirurgisk fjerning av svangerskapsrester fra livmoren er blant annet aktuelt når det er viktig med rask behandling.

Det er viktig å få fjernet alle rester av graviditeten fra livmoren. Gjenværende rester kan føre til langtrukken blødning. Ubehandlet kan rester etter graviditeten påvirke kroppens koagulasjonssystem og føre til ukontrollert blodlevring, som er en mulig komplikasjon til en spontanabort. Ved å fjerne svangerskapsrester inne i livmoren minskes også faren for infeksjoner. 

Alle rhesus negative kvinner som mottar kirurgisk behandling for spontanabort og alle som spontanaborterer etter svangerskapsuke 12, tilbys vaksine (forebyggende behandling) med anti-D gammaglobulin. Vaksinen gis så snart som mulig og innen 72 timer.