Helsefordeler ved høyt inntak av melk er ikke fastslått

Helsefordeler ved høyt inntak av melk er ikke fastslått, og det er knyttet bekymring til risikoen for mulige uheldige helseutfall, skriver forfatterne av en oversiktsartikkel om melk og helse som ble publisert i New England Journal of Medicine i februar 2020¹.

Oversiktsartikkelen er publisert på et tidspunkt der amerikanske myndigheter gjennomgår offentlige kostråd.

Helsedirektoratets kostråd anbefaler at vi lar magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet.

I oversiktsartikkelen har forfatterne sett på hva slags innvirkning melk har på en rekke områder innen helse, deriblant ernæring, forebygging av beinbrudd, kreft, og hjertesykdom.

Les også: Den beste dietten er individuelt tilpasset

Sentralt i tradisjonelt vestlig kosthold

Melkeprodukter er sentrale i tradisjonelt vestlig kosthold. Særlig vektlegges betydningen av melk som kilde til kalsium og vitamin D. Men ifølge forfatterne av oversiktsartikkelen mangler dokumentasjon på helsefordeler ved et høyt inntak av melk.

Ettersom den naturlige funksjonen til melk er å gi næring til og fremme veksten til unge dyr, inneholder melk essensielle næringsstoffer og flere anabolske hormoner (veksthormoner). At melkekyr stort sett er drektige, øker også nivåene av progesteron, østrogen og andre hormoner.

Hos barn som ikke får morsmelk, kan kumelk, for eksempel i form av morsmelkerstatning, være en viktig kilde til næring, men normal vekst og utvikling kan også oppnås uten melkeprodukter. Forutsetningen da er at et kosthold av god kvalitet - inkludert B12-tilskudd i kosthold med få animalske produkter, samt tilskudd av vitamin D.

Les også: NHI spør eksperten: Vitamin D

Økt vekst kan gi fordeler og ulemper

Selv med et kosthold som er tilstrekkelig næringsrikt uten melk, vil et tillegg av melkeprodukter fremme veksthastighet og oppnådd høyde. Det er ikke klart om dette skyldes spesifikke aminosyrer, anabole hormoner eller andre faktorer.

Konsekvensen av økt vekst er sammensatt. Å være høy gir lavere risiko for kardiovaskulær sykdom, men høyere risiko for flere typer kreft, hoftebrudd og blodpropp til lungene.

Et viktig argument for høyt inntak av melk har vært å dekke kroppens behov for kalsium. Paradoksalt nok viser det seg at landene med høyest inntak av melk og kalsium, også har høyest andel hoftebrudd. Totalt sett støtter ikke funn fra forskning at det er en fordel med høyt inntak av melkeprodukter for å forebygge hoftebrudd. 

Hos barn ser man at melkeinntak eller kalsiumtilskudd gir en liten, eller ingen, økning i beinmineraltetthet. Ettersom høyt inntak av melk øker oppnådd høyde, og det å være høy har en sterk sammenheng med risiko for beinbrudd, har studier undersøkt om høyt melkeinntak i ungdomsårene har innvirkning på risiko for hoftebrudd senere i livet. Her fant forfatterne en linjær risikoøkning hos menn - med ni prosent høyere risiko for hoftebrudd siden i livet, per ekstra glass med melk de drakk per dag i ungdomsårene. Man så ingen slik sammenheng hos kvinner.

Les også: Tilskudd med kalsium og vitamin D ser ikke ut til å redusere risikoen for brudd

Melkeprodukter med redusert fett er ikke mer slankende

Metaanalyser har ikke funnet at melkeprodukter gjør det lettere å holde vekten. Unntaket er yoghurt. Yoghurt er en vanlig kilde til probiotika og kan gi helsefordeler på grunn av effekten dette har på bakteriefloraen i tarmen.

Studiene fant heller ikke at fettreduserte melkeprodukter gjorde det lettere å unngå vektøkning, enn melkeprodukter med mer fett.

Melkefett er forbundet med høyere risiko for kardiovaskulær sykdom enn flerumettet eller vegetabilsk fett. Imidlertid, for personer som lever i lavinntektsområder og har mye stivelse i kostholdet, kan et moderat inntak av melkeprodukter derimot redusere risikoen for kardiovaskulær sykdom ved å tilføre viktige næringsstoffer og redusere den glykemiske belastningen.

Les også: Probiotika

Melk er bedre enn rødt kjøtt og sukker - men mindre gunstig enn planteprotein

Ved en sammenligning av de store proteinkildene ga inntak av melkeprodukter lavere dødelighet enn inntak av rødt kjøtt og egg, og høyere dødelighet enn inntak av plantebaserte proteinkilder.

Melkeproduksjon påvirker produksjonen av klimagass, det gir stort forbruk av vann, og det forurenser. Denne innvirkningen er fem til ti ganger større per enhet av protein enn produksjon av soya, annen belgfrukt og de fleste korntyper. Å begrense melkeproduksjonen kan derfor ha en positiv innvirkning på klimaet.

I konklusjonen skriver forfatterne at kumelk inneholder viktige næringsstoffer, men disse kan vi også få fra andre kilder. Inntak av melk ser ikke ut til å ha noen effekt av betydning for vektkontroll, risiko for diabetes, eller hjerte- og karsykdom. Høyt inntak av melkeprodukter øker sannsynligvis risikoen for prostatakreft og muligens livmorkreft, men reduserer risikoen for tykktarmskreft. Effekten melkeprodukter har på helsen avhenger av hva du sammenligner med. Melkeprodukter er bedre for helsen enn bearbeidet rødt kjøtt og sukkerholdig drikke, men er mindre gunstig enn planteprotein.

Effekten inntak av melkeprodukter har på barn er mindre tydelig, ettersom barn har større ernæringsmessige krav for å vokse. Inntak av kumelk fremmer veksthastighet og større oppnådd høyde - noe som gir både risiko og fordeler. 

Hos befolkningsgrupper med tilgang til god næring kan høyt inntak av melkeprodukter øke risikoen for beinbrudd senere i livet (knyttet til økt høydevekst). Sammenhengen mellom økt høyde og risiko for kreft, er også en bekymring. Amerikanske kostråd om å øke inntaket av melkeprodukter til tre eller flere porsjoner om dagen, ser ikke ut til å være berettiget. Optimalt melkeinntak for en person avhenger av den totale kvaliteten på kostholdet, skriver forfatterne.

Lite sannsynlig at høyt melkeinntak gir fordeler

Ved god kvalitet på kostholdet er det lite sannsynlig at et høyt melkeinntak vil gi flere fordeler - samtidig som skadevirkninger er mulige.

Ved lavt inntak av melk, er det særlig kalsium og vitamin D man er bekymret for. Begge deler kan man få fra andre kilder, uten de potensielt negative effektene fra melkeprodukter. Alternative kilder til kalsium er grønnkål, brokkoli, tofu, nøtter, bønner og beriket appelsinjuice. Vitamin D-tilskudd kan gi et tilstrekkelig inntak til en lavere pris enn beriket melk.

I påvente av ytterligere forskning på området bør retningslinjer for melk og melkeprodukter ideelt betegne et akseptabelt inntak, for eksempel null til to porsjoner per dag for voksne, og det bør legges mindre vekt på at lettmelk er å foretrekke fremfor melk med høyere fettinnhold. Forbruk av sukkersøtede melkeprodukter i områder med høy andel overvekt og fedme, bør motvirkes, skriver forfatterne.

Samleanalysen kan settes i sammenheng med at amerikanske myndigheter nå jobber med å revidere sine råd om sunt kosthold. Forfatterne av analysen er altså uenige i at melkeprodukter skal ha en sentral rolle i disse rådene. Det samme konkluderer en annen analyse som ble publisert i Nutrition Reviews i februar 2020². Der konkluderer forfatterne med at amerikanske myndigheter bør gjøre som Canada og droppe melkeprodukter som en egen matvaregruppe. Istedenfor anbefaler de å plassere melkeprodukter i kategorien proteinrik mat, slik at melkeprodukter blir et av mange valg folk kan ta for å dekke proteinbehovet.