Kvalitetssjekk
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Forskningskvalitet
Den forskningsbaserte kunnskapen om sammenheng mellom livsstilsfaktorer og kreftsykdom baserer seg på såkalt epidemiologisk forskning. I dette tilfellet har man identifisert en gruppe på ca. en halv million personer som så har blitt fulgt over ni år. Forskerne har koblet individuelle opplysninger fra spørreskjema som deltakerne i studien har fylt ut, med kreftstatistikk som har identifisert de som utviklet kreft. Redusert forekomst av kreft blant dem som oppgir å spise mye frukt og grønnsaker, eventuelt bestemte typer frukt og grønnsaker, tilskrives så denne faktoren.
Epidemiologiske studier har flere svakheter. Det ene er påliteligheten, sannheten, av de opplysningene deltakerne i studien har gitt i spørreskjemaene. Et annet forhold er at om forskerne i en slik studie oppdager en risikofaktor, eller motsatt en beskyttende faktor, er det ingen garanti for at det er nettopp denne faktoren som er forklaringen. Det kan være andre underliggende forklaringer som er den egentlige årsaken, men som forskerne ikke er i stand til å avsløre. Denne mulige feilkilden heter på fagspråket "confounding".
Den beste måten å finne ut om en gitt faktor beskytter eller øker risikoen for en bestemt sykdom, vil være å gjøre en randomisert, kontrollert studie. Da vil forsøkspersonene bli delt i to grupper, der det er helt tilfeldig hvilken gruppe man havner i (det kalles randomisering). Den ene gruppen blir bedt om å spise for eksempel brokkoli minst 3 dager i uken, mens den andre gruppen (kontrollgruppen) blir bedt om å holde seg unna brokkoli. Så lar man eksperimentet pågå over mange år. På et tidspunkt stanses studien og forskerne sammenligner forekomsten av kreftsykdom i de to gruppene. Da vil man kunne få et sikrere svar på om den aktuelle faktoren (i eksemplet brokkoli) er en reell årsaksfaktor/beskyttende faktor eller ikke.
Selv om randomiserte, kontrollerte studier er gullstandarden for slik forskning, så er det ikke alltid enkelt å gjennomføre slike studier. Lang varighet på studien vil føre til at mange forsøkspersoner dropper ut, av ulike grunner orker de ikke å delta lengre - og det kan påvirke resultatet av studien i høy grad. Det kan også være etiske betenkeligheter. Forskerne kan ha sterk mistanke om at en bestemt risikofaktor har så sterk negativ innvirkning, at de finner det etisk uakseptabelt å gjennomføre en studie der mange mennesker utsettes for et skadelig stoff.
Konklusjonen blir: Selv om epidemiologiske studier ikke gir de sanneste resultatene, så er de vanligvis enklere å gjennomføre og det foreligger sjelden etiske dilemma knyttet til gjennomføringen. For deg som leser, er lærdommen som ellers i livet - "ta funnene fra studien med en liten klype salt", siste ord i saken er nok ikke sagt.
