Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Kreftforebygging med et sunt kosthold

Sunn mat i handlekurven

Sunt kosthold

Frokost

Vil du vite mer

Kan mat påvirke kreftrisiko?

NHI.no

Boffetta P, Couto E, et.al. Fruit and Vegetable Intake and Overall Cancer Risk in the European Prospective Investigation Into Cancer and Nutrition (EPIC). Journal of the National Cancer Institute 2010; : . 

Et høyt inntak av frukt og grønnsaker kan minske risikoen for å få kreft, men effekten er svært liten. Det viser en ny, stor europeisk undersøkelse som er offentliggjort i det videnskapelige tidsskriftet ”'Journal of the National Cancer Institute”

Forskere har fulgt knapt 500 000 europeere gjennom nesten ni år. Vel 30 000 av personene i undersøkelsen fikk konstatert kreft, men det var ikke markant færre krefttilfeller blant de som spiste mye frukt og grønnsaker. 

Ifølge undersøkelsen kan 2.5 prosent av krefttilfellene ha blitt unngått ved å øke inntaket av frukt og grønt. 

Forskerne har justert resultatene for andre faktorer som kan påvirke resultatet, som røyking, alkoholinntak, overvekt, inntak av kjøtt og behandlet kjøtt, mosjon og om kvinner brukte p-piller eller hormonbehandling.

I 1990 anbefalte Verdens Helseorganisasjon alle å spise minst fem porsjoner frukt og grønnsaker om dagen for å forhindre kreft og andre kroniske sykdommer. 

I en leder i det samme tidsskriftet - "Journal of the National Cancer Institute" - skriver professor Walter Willet ved Harvard University at funnene fra denne studien ikke er uventet. Men han skriver også at enkelte stoffer som finnes i noen frukter og grønnsaker, likevel kan ha en viktig, beskyttende effekt. For eksempel tyder forskning på at stoffer i tomater kan redusere risikoen for prostatakreft, mens det er stoffer i brokkoli som kan beskytte mot tarmkreft. 

I tillegg tyder forskning på at et kosthold med frukt og grønnsaker kan beskytte mot for eksempel hjerte- og karsykdommer.

Grønnsaker ser ut til å være rikere på næringsstoffer, og derfor mer gunstig enn frukt. 

Fem om dagen

Selv om koblingen mellom frukt og grønt og redusert risiko for kreft ikke skulle stemme, er det likevel viktig å huske på at et sunt kosthold er med på å redusere overvekt. 

Yinka Ebo jobber ved Cancer Research i Storbritannia. Hun sier til BBC News at det fremdeles er en god idé å spise fem om dagen. 

- Det er mange ting vi kan gjøre for å redusere risikoen for å utvikle kreft, som å la være å røyke, holde en sunn vekt, kutte ned på alkohol, spise sunt og balansert, være fysisk aktive og være ute i solen på en trygg måte, sier hun.

Forebygger fedme

Professor Vinjar Fønnebø ved Nasjonalt forskningssenter for komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) sier til forskningsmagasinet Labyrint at han tror mat generelt sett har mindre med kreft å gjøre enn det mange mener.

- Jeg tror vi tillegger maten en større betydning for kreftutvikling enn den har, sier han.

Fønnebø er epidemiolog og studerer årsak og utbredelse av sykdommer. Han mener det er lite data som viser at det er en sterk generell sammenheng mellom kosthold og kreft. 

- Jeg tror heller det er andre, stabile faktorer i miljøet vårt som har sterkest innvirkning på kreftrisikoen. Faktorer som vi ikke har klart å identifisere ennå, sier han til forskningsmagasinet og understreker at kostholdet vårt har endret seg vesentlig i vestlige land fra 1950 og fram til i dag. Likevel er kreftdødeligheten stabil. 

Fønnebø har selv gjort en studie på Syvendedags adventister på 1990-tallet. Også denne forskningen tyder på at kreft ikke har sterk sammenheng med kosthold: Mange adventister lever sunt. De drikker ikke alkohol, røyker ikke og mange er vegetarianere. 

Fønnebø fant at de som ble adventister tidlig i livet, reduserte sin risiko for hjerte- og karsykdom. Men det var liten forskjell mellom adventister og resten av befolkningen når det gjaldt risikoen for kreft. 

Likevel mener han ikke at vi ubekymret kan spise alle typer mat. 

- Det er lurt å spise sunn mat av andre grunner. For eksempel vet vi at hjerte- og karsykdommer og usunn mat henger sammen. 

Norsk forskning

Den forskningsbaserte kunnskapen om sammenheng mellom livsstilsfaktorer og kreftsykdom baserer seg på såkalt epidemiologisk forskning. I dette tilfellet har man identifisert en gruppe på ca. en halv million personer som så har blitt fulgt over ni år. Forskerne har koblet individuelle opplysninger fra spørreskjema som deltakerne i studien har fylt ut, med kreftstatistikk som har identifisert de som utviklet kreft. Redusert forekomst av kreft blant dem som oppgir å spise mye frukt og grønnsaker, eventuelt bestemte typer frukt og grønnsaker, tilskrives så denne faktoren. 

Epidemiologiske studier har flere svakheter. Det ene er påliteligheten, sannheten, av de opplysningene deltakerne i studien har gitt i spørreskjemaene. Et annet forhold er at om forskerne i en slik studie oppdager en risikofaktor, eller motsatt en beskyttende faktor, er det ingen garanti for at det er nettopp denne faktoren som er forklaringen. Det kan være andre underliggende forklaringer som er den egentlige årsaken, men som forskerne ikke er i stand til å avsløre. Denne mulige feilkilden heter på fagspråket "confounding".

Den beste måten å finne ut om en gitt faktor beskytter eller øker risikoen for en bestemt sykdom, vil være å gjøre en 

. Da vil forsøkspersonene bli delt i to grupper, der det er helt tilfeldig hvilken gruppe man havner i (det kalles randomisering). Den ene gruppen blir bedt om å spise for eksempel brokkoli minst 3 dager i uken, mens den andre gruppen (kontrollgruppen) blir bedt om å holde seg unna brokkoli. Så lar man eksperimentet pågå over mange år. På et tidspunkt stanses studien og forskerne sammenligner forekomsten av kreftsykdom i de to gruppene. Da vil man kunne få et sikrere svar på om den aktuelle faktoren (i eksemplet brokkoli) er en reell årsaksfaktor/beskyttende faktor eller ikke.

Selv om randomiserte, kontrollerte studier er gullstandarden for slik forskning, så er det ikke alltid enkelt å gjennomføre slike studier. Lang varighet på studien vil føre til at mange forsøkspersoner dropper ut, av ulike grunner orker de ikke å delta lengre - og det kan påvirke resultatet av studien i høy grad. Det kan også være etiske betenkeligheter. Forskerne kan ha sterk mistanke om at en bestemt risikofaktor har så sterk negativ innvirkning, at de finner det etisk uakseptabelt å gjennomføre en studie der mange mennesker utsettes for et skadelig stoff.

Konklusjonen blir: Selv om epidemiologiske studier ikke gir de sanneste resultatene, så er de vanligvis enklere å gjennomføre og det foreligger sjelden etiske dilemma knyttet til gjennomføringen. For deg som leser, er lærdommen som ellers i livet - "ta funnene fra studien med en liten klype salt", siste ord i saken er nok ikke sagt.

Kan mat påvirke kreftrisiko?: Fem om dagen

Vil du vite mer