Kvinner på middelhavsdiett får bedre helse: Mindre betennelse og fedme

Forfatterne forsøkte å finne ut hvorfor denne dietten kan gi en fordel for helsa. 

De så på biologiske mekanismer som kan forklare dette, og analyserte omtrent 40 biomarkører som representerte ulike biologiske muligheter og kliniske risikofaktorer.

Biomarkører for metabolisme og inflammasjon var viktigst, etterfulgt av triglyseridrike lipoproteiner, fett og insulinresistens.

Shafgat Ahmad er førsteamanuensis i epidemiologi ved Uppsala universitet i Sverige og har ledet studien.

Han sier at denne forskningen har mye å bety for folkehelsa.

- Selv beskjedne endringer i etablerte risikofaktorer for metabolske sykdommer kan gi betydelige langsiktige fordeler ved å følge en middelhavsdiett, sier Ahmad.

Forfatterne bemerker også at ettersom begrepet middelhavsdiett har blitt populært, har dietten blitt tilpasset til forskjellige land og kulturer.

- Folkehelsepolitikken bør fremme de sunne kostholdsegenskapene til dietten og bør motvirke usunne tilpasninger, sier Mora til Harvard Gazette. 

Forfatterne bemerker både noen svakheter og styrker ved studien: 

Svakheter er mangelfullt aldersspenn: deltagerne var enten middelaldrende eller eldre, godt utdannet og hvite. Studien baserte seg på spørreskjemaer der for eksempel høyde, vekt og blodtrykk skulle rapporteres selv. Men studiens styrker er at det er en stor studie med mange deltagere og at oppfølgingstida er lang.