Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Middelhavsdiett kobles til redusert brystkreftrisiko

NHI.no

Toledo E, Salas-Salvadó, et.al. Mediterranean Diet and Invasive Breast Cancer Risk Among Women at High Cardiovascular Risk in the PREDIMED Trial. JAMA Intern Med 2015. DOI:10.1001/jamainternmed.2015.4838 

Van den Brandt P, Schulpen M. Mediterranean diet adherence and risk of postmenopausal breast cancer: results of a cohort study and meta-analysis. IJC 2017. 

Med middelhavsdietten menes kostholdet som er vanlig i landene rundt Middelhavet, og som består av mye frukt og grønnsaker, fullkorn brød og korn, nøtter, belgfrukter (erter, bønner og linser), frø og fisk. Det inneholder i tillegg lite mettet fett fra meieriprodukter og rødt kjøtt.

Flere studier viser at et kosthold med mye middelhavsmat reduserer risikoen for brystkreft.

Det gjør også en studie som nylig er publisert i International Journal of Cancer.

Forskerne samlet informasjon om kostholdet til 2000 kvinner som utviklet brystkreft, med tilsvarende antall kvinner som ikke utvikler brystkreft.

De fant ut at kvinner som hadde et kosthold nært opp mot middelhavsdietten, hadde 40 prosent mindre risiko for å utvikle en bestemt type brystkreft: HER negativ.

Det er imidlertid flere svakheter ved studien: det er mange faktorer som bidrar til risiko, og det er vanskelig å si om middelhavsdietten står for den reduserte risikoen alene.

Men også en randomisert studie publisert i tidsskriftet JAMA i 2015 viser gode resultater med tanke på brystkreft og middelhavsdiett.

I denne studien har forskerne del 4152 kvinnelige deltagere inn i tre grupper. Den ene gruppen spiste middelhavsmat supplert med extra virgin olivenolje. Den andre spiste den samme dietten, men supplerte med nøtter, mens den tredje var en kontrollgruppe.

Forskerne fulgte kvinnene i nesten fem år og kontrollerte for en rekke variabler, som alder, røyking, BMI, familiehistorie med kreft og fysisk aktivitet. 35 av kvinnene utviklet brystkreft.

Sammenlignet med kontrollgruppen, hadde gruppen som supplerte kostholdet med extra virgin olivenolje 68 prosent lavere risiko for brystkreft. Det var også en lavere risiko blant de som spiste nøtter, men reduksjonen var ikke statistisk signifikant.

Til NY Times, sier en av forfatterne bak studien, at de vanligvis ikke gjør kliniske studier med ernæring, og at dette er den første studien som viser at en viss type diett kan redusere risikoen for å få brystkreft.

Forfatterne skriver innledningsvis at brystkreft er den type kreft som rammer kvinner oftest, og forekomsten har økt med mer enn 20 prosent siden 2008. Tidligere observasjonsstudier har allerede antydet at middelhavsdietten kan redusere risikoen for brystkreft

Olivenolje mot brystkreft

Middelahavsdietten er ikke en fettfattig diett, men fettet kommer i liten grad fra mettede kilder som smør, fett kjøtt, bakverk eller meierifett. Den er rik på enumettet fett - som er hjertesunt (olivenolje og nøtter), og en god kilde til omega 3 fettsyrer (sjømat, spesielt fet fisk).

Ønsker du å spise middelhavsmat, må du spise mye av dette:

Frukt og grønnsaker - fersk, frossen, hermetisert eller tørket. Minst fem porsjoner hver dag - mer hvis du kan, og helst et bredt utvalg. Dette er matvarer rike på essensielle næringsstoffer som har lavt kalorinivå.

Stivelsesholdige matvarer som brød, nudler, ris, pasta. Fullkornvariantene har generelt et høyere fiberinnhold - dette er også bra for fordøyelsen.

Fisk. Hvit fisk inneholder lite fett og kalorier, og er gunstig om man skal gå ned i vekt. Fett inneholder essensielle omega-3 fettsyrer og vitamin D.

Nøtter og nøttepålegg - usaltede varianter. Nøtter er rike på enumettet fett. Prøv å spise 30-35 gram (en håndfull) hver dag.

Bruk oljer rike på enumettet fett, som oliven- og rapsolje.

Tips til en hverdag med middelhavsmat

Tipsene under er hentet fra Mayo Clinic og er noen råd om hvordan en kan komme i gang med middelhavsdietten:

Spis grønnsaker og frukt - og bytt til hele korn. Både frukt og grønnsaker kan gjerne være så lite behandlet som mulig - frisk er best. Inkluder grønnsaker og frukt i hvert måltid, og spis det som snacks også. Bytt til helkornbrød og frokostblandinger, og spis mer fullkorns pastaprodukter. Ha alltid en gulrot, et eple eller banan for hånden om du er småsulten. Lag en fruktsalat - da får du i deg et utvalg av sunn frukt.

Nøtter og frø er gode kilder til fiber, protein og sunt fett. Ha mandler, cashewnøtter, pistasjenøtter og valnøtter for hånden hvis du trenger en kjapp matbit. Velg naturlig peanøttsmør (ikke den typen som er tilsatt fett og salt). Har du prøvd å bruke tahini (most sesamfrø) på brødskiva?

Bruk olivenolje eller rapsolje som en sunn erstatning for smør eller margarin. Hell noen dråper over grønnsakene. Prøv med litt olivenolje, hvitløk og vårløk for å smaktilsette pastaen. Eller dypp brødet i en god olivenolje - som et alternativ til smør. Tahini kan også være et alternativ til smør.

Bruk heller urter og krydder når du skal smakstilsette maten - i stedet for salt og fett.

Spis fisk minst to ganger i uken. Tunfisk, laks, ørret, makrell og sild er sunne valg. Å grille eller bake fisken er godt - og enkelt. Unngå å panere eller steke fisken.

Begrens rødt kjøtt til et par ganger i måneden. Skal du spise rødt kjøtt, velg magre varianter. Pølser og bacon og annet bearbeidet kjøtt inneholder mye fett.

Velg magre meieriprodukter: Bytt til skummet melk, fettfri yoghurt og fettfattig ost.