Informasjon

Metabolsk syndrom

Metabolsk syndrom er ingen sykdom, men det er en samling av forstyrrelser i kroppens omsetting av næringsstoffer (metabolismen) som øker risiko for sykdom.

Illustrasjonsfoto

Hopp til innhold

Metabolsk syndrom inkluderer forandringer som høyt blodtrykk, høye insulinverdier, overvekt og høye kolesterolverdier. Disse forstyrrelsene øker risikoen for at du kan utvikle diabetes, hjertesykdom (angina eller hjerteinfarkt), trange pulsårer i bena eller hjerneslag.

Hver av forstyrrelsene er i seg selv en risikofaktor for andre sykdommer. Opptrer de i kombinasjon (som et syndrom) imidlertid, kan disse forstyrrelsene i betydelig grad øke din risiko for å utvikle sykdommer som faktisk er livstruende.

Metabolsk syndrom er en vanlig tilstand og forekomsten øker. Derfor er dette et av de områdene av medisinen som vies stor oppmerksomhet. Det positive med det metabolske syndrom er at det går an å stanse utviklingen gjennom livsstilsråd. På den måten kan man forsinke eller unngå utvikling av de beskrevne sykdommene.

Symptomer og tegn

Å ha metabolsk syndrom betyr at du har flere samtidige forstyrrelser i metabolismen. Den grunnleggende feilen er nedsatt toleranse for sukker (glukose), diabetes eller økt insulinresistens (mer om det nedenfor). Insulin er det hormonet som regulerer blodsukkeret i kroppen, og ved denne tilstanden virker ikke insulinet slik det skal. Det betyr at blodsukkeret ditt kan bli for høyt. I tillegg til svekket effekt av insulin finner man ved metabolsk syndrom to eller flere av følgende tilstander:

  • Overvekt, særlig rundt midjen
  • Kroppsmasseindeks (vekt/høyde x høyde), KMI over 27-30 kg/m2 og/eller økt midjeomkrets (≥ 88 cm hos kvinner, ≥ 102 cm hos menn)
  • Høyt blodtrykk - vanlige grenseverdier er overtrykk på 140 og undertrykk på 90, verdier over dette betegnes høyt blodtrykk.
  • For høye fett- og kolesterolverdier. Dvs. triglycerider over 1,7 mmol/L, lavt HDL-kolesterol (det "gode" kolesterolet, under 1,0 mmol/L hos menn, under 1,3 mmol/L hos kvinner)

Jo flere av disse tilstandene en har, jo større er risikoen for sykdom. En studie har f.eks. vist at menn som har to av disse faktorene, har dobbelt så høy risiko for å få hjerneslag og tre ganger så høy risiko for å få hjertesykdom sammenlignet med dem som har ingen av disse tilstandene. Menn med alle tilstandene har nær fire ganger økt risiko for hjertesykdom eller hjerneslag, og mer enn 24 ganger økt risiko for å få diabetes.

Årsaker

Forskerne mener at den underliggende mekanismen som bidrar til denne samlingen av risikofaktorer er økt motstand mot insulin (insulinresistens). Insulinhormonet lages i bukspyttkjertelen og regulerer mengden blodsukker i kroppen. Hver dag tilføres kroppen en viss mengde sukker gjennom kosten. Insulin er nødvendig for å transportere glukosen inn i kroppens celler, der glukosen brukes som energi eller kraftforsyning slik at cellene og kroppen er i stand til å utføre sine ulike oppgaver.

Hvis kroppen din reagerer dårligere på insulin (insulinresistens) - mindre glukose føres fra blodet og inn i cellene - vil omsettingen av glukose i kroppen bli forstyrret. Kroppen reager på dette med å skille ut stadig mer insulin i et forsøk på å få glukosen inn i cellene. Dette ekstra insulinet hjelper til å opprettholde normale glukoseverdier i blodet ditt for en tid, men til slutt klarer ikke bukspyttkjertelen å øke insulinproduksjonen mer. Som et resultat, vil glukose hope seg opp i blodet, og du har type 2 diabetes. Dette er den vanligste formen for diabetes.

Det metabolske syndrom opptrer med andre ord før man får type 2 diabetes. Samtidig skjer det også andre endringer. Mengden kolesterol og fettstoffer i blodet øker, noe som skader kroppens blodårer, blant annet hjertets kransårer. Høye insulinverdier kan også forstyrre nyrenes evne til å omsette salt, noe som kan øke blodtrykket.

Årsaken til insulinresistens er ikke helt kjent, men det skyldes sannsynligvis en kombinasjon av arvelige og miljømessige faktorer. Forskerne tror at noen mennesker er arvelig disponert for insulinresistens. Men overvekt og fysisk inaktivitet er svært sentrale faktorer.

Andre risikofaktorer

Alder. Forekomsten av metabolsk syndrom øker med alderen. Mens færre enn 10% av personer i 20-årene har metabolsk syndrom, har opptil 40% av dem i 60-årene tilstanden. Dessverre er utviklingen slik at stadig flere unge får metabolsk syndrom på grunn av ugunstig livsførsel - dvs. høyt kaloriinntak, overvekt og liten fysisk aktivitet.

Tilfeller av diabetes i familien. Du har økt risiko for å få metabolsk syndrom hvis det finnes andre i familien med type 2 diabetes, eller du har hatt diabetes under svangerskap.

Andre sykdommer.Urinsyregikt og polycystisk ovariesyndrom (en hormonell forstyrrelse der kvinnekroppen produserer økt mengde mannlige hormoner) er også forbundet med økt risiko for å få metabolsk syndrom.

Når bør du søke medisinsk råd?

Hvis du vet at du har minst én av risikotilstandene i det metabolske syndrom - som høyt blodtrykk, høyt kolesterol eller en "eple-formet" kropp - kan det være at du allerede har syndromet uten å vite det. Snakk med legen din om å få testet de andre komponentene i syndromet og bli enige om en plan for å unngå alvorlig sykdom.

Behandling

Hovedmålet med behandlingen av det metabolske syndrom er å forhindre utvikling av type 2 diabetes, hjertesykdom og hjerneslag. Vanligvis kan det i tidlig fase oppnås ved disiplinert egenbehandling, der du fokuserer på kosthold og mosjon. Legen kan støtte deg i dette arbeidet gjennom regelmessige kontroller av vekt, blodsukker, kolesterol og blodtrykk - for å vise at livsstilsendringene gir resultater.

Etter hvert kan det bli nødvendig å skrive ut medisiner for å bedre kontrollen med enkelte av risikofaktorene. De mest brukte er medisiner mot høyt blodsukker (antidiabetika), høyt blodtrykk (antihypertensiva) og ugunstige fettverdier (statiner). Har du økt utskillelse av protein i urinen, vil såkalte ACE-hemmere og AII-reseptorblokkere være nyttige. Kanskje blir du bekymret over å måtte bruke så mange medisiner. Forskning viser imidlertid at slik behandling sammen med et fornuftig kosthold og regelmessig mosjon gir et bedre og lengre liv.

Økt fysisk aktivitet. Prøv å bruke kroppen til i det minste moderat anstrengende arbeid i minst 30 minutter de fleste dagene i uken. Det bedrer blodsukkeret, blodtrykket, fettinnholdet i blodet, bidrar til vektreduksjon og øker insulinfølsomheten.

Kostendringer. Spis mer frukt, grønnsaker og fiber, mindre mettet fett og litt mindre fett totalt, mer fett fra fisk og planteoljer og mindre salt. Foretrekk hvitt kjøtt fremfor rødt kjøtt. Disse kostholdstiltakene vil ha en gunstig effekt på blodtrykk, fett i blodet, blodsukkeret og på insulinresistensen. Hvis du i tillegg kan kombinere kostendringer og fysisk aktivitet slik at du oppnår en viss vektreduksjon, er det svært gunstig.

Røyking. Røyking øker insulinresistensen og øker risikoen for alle komplikasjonene til metabolsk symdrom. Det gir derfor en betydelig helsegevinst om du stumper røyken for godt.

Vil du vite mer?