Diabetes og syn: Hva skjer i øyet ved diabetisk retinopati?

Det skilles mellom to typer diabetisk retinopati: Ikke-proliferativ og proliferativ retinopati.

Den tidlige utviklingen av retinopati kalles ikke-proliferativ retinopati. I denne fasen dannes det ikke nye blodkar, men veggene til blodkarene i netthinnen svekkes. De begynner å bule ut her og der, noe som kalles mikroaneurismer. Disse kan lekke væske og blod ut i netthinnen. Litt større blodkar kan begynne å vide seg ut og få en uregelmessig diameter. Ikke-proliferativ retinopati kan utvikle seg fra mild til alvorlig ettersom flere blodkar blir blokkerte. Også nervefibrene i netthinnen kan begynne å hovne opp. I noen tilfeller kan den sentrale delen av netthinnen, makula - der skarpsynet er lokalisert, hovne opp (diabetisk makulaødem), en tilstand som krever snarlig behandling for å unngå varig, alvorlig synstap.

Den diabetiske retinopatien kan i noen tilfeller bli mer alvorlig. Det oppstår det som kalles proliferativ retinopati. I denne fasen lukkes ødelagte blodkar, noe som medfører vekst av nye, unormale blodkar i netthinnen. Disse blodkarene har lettere for å lekke inn i den klare, geléliknende væsken som fyller det sentrale rommet av øyet. Over tid vil det dannes arrvev som kan trekke netthinnen ut fra bakre del av øyet, det kan oppstå netthinneløsning. De nye blodkarene kan også medføre at den normale strømmen av væske gjennom øyet hemmes, noe som kan gi trykkstigning og utvikling av grønn stær - en sykdom som kan skade nervene som formidler synsinntrykk inn til synsenteret i hjernen.