Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

En god natts søvn

NHI.no

--&gt; https://www.ajicjournal.org/article/S0196-6553(16)30925-7/pdf

Melker H, Hahne S, Lochlainn LN. Lack of sleep can jeopardize vaccine effectiveness. American Journal of Infection Control 2017; 45: 94-103. 

Nok søvn er nødvendig for å føle seg uthvilt. I kroppen pågår det mange viktige prosesser når vi sover. Søvn påvirker hele kroppen på en eller annen måte, både på molekylært nivå, på energibalanse, intellektuell funksjon, humør og årvåkenhet eller konsentrasjon.

Vil du vite mer om hva som skje i kroppen når du sover? Det kan du lese om her: 

Å sove for lite en gang i blant medfører sjelden andre konsekvenser enn at man føler seg trøtt og irritabel neste dag. Dersom det blir en vane, kan det gi større konsekvenser.

I en travel hverdag er det mye vi skal rekke. Mange løser tidsklemma ved å knipe inn på søvnen. For et par timer mindre søvn hver natt, kan vel ikke ha så stor betydning?

Jo da, det har det. Når du er trøtt fungerer du ikke optimalt. Får du nok søvn tenker du mye klarere, du reagerer raskere, du konsentrerer deg bedre og løser lettere problemer. Er du uthvilt, fungerer du mye bedre enn om du hele tiden sover 1-2 timer mindre enn du bør.

Er du trøtt er du mindre produktiv på jobb, og du har høyere risiko for trafikkulykker. Det påvirker også humøret og hvordan du fungerer sosialt. Søvnmangel over tid kan øke risikoen for å bli deprimert.

Å legge seg tidlig om kvelden ser ut til å beskytte tenåringer mot psykiske problemer og selvmordstanker.

Fungerer ikke optimalt

Mangel på søvn over tid øker risikoen for fedme

, hjertesykdom, diabetes type 2 og infeksjoner. I løpet av natten økes og reduseres både hjerteslag, åndedrett og blodtrykk. Denne prosessen kan være viktig for hjerte- og karhelse. Kroppen frigjør også hormoner som kan bidra til reparasjon av celler og kontroll over kroppens energibruk. Slike hormonendringer kan påvirke vekten din.

For lite søvn øker altså sjansen for å legge på seg, men får du nok søvn er det mindre sjanse for at du legger på deg.

Studier har også vist at de som får en influensavaksine når de er uthvilte, er bedre beskyttet mot sykdom enn de som ikke er det

. Immunforsvaret fungerer rett og slett bedre når vi sover nok. Andre studier viser at vi 

lettere blir forkjølet når vi har sovet for lite

Kan påvirke vekt og immunforsvar

Hvor mye søvn som er nok varierer i ulike aldersgrupper. Et spedbarn trenger i gjennomsnitt 16-18 timer søvn per døgn, mens de fleste voksne har behov for 7-8 timer søvn hver natt. Mange eldre sover mindre om natten. Ofte kompenseres dette med mer søvn på dagtid, men nesten 50 prosent av alle over 65 år har søvnproblemer.

Her kan du lese om ulike alternativ til sovemidler.

Det er mye som kan spille inn på både søvnkvalitet og søvnmengde. Ytre stimuli som lys, TV, mobiltelefon, koffein og ulike medikamenter er kjente elementer som kan stjele nattesøvn. Men det er også flere tilstander som kan føre til at du aldri får sovet nok, deriblant depresjon, angst, urolige bein, og hjerte og lungesykdommer. Den som lider av 

 merker sjeldent annet enn at man er trøtt og uopplagt på dagtid.

50 prosent av eldre har søvnproblemer

 er en sjelden tilstand med plutselig innsettende søvn på dagtid, ofte kombinert med kortvarige anfall med lammelse og vissenhet i kroppen. Tilstanden starter vanligvis i tenårene eller i 20-årene, men den forekommer også blant yngre barn og eldre personer.

En til seks prosent av barn opplever et begrenset antall episoder med 

. Natteskrekk er karakterisert ved intens skriking og frykt cirka en time etter at barnet har sovnet, og det er vanskelig å vekke barnet under anfallet. Barnet kan også være preget av hurtig puls, rask pust og svette. Når barnet våkner neste morgen husker det verken episoden eller at det har hatt noen vond drøm. Natteskrekk kan oppleves som skremmende av familien fordi man ikke skjønner hva som er galt.

 forkommer oftest blant barn i 4-12 års alder. Men hele 58 prosent av voksne som går i søvne, kan opptre voldelig og noen ganger 

skade seg selv eller partneren når de går i søvne

Narkolepsi og natteskrekk

Det er beregnet at omtrent 6.500 mennesker (0,17 prosent) i vårt land har 

. Det typiske mønsteret er at man ikke sovner før langt utpå natta, for eksempel i 02-03-tiden, men at søvnlengden er normal dersom man får sove uforstyrret. Eksperter tror at forklaringen på tilstanden er at den "indre klokken" i mennesket er forskjøvet (asynkron) i forhold til døgnet.

Hos langt flere er den forsinkede søvnfase mer en vane, forårsaket av sen arbeidstid eller andre sosiale faktorer. I slike tilfeller går man gjerne til sengs ved 01-02-tiden, men er i stand til å gå til sengs og sovne tidligere om det er ønskelig. 

Felles for mange typer søvnforstyrrelse er at enkle livsstilsråd kan hjelpe deg å få søvnen tilbake. Disse rådene finner du i denne artikkelen: 

Dersom ingen av tiltakene du selv gjør, hjelper deg å få bedret søvnkvalitet og mengde, bør du kontakte fastlegen din.