Et gjennomsnittsliv

Hvor mange barn får vi? Hvorfor blir vi syke? Hvem lever lengst? Eller lurer du på hvor lenge en kvinne kan forvente å leve sammenlignet med en mann?

Statistisk sentralbyrå (SSB) har i publikasjonen "Dette er Kari og Ola" brukt sin statisitkk til å presentere gjennomsnittsnordmannen i et nøtteskall. Og i hvilken retning vi har utviklet oss.

Ulik sykelighet

I denne artikkelen gjengir vi noe av denne statistikken, og la oss starte med helsa. Svært kort fortalt, viser statistikken at menn er minst syke, men at kvinner lever lengst.

Dette er hovedforskjellen på kvinners og menns helse: Menn lever i gjennomsnitt fem år kortere enn kvinner, mens kvinner gjennom hele livet har flere sykdommer og helseplager. Dette kan ha både biologiske og sosiale forklaringer. SSBs analytikere forklarer det slik: Menn og kvinner lever forskjellig. Menn kan i større grad ha en risikoadferd, mens kvinners sykelighet kan knyttes til belastninger knyttet til omsorg og arbeidsliv.

Men kvinners sykelighet er likevel et lite paradoks, siden de oppgir at de lever sunnere enn menn: Så langt er det færre kvinner enn menn som drikker alkohol og som røyker. Samtidig viser tallene at de har et sunnere kosthold (de spiser mer frukt og grønnsaker), mosjonerer oftere, og er sjeldnere overvektige enn menn.

Les også: Machomenn går sjelden til lege

De siste årene har imidlertid kjønnsforskjellene i levealder blitt mindre. Dette betyr kanskje at det går mot en utjevning av forskjeller i helse og dødelighet?

Les også: Det er ikke for sent å starte

Hjerte- og karsykdommer

Den fremste dødsårsaken både blant kvinner og menn har lenge vært hjerte- og karsykdommer, og dette var årsaken til omtrent 35 prosent av alle dødsfall i 2007.

Nå ser vi likevel en markant nedgang i hjerte- og kardødelighet for både kvinner og menn, og nedgangen har vært mest markant for menn. Dette er en av årsakene til at vi forventer at levealderen blant både kvinner og menn øker.

Les også: Anbefaler styrketrening for bedre hjertehelse

Men hvorfor får færre hjerte-og karsykdommer? Mye av svaret ligger i røykevanene – for det er også en nedgang i antall røykere. Andelen menn som røyker daglig, har sunket fra over 50 prosent på begynnelsen av 1970-tallet til 21 prosent i 2008. Blant kvinnene var det i mange år 30 prosent som røykte, men dette tallet har nå sunket til 21 prosent.

Les også: Røykeslutt - hvorfor og hvordan?

Barn og fødsler

Visste du at det samlede fruktbarhetstallet i et land må være på omtrent 2,1 for at folketallet ikke skal synke på lengre sikt? (Hvis vi ser bort fra inn- og utvandring).

Les også: Europeiske kvinner føder for få barn

I Norge har vi ligget under dette nivået siden midten av 1970-tallet. De siste årene har antall barn per kvinne ligget på 1,9. I 2008 var fruktbarheten nesten 2,0, den høyeste siden 1975.

I dag er en kvinne i gjennomsnitt 28,1 år ved første fødsel. Dette har vært stabilt de fire siste årene. Økningen i alderen for førstegangsfødende er særlig tydelig dersom vi ser på tendensen blant tenåringer. På slutten av 1970-tallet var nesten 20 prosent av førstegangsfødene tenåringer. I dag gjelder dette kun 5 prosent.

Hvem havner i fengsel?

En gjerningsmann er sjelden en kvinne. Men det skjer likevel stadig oftere. Av totalt 307 000 straffede for lovbrudd i 2007 var 66 800 kvinner, og de utgjorde dermed 23 prosent av alle straffede.

Kvinneandelen varierer mye for ulike typer lovbrudd. Særlig er kvinneandelen høy når det gjelder vinningskriminalitet, som simpelt tyveri og naskeri. Og her er det unge jenter som dominerer, og i aldersgruppen 11-14 år er det omtrent like mange siktede jenter som gutter. Også dokumentfalsk, underslag og bedrageri samt bruk av narkotika er «typisk» kvinnekriminalitet. Men når det gjelder disse lovbruddene, er kvinnene noe eldre.

Generelt ser vi en klar tendens til at kvinneandelen blant de straffede er høyest for de minst alvorlige lovbruddene, og andelene reduseres med økende alvorlighetsgrad – både for tyveri og narkotikaforbrytelse.

Flere "facts"

Hva mer om nordmenns lønn, tidsbruk, kulturbruk eller singeltilværelse?

• Hvert år fødes det litt flere gutter enn jenter – ca. 105 gutter per 100 jenter. Men på grunn av mennenes høyere dødelighet, jevnes dette ut. Ved 60-årsalder er antallet menn og kvinner omtrent likt, og ved 85 år er det om lag dobbelt så mange kvinner som menn.
• En stadig større andel av befolkningen har utdanning på høgskole- eller universitetsnivå, dette gjelder både kvinner og menn. I 2008 hadde 29 prosent av kvinnene og 25 prosent av mennene høyere utdanning.
• I 2008 var gjennomsnittlig bruttoinntekt for alle voksne personer 345 300 kroner. Mens kvinners gjennomsnittsinntekt var 269 000 kroner, var menns 423 100.
• Eldrebølgen er allerede her: Mens det i 1950 var vel 8 prosent av befolkningen som var 67 år og eldre, er andelen i dag nærmere 13. Først omkring 2020 vil andelen øke ytterligere, til 15 prosent, og til 22 i 2060.
• Har du tenkt på hvor mye tid du bruker i bilen hver dag? I gjennomsnitt bruker kvinnene 47 mintter om dagen i bil, mens mennenen bruker en time.
• I dag består 40 prosent av alle husholdningene i Norge av én person, og det er liten forskjell på andel menn og kvinner som bor alene. Det er imidlertid vanligere å være singel i byen enn i mindre sentrale strøk. I de mest sentrale kommunene bor 27 prosent av menn mellom 20-59 år alene, mens tilsvarende andel for kvinner i samme kommuner er 17 prosent.
• Er du eldre eller yngre enn partneren din? Tradisjonelt har aldersforskjellen ved ekteskapsinngåelse vært relativt stor: Menn har vært tre til fire år eldre enn kvinner. Selv om likestillingen øker, har denne aldersforskjellen endret seg lite de siste 50 årene. Og aldersforskjellen består selv om gjennomsnittlig alder ved ekteskapsinngåelsen har økt kraftig for både menn og kvinner.