Generasjon 100 på vei mot mål: Trener i fem år

Det er liten tvil om at fysisk aktivitet kan gi gode helseeffekter, men tidligere studier som er utført på området, er gjerne ikke designet slik at de kan bevise sammenhengen.

- Vi tror vi vet mye om fysisk aktivitet og helse, men det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål. Tidligere studier som er gjort på levetid og sykdomsforebygging, er ikke designet slik at de kan si noe om årsak og virkning. Vi vet ikke om folk trener fordi de er friske, eller om de er friske fordi de trener, sier Stensvold, og legger til:

- Designet på denne studien er gullstandarden for å kartlegge årsak/virkning-forholdet. Den kan fortelle oss om trening faktisk fører til at man lever lenger og at man holder seg frisk.

Kort fortalt gjennomføres studien slik: Alle med permanent bostedsadresse i Trondheim kommune, som er født mellom 1936-1942 ble invitert til å delta i studien. Fra oppstart i august 2012, og fram til juni 2013 var det inkludert 1567 deltakere.

Deltakerne ble randomisert til tre grupper: Den ene gruppa er en høyintensitetsgruppe og gjør følgende: To ganger i uken gjennomføres 10–15 min oppvarming, fulgt av 4 x 4 minutters intervaller på 85–95 prosent av maksimal hjertefrekvens med 3 minutters pause mellom dragene. Total varighet per treningsøkt er 30–40 min.

Den andre gruppa trener med moderat intensitet, to ganger i uken. Her gjennomføres 50–60 min kontinuerlig arbeid på en intensitet rundt 60–70 prosent av maksimal hjertefrekvens.

Den tredje gruppen er en kontrollgruppe som blir bedt om å følge dagens anbefalinger om fysisk aktivitet fra Helsedepartementet.

Interevensjonsperioden er på fem år.

Deltagerne skal føre treningsdagbok, og gjennomføre kliniske tester ved fire anledninger: ved oppstart, etter ett år, tre år og fem år.

- Vi driver med treårstesting nå. Vi utfører fysiske tester, gangtester, gripestyrke, beinstyrke, måler maks O₂-opptak, kognitiv funksjonstest og tar blodprøver, sier Stensvold.