Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Unngå ulykker under påskeskituren

NHI.no

- I år er påska tidlig og det vil være kaldt. Dermed er det høyere skredfare enn det ville vært senere på året. Husk at man er utsatt for skred også om man går i preparerte løyper. For eksempel er bekkedaler særlig utsatte, sier Jens Leirvåg. 

Han er sykepleier og ambulansearbeider og har i flere år jobbet ved medisinsk nødtelefon og ambulansetjeneste i Bergen. Han har også erfaring fra frivillig redningstjeneste samt guiding og kurs i fjellet. Leirvåg studerer master i akuttmedisin og holder kurs om førstehjelp gjennom Leirvåg Kompetanse.

I denne artikkelen forteller han om de mest vanlige uhellene og skadene som kan oppstå på påskefjellet, hvordan du kan forhindre at det skjer og hva du kan gjøre om ulykken inntreffer.

På påskefjellet kan det bli kaldt. Kanskje ser det fint ut om morgenen, men været skifter fort.

- Det er  viktig å vite at den effektive kuldegraden er noe annet enn det som meldes. Når det blåser, synker temperaturen betraktelig, sier Leirvåg.

- Alt for mange er for tynt kledde, går langt og har kun pakket en rumpetaske. Da er man ikke godt nok forberedt på at det kan skje noe uforutsett. Forebygging handler om å være forberedt: tenk på konsekvensene av å gå langt innover fjellet. Hva om det skjer noe uforutsett?

Og i Norge er været en x-faktor - særlig på denne tiden av året.

- I sekken bør det være spade, klær, drikke og mat og gjerne en vindsekk - den gir god vindbeskyttelse og har reddet liv. En dunjakke kan være lurt. Den veier lite og varmer godt, sier Leirvåg.

Kle deg godt!

Skulle ulykken inntreffe og du trenger hjelp, er det viktig å kunne forklare 113-sentralen hvor du er. Da vil kart være til stor nytte.

- Mobiltelefonen kan hjelpe deg med å gi posisjon, for eksempel direkte til alarmsentralen med appen Hjelp 113 fra Stiftelsen Norsk luftambulanse. Men dette krever både tilstrekkelig med batteri og god nok dekning på datatrafikk, sier Leirvåg.

Om du bestemmer deg for et mål - tenk etter om det er en hytte der du kan søke ly om været skulle skifte.

Mobiltelefonen bør du ikke stole på, mener Leirvåg.

- Men for å spare batteri, slå den helt av eller pakk den i en pose tett inntil kroppen - for å unngå at den blir våt og kald. Ikke bruk opp mobilbatteriet på å ta bilder med den. Ta heller med et kamera.

Vit hvor du er

En frostskade utvikler seg over flere stadier. Når kun hudoverflaten er frossen, foreligger frostbitt som regnes som en førstegrads skade. Frostbitt begynner med kløe og smerter. Hudoverflaten blir hvit fordi den mister blodforsyning. Til slutt taper huden følesans, og den føles nummen. 

- For å unngå frostskader må du være ekstra påpasselig med ansikt, tær og fingre. Hold deg tørr og varm. Flere lag med klær er bedre enn ett lag, men samtidig må ikke klærne være for stramme, da kan du justere. Og ull er best, det varmer også når det er bløtt, sier Leirvåg.

Får du frostskader, bør du komme deg i hus. Frostskader gjør vondt, og det er lite å gjøre med det. Man må tilstrebe at ikke skaden blir større. Viktigst å huske er at det kan forebygges:

- Ikke vask ansiktet om morgenen. Da vasker du bort et ekstra fettlag som kan være greit å ha for å unngå frostskader. Vent med barberingen til du kommer hjem. Lokale frostskader i ansiktet er ikke uvanlig, sier Leirvåg.

- Om du bruker kuldekrem - påse at den ikke inneholder vann. Er det kaldt og du er redd for frostskader - gjør litt ansiktsgrimaser mens du går. Det øker blodsirkulasjonen. Og følg med hverandre i turfølget. Se etter om andre begynner å få hvite flekker i ansiktet, sier han.

Går man dårlig kledd, er det fare for generell nedkjøling. Da bør du komme deg i hus og bli varm igjen.

- Er nedkjølingen kraftig, er det mer alvorlig, og vedkommende må varmes forsiktig og kontrollert. Alle våte klær må av og på med tørt. Å legge seg inntil en person som er nedkjølt, kan ha god effekt. 

Frostskader

Alle har vel opplevd å få gnagsår på tur. I enkelte tilfeller kan det bli så vondt at det nærmest er umulig å fortsette.

- Forebygg gnagsår med sportsteip. Ha ullsokk innerst, eventuelt en nylonsokk aller innerst for å holde ullsokken på plass og unngå friksjon. Får du ofte gnagsår - teip den utsatte foten før turen og hold den tørr, sier Leirvåg.

Han forteller at han selv stikker hull på blemmer - om det oppstår.

- Jeg stikker litt på utsiden av blemmen med en sterilisert nål, for å unngå bakterier i såret. Deretter lager jeg en liten krans av tøy slik at blemmen blir liggende i midten, og så teiper jeg kransen. Husk at såret skal behandles som et sår. 

Andre forebyggende tiltak mot gnagsår er: 

Gå skoene inn før du skal på fjelltur.

Bruk gode sokker som er formsydd etter foten

Smør dem inn med fuktighetskrem kvelden før

Ha tørre sokker hele tiden. Ekstra skift i sekken

Legg sportstape, duodermplate, gnagsårplate eller Tensoplaster før turen

Gnagsår

- Årsaken til snøblindhet er at solbrillene som brukes ikke er gode nok. På fjellet reflekteres det fra alle kanter og solbrillene må også ha beskyttelse på siden. Har de ikke det, kan du bruke sportsteip og dekke til på siden, sier Leirvåg.

- Blir du snøblind, må øynene ha hvile, og du må oppholde deg på et mørkt rom og ta tida til hjelp.

Symptomer som sterk svie og lysømfintlighet pleier å gi seg i løpet av noen dager hvis øynene får hvile i et mørkt rom.

Snøblindhet

Oppstår det brudd eller en forstuing under skituren, må man improvisere og lage en spjelke av det man har. Et trekanttørkle kan være nyttig både om skulderen er ute av ledd eller om armen trenger et fatle. Ved et brudd, er det viktig at man stabiliserer godt. Er du på fjellet, bør du kunne improvisere en spjelk av bruddstedet.

- Kan du bruke et spadeskaft og tau eller teip? Jeg pleier å ha med gråteip, en kraftig teip jeg kan bruke til spjelking. Er det for eksempel brudd i ankelen, kan du surre ei jakke rundt foten, og teipe fast, forteller han.

- Er det snakk om en forstuing av ankelen, kan det også være lurt å teipe - så pakk teip i sekken. Dette for at foten ikke skal bevege seg så mye, og stive av leddene som er nærmest skaden, sier Leirvåg.

Av ski og staver kan man lage en kjelke, men det bør man ha prøvd ut før ulykken inntreffer. 

En vindsekk kan fungere ved at den skadede legger seg oppå og du drar han eller hun på snøen.

Brudd og forstuelser

Skal du på skitur utenfor allfarvei i påska, bør du tenke gjennom følgende råd fra Leirvåg:

Tenk på alternative rutevalg om du må avbryte, eller om det er hytter du kan søke ly i

Skaff deg oversikt over værmeldingen, men vær forberedt på at været ikke stemmer med meldingen

Velg tur etter evne - det blir fortere mørkt enn man tror

Husk at dagen tilhører den som kommer seg opp om morgenen - ulykker skjer gjerne på slutten av dagen når folk er slitne

Meld i fra hvor du går - og omtrent hvor lenge du blir borte

Undersøk om det er brukbar mobildekning i området

Viktigst i førstehjelpsskrinet på fjellet er: sportstape og gnagsårplaster, bandasje, plaster, smertestillende, pinsett, og kanskje en saks. Ta også med en lommelykt i tilfelle det blir mørkt. Da vil hjelpemannskaper lettere kunne finne deg.

Unngå ulykker under påskeskituren: Gnagsår