Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Denguefeber: Smitte

Innhold i artikkelen

Man får smitten (dengueviruset) gjennom myggstikk av smittebærende mygg: Aedes aegypti (gulfebermygg) eller Aedes albopictus (tigermygg). Myggen får smitten i seg ved å suge blod fra mennesker eller aper som er smittet. Aedes-myggen skiller seg fra malariamyggen ved at den stikker om dagen. Den lever store deler av tiden innendørs i bystrøk. Stikket fra Aedes-myggen er smertefritt, men ofte kløende. 

Annonse

Mennesket er hovedvert for viruset. Det er fire undertyper (serotypene 1-4) av dengueviruset. Infeksjon gir livslang immunitet kun mot den aktuelle serotypen, og ikke mot de andre tre typene. Risikoen for alvorligere denguefeber oppstår i de tilfellene en person smittes pånytt med en annen serotype enn første gang.

Denguefeber smitter ikke eller svært sjelden, fra menneske til menneske. Noen få tilfeller av mulig seksuell smitte er beskrevet. 

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Denguefeber . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. World Health Organization, Regional Office for South-East Asia. Comprehensive guidelines for prevention and control of dengue and dengue haemorrhagic fever - revised and expanded edition. 2011. http://www.searo.who.int/ (last accessed 29 June 2015).
  2. Centers for Disease Control and Prevention. Dengue. For health care providers. July 14, 2020. www.cdc.gov
  3. Smittevernveilederen. Denguefeber - veileder for helsepersonell. Folkehelseinstituttet, siste oppdatering 08.08.2019. fhi.no
  4. Fokehelseinstituttet. Denguefeber - håndbok for helsepersonell. Sist oppdatert 11.07.2024. Siden lest 05.09.2024. www.fhi.no
  5. Vita S, Bordi L, Sberna G, et al. Autochthonous dengue fever in 2 patients, Rome, Italy. Emerg Infect Dis 2024; 30: 183-184. PMID: 37967518 PubMed
  6. WHO. Dengue and severe dengue. 23 June 2020. www.who.int
  7. Simmons CP, Farrar JJ, Nguyen VV, et al. Dengue. N Engl J Med. 2012;366:1423-1432. PubMed
  8. Blystad H, Borgen K. Dødelig denguevirus-infeksjon etter turistopphold i Thailand. MSIS 2008; 36: 9. PubMed
  9. Guzman MG, Kouri G. Dengue and dengue haemorrhagic fever in America: lessons and challenges. J Clin Virol. 2007;27:1-13. PubMed
  10. Gregory CJ, Santiago LM, Argüello LM, et al. Clinical and laboratory features that differentiate dengue from other febrile illnesses en an endemic area--Puerto Rico, 2007-2008. Am J Trop Med Hyg 2010; 82: 922-9. PubMed
  11. Lindegren G, Vene S, Lundkvist Å, Falk KI. Optimized diagnosis of acute dengue fever in Swedish travelers by a combination of reverse transcription-PCR and immunoglobin M detection. J Clin Microbiol 2005; 43: 2850-5. PubMed
  12. World Mosquito Program. Wolbachia. Siden besøkt 10.01.2020. www.eliminatedengue.com
  13. Utarini A, Indriani C, Ahmad RA, et al. Efficacy of Wolbachia-Infected Mosquito Deployments for the Control of Dengue. N Engl J Med 2021; 384: 2177-86. pmid:34107180 PubMed
  14. Folkehelseinstituttet. Denguefeber - Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell. Publisert 24.03.2023. Siden lest 19.10.2023 www.fhi.no
  15. EMA, Qdenga: EPAR - Product information. 2022 www.ema.europa.eu
  16. Nilsson J, Vene S, Mattsson L. Dengue encephalitis in a Swedish traveller returning from Thailand. Scand J Infect Dis 2005; 776-8.
  17. Blacksell SD, Newton PN, Bell D, Kelley J, Mammen MP, Vaughn DW et al. The comparative accuracy of 8 commercial rapid immunochromatographic assays for the diagnosis of acute dengue virus infection. Clin Infect Dis 2006; 42: 1127-34. PubMed
  18. European Centre for Disease Prevention and Control. Dengue worldwide overview. 20.December 2019. www.ecdc.europa.eu
  19. Thomas SJ, Rothman AL, Srikiatkhachorn A, Kalayanarooj S. Dengue virus infection: Prevention and treatment. UpToDate, last updated Sep 11, 2018. UpToDate
Annonse
Annonse