Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Selvmordsforebygging i Covid-19 pandemien

NHI.no

--&gt; https://jamanetwork.com/journals/jamapsychiatry/fullarticle/2772135?guestAccessKey=07686aee-1fec-4329-a0fb-17e695acd6ff&amp;utm_source=For_The_Media&amp;utm_medium=referral&amp;utm_campaign=ftm_links&amp;utm_content=tfl&amp;utm_term=101620

Moutier C. Suicide Prevention in the COVID-19 Era Transforming Threat Into Opportunity. JAMA Psychiatry 2020. 

--&gt; https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/regjeringens-handlingsplan-for-forebygging-av-selvmord-2020-2025/id2740946/

Regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord 2020-2025 

Dette ifølge en artikkel som ble publisert i JAMA Psychiatry i oktober 2020

Selvmord er et viktig, globalt folkehelseproblem, men også en dødsårsak det er mulig å forebygge.

Før pandemien satte flere land i gang en rekke tiltak for å forebygge selvmord. Selv om den totale selvmordsandelen økte, så man positive resultater av noen av de nasjonale tiltakene, skriver forfatteren av artikkelen i innledningen.

Som følge av pandemien har fysiske, psykiske, sosiale og økonomiske byrder kommet til, og mange befolkningsgrupper har opplevd økt selvmordsrisiko.

Etterhvert som viruset har spredt seg, har også usikkerhet og redsel knyttet til pandemien økt. Konsekvenser av dette er angst, søvnløshet, og for noen, traumatisk stress og selvmordstanker.

Data fra de første seks månendene av pandemien viser at den har spesifikk effekt på selvmordsrisiko. En økning i andel selvmord er likevel ikke en selvfølge. Faktisk viser nye data fra flere land ingen økning i selvmord under pandemien så langt, skriver forfatteren, før hun påpeker at det finnes handlingstiltak som beslutningstakere kan ta, for å redusere risiko for selvmord under og etter pandemien.

Globalt varierer overvåkning av selvmordsdata betydelig. I de fleste deler av verden er den ikke tilgjengelig i sanntid. Påstander om økt andel selvmord under pandemien er derfor i hovedsak ubegrunnet. Flere land finner faktisk ikke en økning så langt under pandemien.

Noen land, deriblant Norge, så en reduksjon i andel selvmord i tiden før pandemien brøt ut.

Handlingstiltak

Forfatteren konkluderer med at pandemien utgjør klare trusler mot psykisk helse for mange, og selvmord for noen. Risiko for selvmord er knyttet til en rekke faktorer, med veletablerte risikofaktorer og effektive forebyggende tiltak. Utfallet pandemien har på andel selvmord, er i stor grad påvirket av investeringer og tiltak som blir gjort nå og i månedene som kommer. Pandemien utgjør en ny og viktig mulighet til å fokusere politisk vilje, investeringer og det globale samfunnet om nødvendigheten av selvmordsforebygging. Dette krever at man ikke bare ser på pandemispesifikke risikofaktorer, men også risikofaktorene som var der før pandemien brøt ut, skriver hun.

Klare trusler mot psykisk helse

Blant risikofaktorene for selvmord som er knyttet til pandemien, er:

Arbeid og skole som foregår borte fra arbeidsplass/skole og forstyrrelser i sosial, akademisk og grunnleggende struktur i hverdagen

Økt tilgjengelighet av dødelige midler som våpen, opioider eller andre giftstoffer, særlig når man er begrenset til å tilbringe mye tid på ett sted.

Selv om selvmordstanker avslører stress og krever profesjonell hjelp, er de ikke effektive i å forutsi selvmord eller død i seg selv. En økning av selvmordstanker og at flere tar kontakt på hjelpetelefoner eller lignende, signaliserer økt bekymring, men det er viktig å huske at det at flere søker hjelp, er positivt og forbundet med lavere selvmordsrisiko.

Risikofaktorer tilknyttet pandemien

Nasjonale selvmordsforebyggende strategier er avgjørende

Forfatteren påpeker at selv om det blir anbefalt å holde fysisk avstand fra hverandre, kan man fortsatt holde sosial kontakt. Å ta kontakt med noen bør ikke undervurderes, det bidrar til å føle tilhørighet. For noen kan dette være livreddende.

Studier har funnet at det å gi uttrykk for omsorg til personer i høyrisikogruppen, i form av kort, brev, e-poster og i telefonsamtaler, har en robust effekt på å redusere nye selvmordsforsøk med så mye som 50 til 60 prosent.

Systematisk kontakt fra helsetjenesten kan gi en sterk reduksjon i selvmordsrisiko. Økt innsats på samfunnsnivå, og bruk av teknologi for å kommunisere med eldre og andre som lever alene eller er marginaliserte, er viktige tiltak.

Det bør også oppfordres til mer bruk av teknologi for å holde kontakt med familie og venner.

Hvordan kan man hjelpe?

Psykisk sykdom er en viktig risikofaktor for selvmord. Det er derfor viktig å fokusere på behovene til pasienter med psykisk sykdom. Det samme gjelder tiltak for å begrense forbruk av alkohol og narkotika, eller for å hindre økning av dette.

Et annet sentralt tiltak er å begrense tilgangen til dødelige midler.

Mer tid hjemme øker risikoen for familievold – som er en viktig årsak til selvmord. Det er derfor viktig at krisetelefoner og hjelpesentre er lett å finne.

Medias omtale av selvmord er kjent for å kunne øke risikoen for selvmord. Det er viktig at media formidler at selvmord kan forebygges og promoterer hjelpetiltak.

I denne artikkelen finner du en oversikt over flere som kan hjelpe deg som sliter med ulike psykiske plager.

Behandling for psykisk sykdom