Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Kumelkallergi, kostråd barn: Drikke

Det anbefales at spedbarn fullammes de første 4-6 levemånedene, og at de ammes i tillegg til annen mat til barnet er minst ett år. Spedbarn kan reagere på kumelkprotein som går over i morsmelken. Dersom mor går over til kumelkproteinfri kost, kan de fleste ammes videre. 

Annonse

Det anbefales at barn under tre år med kumelkallergi som ikke ammes, bruker en melkeerstatning. Spesialist i sykdommens fagfelt kan søke Helfo om å få dekket melkeerstatninger på blå resept inntil barnet fyller 10 år. De enkelte melkeerstatningene varierer både i smak og sammensetning. Snakk med din lege eller klinisk ernæringsfysiolog om hvilken melkeerstatning som passer best.

I samråd med lege kan man teste ut melkeprodukt hver 6.-12. måned for å se om barnet har vokst av seg tilstanden.

Melkeerstatninger som kan brukes ved kumelkallergi, er:

Høygradige hydrolysater

Proteinene er spaltet og vil i mindre grad kunne utløse allergi. Disse produktene kan lukte og smake noe spesielt, og man må derfor utvise tålmodighet i oppstarten. For de minste barna er det sjelden noe problem å innføre slike melkeerstatninger, men det kan være vanskelig å få større barn til å drikke dem. De nyeste produktene er bedre på smak.

  • Alfaré
  • Althéra
  • Nutramigen 1/ Nutramigen 2
  • Pepticate / Pepticate Plus
  • Pregestemil

Frie aminosyrer

Brukes når pasienten er så allergisk at vedkommende trenger produkter som er helt fri for naturlig protein. Aminosyrer er det proteiner er bygd opp av.

  • Alfamino / Alfamino Junior
  • Neocate / Neocate junior / Neocate Spoon
  • Nutramigen Puramino / Nutramigen Puramino Junior

Andre drikker

Nan HA, AL110 og laktoseredusert melk inneholder melkeprotein, og må ikke brukes. Geitemelk inneholder proteiner som ligner på kumelkproteiner, og er derfor ikke anbefalt. Ris-, soya- og havremelk som fås kjøpt i dagligvare/ helsekostforretninger, har et lavere næringsinnhold enn de vanlige melkeerstatningene. De skal ikke brukes som hoveddrikke til små barn.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Kumelkallergi . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Fiocchi A, Brozek J, Schünemann H, et.al. World Allergy Organization (WAO) Diagnosis and Rationale for Action against Cow's Milk Allergy (DRACMA) Guidelines. Pediatr Allergy Immunol 2010; Suppl 21: 1-125.
  2. Jarvinen-Seppo KM. Milk allergy: Clinical features and diagnosis. UpToDate, last updated Mar 29, 2021. UpToDate
  3. Katz Y, Rajuan N, Goldberg MR, et al. Early exposure to cow's milk protein is protective against IgE-mediated cow's milk protein allergy. J Allergy Clin Immunol 2010; 126: 77-82.e1. doi:10.1016/j.jaci.2010.04.020 DOI
  4. Nwaru BI, Hickstein L, Panesar SS. Prevalence of common food allergies in Europe: a systematic review and meta-analysis. Allergy 2014. doi:10.1111/all.12423 DOI
  5. Kvenshagen B, Halvorsen R, Jacobsen M. Adverse reactions to milk in infants. Acta Paediatr 2008; 97: 196-200. PubMed
  6. Høst A, Halken S, Jacobsen HP, et.al. Clinical course of cow's milk protein allergy/intolerance and atopic diseases in childhood. Pediatr Allergy Immunol 2002; 13 (Suppl 15): 23-28.
  7. Miyazawa T, Itahashi K, Imai T. Management of neonatal cow’s milk allergy in high-risk neonates. Pediatr Int 2009; 51: 544-7. doi:10.5415/apallergy.2013.3.1.35 DOI
  8. Høst A, Halken S. A prospective study of cow milk allergy in Danish infants during the first 3 years of life. Clinical course in relation to clinical and immunological type of hypersensitivity reaction. Allergy 1990; 45: 587-96. PubMed
  9. Kristjànsson S. Icke IgE-medierad födoämnesallergi. Allergi i prakxsis 2013; 3: 18-21. PubMed
  10. Burks AW, Bird JA. Food allergy. BMJ Best Practice, last updated May 2018.
  11. Henriksen C, Eggesbø M, Halvorsen R et al. Nutrient intake among two-year-old children on cows' milk-restricted diets. Acta Paediatr 2000; 89: 272-8. PubMed
  12. Caubet JC, Ford LS, Sickles L, et al. Clinical features and resolution of food protein-induced enterocolitis syndrome: 10-year experience. J Allergy Clin Immunol 2014. doi:10.1016/j.jaci.2014.04.008 DOI
  13. Håland G, Landaas VØ, Reier-Nilsen T, Sørensen M. Matvareoverfølsomhet. Generell veileder i pediatri. Norsk barnelegeforening 2018. www.helsebiblioteket.no
  14. Osborn DA, Sinn JKH. Soy formula for prevention of allergy and food intolerance in infants. Cochrane Database of Systematic Reviews 2006, Issue 4. Art. No.: CD003741. DOI: 10.1002/14651858.CD003741.pub4. DOI
  15. Fleischer DM, Spergel JM, Assa'ad AH, Pongracic JA. Primary prevention of allergic disease through nutritional interventions. J Allergy Clin Immunol Pract 2013; 1: 29-36. pmid:24229819 PubMed
  16. Boyle RJ, Ierodiakonou D, Khan T, et al. Hydrolysed formula and risk of allergic or autoimmune disease: systematic review and meta-analysis. BMJ 2016; 352: i974. doi:10.1136/bmj.i974 DOI
  17. Skripak JM, Nash SD, Rowley H, et al. A randomized, double-blind, placebo controlled study of milk oral immunotherapy for cow's milk allergy. J Allergy Clin Immunol 2008; 122: 1154-60. PubMed
  18. Efron A, Zeldin Y, Gotesdyner L, et al. A Structured Gradual Exposure Protocol to Baked and Heated Milk in the Treatment of Milk Allergy. Pediatrics 2018. pmid:30270168 PubMed
  19. Perkin MR, Logan K, Tseng A, et al . Randomized Trial of Introduction of Allergenic Foods in Breast-Fed Infants. N Engl J Medicine 2016. doi:10.1056/NEJMoa1514210 DOI
  20. Karlsen MB, Løken EB, Mevold K, Bueso AK, Halvorsen R. Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 3104-7. PubMed
Annonse
Annonse