Tiltak ved autismespekterforstyrrelser

Autismespekterforstyrrelser eller autismespekterdiagnoser (ASF eller ASD), opprinnelig kalt gjennomgripende utviklingsforstyrrelser, er en samlebetegnelse for en gruppe tilstander karakterisert ved avvik i gjensidig sosialt samspill og kommunikasjon og begrenset stereotyp, repeterende atferd og interesser av ulik alvorlighetsgrad.

Barneautisme, Aspergers syndrom og uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse er undergrupper i det internasjonale diagnosesystemet ICD-10 som nå er i ferd med å erstattes av ICD-11. I ICD-11 deles undergruppene inn i mild, moderat eller alvorlig autismespekterforstyrrelse, med eller uten mental retardasjon og med eller uten språkforstyrrelse.

Det finnes ingen helbredende behandling for autisme. Tiltak rettes mot å utvikle barnets sosiale ferdigheter og evne til kommunikasjon. Målsettingen for tiltakene avhenger av barnets alder og det enkelte barns behov.

Mål

Målet med tiltak og tilrettelegging som settes i gang er:

• Å stimulere til læring av ferdigheter i kommunikasjon og språk og forhindre skjevutvikling i disse ferdighetene
• Å bygge på og videreutvikle sterke sider hos barnet
• Å forhindre tap av ferdigheter og opptrening til å klare ting selv
• Å behandle andre samtidige tilstander, for eksempel epilepsi
• Å sørge for at foreldre får nødvendig avlastning og økonomisk støtte
• Å være oppmerksom på andre barn i familien og tilby støttende tiltak ved behov

Tiltak

Organisering av tjenester for barn og unge med autisme varierer i de ulike regionene. Enkelte steder er barne- og ungdomspsykiatrien hovedansvar for utredning og oppfølging av barn og unge med autisme. Andre steder ligger ansvaret hos habiliteringsteam. I alle helseregioner finnes regionale fagmiljø for autisme som har oversikt over hvor kompetanse finnes.

Tjenester for barn og unge med autisme vil som regel inneholde følgende tiltak:

• Barnepsykiater eller pediater i habiliteringstjenesten har ansvar for å drøfte diagnose, prognose og behandling med foreldre
• Habilitering av barnet - livslangt opplegg med opplæring, arbeid, fritid og bolig
• Kommunale tjenester slik som en koordinator, bolig og fritidstilbud
• Tilbud til søsken om psykososial hjelp og støtte
• Formidling av opplysninger om interesseorganisasjon og liknende
• Oppfølging av andre medisinske lidelser som epilepsi, syns- og hørselsdefekter, hos relevant spesialist
• Eventuelt tilbud til familien om genetisk veiledning

Det er viktig at det tenkes livslangt og helhetlig rundt tiltak knyttet til opplæring, arbeid, fritid og bolig. Et godt samarbeidet mellom ulike instanser og foreldrene er nødvendig. Det anbefales å opprette en ansvarsgruppe og utarbeide en individuell plan for å sikre dette. Økonomiske og sosiale støtteordninger er ofte viktige tiltak.

Tidlig diagnose og igangsetting av tiltak etterstrebes for å redusere tiden foreldrene må leve i uvisshet, bedre fremtidsutsiktene og forebygge utvikling av uhensiktsmessig kommunikasjon hos de med dårlig språkfunksjon. Effekten av tiltakene måles ved å observere og vurdere barnets videre utvikling. Vurdering av barnets utvikling kan også bidra til å ytterligere sannsynliggjøre eller føre til revurdering av diagnosen.

Atferdsterapi

Atferdsterapien benytter seg av tiltak som fremmer innlæringen av ferdigheter som skal hjelpe barnet til å kunne utføre enkle ting selv. Terapeutene trener også opp barnets sosiale ferdigheter og språk. Barn lærer mest effektivt og hurtig mens de er små, og tidlig diagnose og tiltak kan forhindre ytterligere tap av ferdigheter. Derfor bør denne behandlingen begynne så tidlig som mulig. Kognitive terapiformer og støtteterapi kan være aktuelt ved lettere kognitive vansker.

Medikamentell behandling

Medikamenter hjelper ikke mot autisme. Men medisiner kan være nyttige i behandlingen av enkeltsymptomer, tilleggsplager eller andre sykdommer. Bruk av medisiner skal alltid forutgås av forsøk på andre tiltak og aldri være eneste tiltak. Det kan for eksempel være behov for å bruke dempende medisiner som minsker faren for at barnet skader seg selv. Til dette formålet brukes gjerne såkalte nevroleptika som ellers brukes ved alvorlige urotilstander og psykisk sykdom. Melatonin kan være aktuelt å forsøke ved søvnforstyrrelse der andre tiltak ikke har ført frem. Ved uttalte symptomer som hyperaktivitet og oppmerksomhetsforstyrrelse, kan sentralstimulerende midler være nyttig hos noen.

Kosthold og dietter

Temaet er omdiskutert og det finnes ingen internasjonal enighet. Ifølge norske eksperter anbefales ikke diettbehandling på generell basis på grunn av mangel på gode vitenskapelige bevis på effekt. Vi vet imidlertid at et sunt og balansert kosthold er viktige forutsetninger for normal vekst og utvikling, og en god helse.

Det finnes beretninger om autistiske barn som er blitt behandlet med gluten- og melkefri diett, og som har vist store fremskritt. Det er gjort noen kontrollerte studier på effekten av slik diett ved autisme, men disse er av for lav kvalitet til at en kan konkludere, både når det gjelder effekt og skadeeffekt av slike tiltak. Bekymringen er at utelukkelse av enkelte matvarer i kosten hos barn, kan føre til et ubalansert kosthold og påvirke barnets helse negativt.

Flere samleanalyser (metaanalyser) konkluderer med at det ikke finnes kvalitetsstudier som bekrefter noen effekt av ulike dietter eller kosttilskudd. Unngåelse av enkelte matvarer anbefales kun dersom det er påvist allergi eller intoleranse eller der barnet har mage-/tarmplager som kan behandles med endringer i kosten.

Hvor godt hjelper tiltakene?

Effekten av tiltakene som blir satt i gang, avhenger av hvor alvorlig barnets tilstand er. Barn med mild til moderat autisme kan i mange tilfeller fungere godt i hverdagen med tidlige og vedvarende tiltak og oppfølging. Mens barn med alvorlig autisme vil kunne ha et stort hjelpebehov, selv om de får tett oppfølging. Likevel vil man også hos de dårligste barna oppnå bedre funksjon med tiltak enn uten tiltak.