Medikamentell behandling av astma

Fakta

• Astma er en kronisk tilstand som fører til tilbakevendende episoder med pustevansker på grunn av anfall med trange luftveier
• Typiske symptomer er perioder med tung pust, piping i brystet, tetthet i brystet og hoste
• Medisiner som pustes inn (inhaleres), er den viktigste delen av behandlingen
• Noen ganger er det nødvendig med medisiner i form av tabletter eller som sprøyter

Astmamedisiner

Det er viktig at du har god kunnskap om sykdommen, slik at du forstår hva som skjer i kroppen ved astma og vet hvordan symptomene oppleves. Dette vil gjøre det enklere selv å kunne ta ansvar for behandlingen.

Astmamedisiner virker enten direkte avslappende på musklene i luftveiene eller ved å dempe betennelsen. Den direkte muskelavslappende effekten lar seg oppnå raskere, men den har bare forbigående effekt.

Derfor er det svært viktig med å dempe betennelsesreaksjonen for å oppnå en mer langvarig effekt. Bare på denne måten får man behandlet årsaken til astmasymptomene.

Virksom behandling behøver etterlevelse nøyaktig slik legen har forskrevet. Det tar lenger tid (uker inntil noen måneder) før man merker en vesentlig forskjell ved inhalasjonsbehandling med betennelsesdempende medisiner, sammenlignet med bruk av muskelavslappende medisiner alene. Men det er verdt det. Betennelsesdempende medisiner behandler hovedårsaken til astmaplagene.

Når betennelsen er under kontroll, går væskeansamlingen i slimhinnen tilbake, det dannes mindre slim, og musklene i luftveiene slapper av. Slik blir de innvendige hulrommene av luftrørene normale igjen.  

Målet med all astmabehandling er at du som har astma kan leve et så normalt liv som mulig. Dette innebærer normal eller best mulig lungefunksjon, god fysisk yteevne og lav risiko for akutt, alvorlig forverring. Det er også et mål at bivirkningene av behandlingen er minimale.

Det finnes mange typer astmamedisiner, og ved å bruke riktig medisin, eventuelt en kombinasjon av flere medisiner, vil de fleste med astma få god kontroll over tilstanden.

Dette skrivet gjelder bruk av medisiner i behandlingen av astma hos ungdom (≥ 12 år) og voksne. Behandlingen av astma hos barn < 12 år er litt forskjellig, og er omtalt i et eget kapittel (behandling av astma hos barn).

Animasjon av astma

Hvordan tar man astmamedisiner?

Medisiner som pustes inn (inhaleres), er den viktigste delen av behandlingen. Målet er at virkestoffene kommer rett ned i lungene og virker akkurat der de behøves, mens det ikke kommer så mye medisin til resten av kroppen. Noen ganger kan det imidlertid være nødvendig med medisiner som tas i form av tabletter eller som sprøyter.

Astmamedisiner til inhalasjon finnes både som spray (aerosol) og i pulverform, og mange virkestoffer finnes i begge former. Både pulver og aerosol er egnet til inhalasjon av virkestoffer som skal ha en behandlingseffekt på luftveiene. Riktig inhalasjonsteknikk er helt avgjørende. Ellers havner det meste av medisinen i munn og svelg.

Pulverinhalatorer er enkle i bruk, kan brukes allerede fra 5-årsalderen, behøver ikke drivgass (som har uheldig innvirkning på klima) og fører til forholdsvis bra deponering av medikamentet i lungene. Det finnes også mange brukervennlige sprayboks-inhalatorer med bra deponering av legemiddelet i lungene og noen som ikke behøver drivgass. Spraybokser kan ha fordeler dersom du oppholder deg mye i fuktig miljø som ved utendørsaktiviteter i dårlig vær eller til sjøs. Forskningen har ikke avslørt forskjeller i effekt mellom pulverinhalator og spray. Dersom man skal velge mellom spray- eller pulverinhalator av en likeverdig behandling, anbefales det pulverinhalator i utgangspunktet. 

Men det som er viktigst er at du som pasient finner den type inhalator som passer deg best. Medisinen må komme dit den skal virke (luftveiene), for å ha effekt. Brukere av inhalasjonsmedisin kan få gratis veiledning og hjelp av farmasøyt til å bruke sin inhalasjonsmedisin riktig.

Det er en fordel å ta med inhalatoren(e) sin(e) til astmakontroll hos lege eller annen behandler. Be behandleren om å se på måten du bruker inhalatoren(e). Så kan behandleren hjelpe deg med å forbedre teknikken om nødvendig. Ved feil teknikk havner nok for mye av medikamentet i munnhulen i stedet for i lungene.

Forskningen tyder på at de fleste pasienter bruker inhalatorene sine feil. Du bør få vist på hvilken måte inhalatoren din må brukes. Hvis du skal ha flere astmamedisiner til inhalasjon, spør gjerne legen din om de kan brukes med samme type inhalator.  

Det er forholdsvis lett å bruke de fleste inhalatorer. En moderne inhalator inneholder mange doser og avleverer kun én dose hver gang den utløses. Pulverinhalatorer har også et telleverk, slik at du vet hvor mange doser som er igjen.

Andre metoder for å ta astmamedisiner er bruk av inhalasjonskammer med sprayboks (aerosol) eller forstøverapparat. Begge disse metodene egner seg spesielt godt til barn, eldre eller personer med sterkt nedsatt lungefunksjon, da det ikke stilles så store krav til riktig teknikk.

Inhalasjonskammeret fylles først med medisin-aerosol. Deretter kan pasienten puste ut og inn av beholderen og slik få i seg medisinen. Et forstøverapparat virker ved å omdanne medisinen fra væske til damp, slik at den kan pustes inn. Begge metoder har omtrent like god effekt.

Trappetrinn-opplegget

Behandling av astma følger et såkalt trappetrinns-prinsipp. De fleste pasienter begynner på trinn én eller to (av fem). Oppstart på første trinn er kun aktuelt ved svært sjeldne plager (x1/måned eller mindre). Pasienter med moderate astmasymptomer ved oppstart kan begynne på trinn tre.

Dersom behandling på et trinn ikke er tilstrekkelig til å få sykdommen under kontroll, flytter du over til neste trinn, osv. Når du har hatt helt stabile og bare lette symptomer eller ingen symptomer i minst 3 mnd., er det aktuelt med å trappe ned et trinn. Tanken er å finne fram til den minste dosen som er effektiv, slik at du får god symptombehandling og minst mulig bivirkninger.

Hvilke medisiner som finnes på hvert trinn av astmatrappen, vil kunne variere fra pasient til pasient. Legen forsøker å skreddersy behandlingen slik at den er tilpasset den enkeltes behov. Generelle trekk av astmatrappen er nærmere beskrevet nederst i denne informasjonen.

En personlig skriftlig behandlingsplan som legen avtaler med deg anses å være svært nyttig. Planen skal være et hjelpemiddel for at du selv kan enklere oppdage forverringer og velge tiltak utover din vanlige vedlikeholdsbehandling. 

Oppfølging

Det er vanligvis helt greit å gjennomføre og vedlikeholde astmabehandlingen, men noen ganger er det også krevende. Behov for ulike behandlinger og doseringer kan variere over tid. Det anbefales rutine oppfølging hos lege etter avtale, vanligvis med intervaller på 6 - 24 måneder, avhengig av astma-alvorlighetsgrad. 

Beta-2 agonister

Beta-2 (ß₂-) agonister utgjør en viktig del av anfalls- og tilleggsbehandlingen ved astma. Disse medisinene virker ved å senke spenningen i muskulaturen i bronkiene slik at åpningen i luftveiene blir større (bronkodilaterende virkning). Medikamentene inhaleres vanligvis, men noen få finnes også som tablett eller sprøyte til bruk i spesielle tilfeller.

Det finnes både kort- og langtidsvirkende preparater til inhalasjon. Korttidsvirkende beta-2 agonister (f.eks. Airomir^®, Buventol^®, Bricanyl^®, Ventoline^®) har rask effekt og er nyttige å bruke dersom man får kraftige symptomer eller astmaanfall. 

Langtidsvirkende beta-2 agonister brukes forebyggende og må ved astma alltid kombineres med inhalasjonssteroider (se under). 

De vanligste bivirkninger ved bruk av høye doser beta-2 agonister er skjelvinger, uro og hodepine. Høy eller urolig hjertefrekvens kan forekomme. 

Ulempen med beta-2 agonister er at de ikke virker mot den underliggende årsaken til astma, som er betennelse i luftveiene. Dersom du stoler for mye på effekten av din beta-2 inhalator, risikerer du forverring av din astma over tid og eventuelt alvorlige astmaanfall. For å unngå dette, anbefales det å bruke inhalasjonssteroider i tillegg - detaljer se under. 

Kortikosteroider

Kortikosteroider, ofte bare kalt steroider, er medisiner med god betennelsesdempende effekt. De kan enten tas ved inhalasjon, som tabletter eller ved injeksjon (sprøyte).

Inhalasjonssteroider (for eksempel Aerobec^®, Alvesco^®, Asmanex^®, Beclomet^®, Flutide^®, Flutikason, Giona^®, Pulmaxan^® eller Pulmicort^®) er blant de mest brukte astmamedisinene. De er helt avgjørende for god astmakontroll i de fleste tilfeller, har langvarig effekt og forhindrer forverringer og anfall. Men det kan ta flere dager, uker og noen ganger måneder, inntil full effekt inntrer.

Det finnes inhalatorer som inneholder både kortikosteroider og langtidsvirkende beta-2 agonister, som f.eks. Airflusal Forspiro^®, Bufomix^®, DuoResp Spiromax^®, Flutiform^®, Inuxair^®, Relvar Ellipta^®, Salmeterol/Fluticasone, Salmex^®, Seretide^®, Serkep^® eller Symbicort^®. 

Alvorlige bivirkninger er svært sjeldne ved bruk av inhalasjonssteroider, men tørr hals, heshet, eller hyppige/langvarige infeksjoner i munnhule og hals kan forekomme. Dersom slike plager oppstår, skal pasienten oppsøke lege. En måte å forebygge bivirkningene er å skylle munnen med vann etter inhalasjon. 

Ved astmaforverringer kan det en sjelden gang være nødvendig å bruke kortikosteroid-tabletter (for eksempel prednisolon) i vanligvis en kort periode (3-7 dager), for å få tilstrekkelig betennelsesdempende effekt. Kortvarige kurer er helt uproblematiske, men kurer med kortikosteroid-tabletter i høyere doser over lengre tidsperioder kan gi en lang rekke bivirkninger: vektøkning, beinskjørhet, humørendringer, grå og grønn stær, infeksjoner, magesår og undertrykking av binyrebarkens egenproduksjon (se kortison). God astmakontroll er nøkkelen til å unngå behov for tablettkurer med kortikosteroider. Behandling med slike kurer bør alltid skje i samråd med lege.

Leukotrienantagonister

Leukotrienantagonister virker ved å dempe betennelsen i slimhinnene, og derved øke diameteren til bronkiene. I tillegg nedsettes slimproduksjonen noe. Medisinen tas i tablettform (Montelukast, Singulair^®). 

Teofyllin

Teofyllin (f.eks. Theo-Dur^®, Teofyllin) virker både betennelsesdempende og ved at muskulaturen i luftveiene slappes av. Dermed blir åpningen større. Medisinen kan tas i tablettform (depottablett). Teofyllin ble brukt i behandling av astma tidligere, men anbefales ikke lenger rutinemessig på grunn av forholdsvis høy risiko for bivirkninger.

Antikolinergika

Også antikolinergika pustes ned i luftveiene ved hjelp av inhalasjon. Disse medisinene utvider luftveiene ved å få musklene i bronkiene til å slappe av. Et eksempel på en antikolinerg medisin mot astma er Atrovent^®. Medisinen anbefales kun ved behandling av alvorlige astmaforverringer.

En langtidsvirkende type (Spiriva Respimat^®) kan vurderes som del av vedlikeholdsbehandlingen i kombinasjon med andre astmamedisiner på trinn 4 eller 5, ved langtkommen/alvorlig astma.  

Adrenalin

Adrenalin virker sammentrekkende på slimhinnene og har en avslappende effekt på muskler i luftveiene. Det fører dermed til bedret luftpassasje. Effekten kommer hurtig, men den er kortvarig. Medisinen brukes derfor i behandlingen av alvorlige akutte astmaanfall. Adrenalin gis vanligvis som inhalasjon, men den kan også gis i sprøyteform.

Astmatrappen

Allergivaksinasjon

Hos pasienter med allergisk astma der effekten av standardbehandlingen med bl.a. inhalasjonssteroider ikke fungerer godt nok, er det mulig å forsøke hyposensibiliserende behandling. Tradisjonelt har slik behandling blitt gitt med innsprøytinger av økende mengder av de allergiske stoffene (allergenene) som pasienten reagerer på. Nå er det også tilkommet tabletter som kan tas mot gresspollenallergi (Grazax^®), bjørkepollenallergi (Itulazax^®) og husstøvmidd (Acarizax^®). Slik behandling bør vare i flere år.

Inhalasjonsteknikk