Underernæring, kartlegging og forebygging: Ernæringsstatus

Ernæringsmessig risiko

Ved å kartlegge ernæringsmessig risiko, kan en identifsere personer med behov for målrettet ernæringsbehandling og forebygge underernæring. Det er viktig å identifisere personer i ernæringsmessig risiko, slik at underernæring kan forbygges. Både i sykehus, sykehjem, andre helseinstitusjoner og i hjemmetjenesten skal kartlegging av ernæringsstatus og ernæringsmessig risiko inngå i rutinene ved innleggelse eller oppstart av tjenester og i videre oppfølging.

Risikogrupper for underernæring er:

• Eldre
• Demente
• Enslige
• Funksjonshemmede
• Personer med langvarig psykisk sykdom
• Personer med rus- og avhengighetslidelser
• Personer med kroniske lidelser som kreft, leddgikt, osteoporose, hjerte- og lungesykdom

Kartleggingsverktøy

Det finnes en rekke verktøy for å identifisere personer i ernæringsmessig risiko.

• MNA anbefales brukt for eldre over 65 år
• MUST  (Mini UnderernæringScreeningverkTøy) egner seg både i spesialist- og primærhelsetjenesten
• Ernæringsjournal (Helsedirektoratet) er ment for kartlegging av ernæringsstatus i sykehjem og i hjemmetjenesten
• NRS 2002 anbefales til bruk i sykehus, kartlegger både ernæringsmessig risiko (med matinntak) og grad av sykdom
• SGA  (Scored Patient-Generated Subjective Global Assessment)

Ved å registrere opplysninger som alder og kjønn, vekt, vektutvikling og -endringer, høyde, matinntak, grad av sykdom, fysisk funksjon og beregne kroppsmasseindeks/KMI, oppnås en skår som skal bidra til å identifisere personer i risiko. En person er i ernæringsmessig risiko hvis han eller hun skårer følgende:

• MNA: skår < 11
• MUST: skår > 2
• NRS 2002: Skår 3 eller mer
• SGA: grad B