Underernæring, kartlegging og forebygging: Underernæring

Definisjoner

En person er definert som moderat underernært hvis han/hun oppfyller minst ett av følgende kriterier:

• Ufrivillig vekttap på mer enn ti prosent av kroppsvekten siste tre til seks måneder eller mer enn fem prosent siste to måneder.
• Kroppsmasseindeks/KMI under 18,5 kg/m² (Hos personer over 70 år: KMI under 20 kg/m²)
• Kroppsmasseindeks under 20 kg/m² (Hos personer over 65 år: KMI < 22 kg/m²) og samtidig ufrivillig vekttap over fem prosent siste seks måneder
• Matinntak under halvparten av beregnet behov siste uke.

En person er definert som alvorlig underernært hvis han/hun oppfyller minst ett av følgende kriterier:

• Femten prosent ufrivillig vekttap siste tre til seks måneder eller mer enn fem prosent ufrivillig vekttap siste måned.
• KMI < 16 kg/m2 (> 70 år: KMI < 18.5 kg/m2)
• KMI< 18,5 kg/m2 (> 70 år: KMI < 20 kg/m2) og samtidig ufrivillig vekttap > 5 % siste 3 måneder
• Matinntak < en fjerdedel av beregnet behov siste uke

Risiko ved underernæring

Underernæring har en rekke negative følger. En underernært person har redusert motstand mot infeksjoner, nedsatt fysisk og mental funksjon og redusert livskvalitet. I tillegg forsinkes tilhelingsprosesser, tiden det tar å bli frisk etter sykdom forlenges og dødeligheten øker.

Det er ikke helt uvanlig at ernæringsmessige problemer ikke blir identifisert og at underernæring utvikles. I studier er det vist at 10 til 60 prosent av pasienter som innlegges i sykehus er underernærte ved innleggelse. Over halvparten av disse går ytterligere ned i vekt under sykehusoppholdet. Dette fører igjen til økt behov for hjemmetjenester, flere legebesøk og reinnleggelser.

Kartlegging og tiltak i helsetjenesten

Kostregistrering består i å registrere hva og hvor mye en person spiser i løpet av en dag, og bør gjennomføres hos personer som har hatt ufrivillig vekttap og redusert matinntak. Formålet kan være å vurdere i hvilken grad personen dekker energi- og proteinbehovet sitt, gi grunnlag for å vurdere nødvendige tiltak, gi grunnlag for en konkret dialog om hvordan energiinntaket kan økes og gi grunnlag for dokumentasjon og evaluering av energiinntaket og igangsatte ernæringstiltak.

Registreringen må utføres nøyaktig og fullstendig for at det skal ha noen verdi. Alt som spises og drikker bør noteres fortløpende for å unngå å glemme enkelte måltider. Ved vurdering av registreringen brukes gjerne matvaretabeller eller registreringsark med energiangivelser.

Kostregistreringsskjema som kan benyttes er:

• Spiseliste
• Kostregistrering 1
• Kostregistrering 2
• Kostregistrering 3

Personer i risiko for underernæring bør ha en ernæringsplan som innholder ernæringsstatus, energi- og væskebehov samt energi- og væskeinntak. Det bør være en plan for oppfølging og evaluering. Før valg av tilrettelagt plan, vurdes gjerne appetitt, matvaner, tannstatus, tyggeevne, svelgevansker og evne til å spise selv.