Underernæring, kartlegging og forebygging: Råd for personer som spiser lite
Tilstreb små og hyppige måltider. Det kan gjerne serveres fem til seks mindre måltider per dag, eksempelvis tre hovedmåltider og to til tre mellommåltider. Sørg for at det blir spist og drukket noe til hvert måltid. Server mindre mengde mat til hvert måltid. Personer som har nedsatt appetitt kan ofte bli kvalme og få matvegring bare ved synet av en stor porsjon. Før gjerne kostregistrering over mat- og væskeinntak i tre dager for å kunne vurdere situasjonen.
Se også: Idébank om mat til eldre og personer med psykisk utviklingshemming (Helsedirektoratet)
Energirik kost
Maten bør være energi- og næringstett. Da kan mindre porsjoner tillates. Matens konsistens kan også være viktig. Det kan oppleves lettere å spise mat med mykere konsistens (grateng, grøt, potetstappe og tilsvarende). Bruk godt med saus, smeltet smør eller dressing til middag. Ved svelgeproblemer, velg findelt-, moset-, gelé- eller tyktflytende kost.
Drikke
Drikke bør være energiholdige drikker som for eksempel juice, nektar, saft, suppe, melk, kakao eller næringsdrikker. Ikke bruk lettprodukter. For personer som raskt blir mette, kan det meste av drikken spares til etter måltidet.
Ernæringstilskudd og berikning
Tran og vitamintilskudd anbefales generelt til alle i ernæringsmessig risiko.
Næringsberikning med ernæringstilskudd i pulver eller flytende form kan kjøpes på apotek. Tilskudd kan bestå av et enkelt energigivende næringsstoff (eksempelvis protein-, fett- eller karbohydrat tilskudd) eller en blanding av flere næringsstoff. Energitilskudd kan brukes for å berike supper, sauser, grøt, yoghurt, desserter, drikker (smoothies, rett i koppen produkter, kakao, buljong).
Energiberikning: fett inneholder mest energi per vektenhet. 1 ss olje eller smør/margarin gir ca 100 kcal. Andre naturlige fettberikningsprodukter er fløte, krem, rømme, creme fraiche, egg, ost, majones, honning, sirup og sukker. Energiberikning kan gjøres med rent karbohydrat- eller fett-tilskudd, eksempelvis Fantomalt, Maxijul, Resource Energi, Scandishake, Calogen.
Proteinberikning kan gjøres med eksempelvis Afi-Nutrin, Meritene eller tørket melkepulver.
Fullverdig pulverberikning er pulver som inneholder alle næringsstoffer kroppen trenger, eksempelvis Nutrisom Powder.
Næringsdrikker
Næringsdrikker, -desserter og berikede drikker er hjemmelagde eller ferdigfremstilte energirike drikker, oftest tilsatt vitaminer og mineraler. Disse skal i utgangspunktet komme i tillegg til vanlig mat. De bør brukes dersom matinntaket er svært lavt. Næringsdrikker egner seg godt både som mellommåltid og som drikke til mat, eventuelt som berikning i annen mat.
Ulike varianter av ferdigfremstilte næringsdrikker gjør det mulig å finne en drikke som svarer til personens behov og smak. Noen næringsdrikker er fullverdige, andre er beriket med, eller det er utelatt ulike næringsstoffer. De ferdigsfremstilte næringsdrikkene kan generelt deles inn på følgende måte:
- Fullverdig med og uten fiber. 100 ml inneholder 100-200 kcal, 4-6 g protein. Kan brukes til de fleste. Fiber bedrer fordøyelsen og forebygger obstipasjon. Fullverdige næringsdrikker følger anbefalt sammensetning i et vanlig kosthold.
- Proteinberiket. 100 ml inneholder 100-150 kcal, 6-10 g protein. Kan brukes ved ekstra proteinbehov.
- Fettfri (saftbaserte). 100 ml inneholder 125-150 kcal, 4-6 g protein. Kan brukes ved behov for fettrestriksjon, slik som ved fettmalabsorpsjon eller der saftbasert næringsdrikk tolereres bedre.
Informasjonsmateriell fra produsentene og/eller klinisk ernæringsfysiolog kan være til stor hjelp ved valg av næringsdrikker.
Ved underernæring/vekttap der gitte forutsetninger er tilstede, kan det søkes om stønad til næringsmidler på blå resept. Det kan i utgangspunktet gjøres av fastlegen. Slik stønad forutsetter blant annet at:
- Det foreligger en moderat eller alvorlig underernæring eller risiko for underernæring
- Det foreligger sykdom som er årsak til ernæringssvikten/underernæringen
- Det foreligger et ufrivillig vekttap over en periode på minst tre til seks måneder eller andre forhold som påvirker næringsbehovet
- De første fire trinnene i ernæringstrappen er gjennomført
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Underernæring, kartlegging og forebygging . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje om forebygging og behandling av underernæring. Sist faglig oppdatert: 14. mars 2022. www.helsedirektoratet.no
- Helsedirektoratet. Sykdomsrelatert underernæring. Nasjonalt råd for ernæring. Utgitt 01/17. www.helsedirektoratet.no
- Regjeringen.no. Nasjonal Helseplan 2020-2023. Helse- og omsorgsdepartementet; 2020. www.regjeringen.no
- Helsedirektoratet. Ernæring, kosthold og måltider i helse- og omsorgstjenesten. Sist faglig oppdatert: 14. juni 2016. www.helsedirektoratet.no
- Benoist S, Brouquet A. Nutritional assessment and screening for malnutrition. J Visc Surg. 2015;152 Suppl 1:S3-S7. PMID: 26315577 PubMed
- Valentini A, Federici M, Cianfarani MA, Tarantino U, Bertoli A. Frailty and nutritional status in older people: the Mini Nutritional Assessment as a screening tool for the identification of frail subjects published correction appears in Clin Interv Aging. 2018 Sep 05;13:1631. Clin Interv Aging. 2018;13:1237-1244. Published 2018 Jul 13. PMID: 30034227 PubMed
- Gomes-Neto AW, van Vliet IMY, Osté MCJ, et al. Malnutrition Universal Screening Tool and Patient-Generated Subjective Global Assessment Short Form and their predictive validity in hospitalized patients. Clin Nutr ESPEN. 2021;45:252-261. PubMed
- Nursing interventions to minimise undernutrition in older patients in hospital. Nurs Stand 2008; 22: 35-40 PubMed
- Astor MC. Reernæringssyndrom. Indremedisineren. Publisert 13.10.2017. indremedisineren.no
- Mehanna HM, Moledina J, Travis J. Refeeding syndrome: what it is, and how to prevent and treat it. BMJ 2008; 336: 1495-8 British Medical Journal