Karpaltunnelsyndrom

Hva er karpaltunnelsyndrom?

Håndledd og karpaltunnellen

På håndflatesiden av håndleddet finnes en bred seneskjede som beskytter og har en støttefunksjon for senene i underarmen. Sammen med underarmsbenene danner denne seneplaten en tunnel som kalles karpaltunnelen (karpos = håndledd på gresk).

Gjennom karpaltunnelen går de ni bøyesenene til hånden, blodårer og nerver. Den største nerven som går her, er nervus medianus. Det er en av de tre hovednervene i underarm og hånd. Den forsyner flere muskler i underarm og hånd med nerveimpulser om bevegelser, og den inneholder også de nervetrådene som gir oss følesans i store deler av håndflaten, inklusive håndflatesiden av tommel, pekefinger, langfinger og halve ringfingeren (på langs).

Siden følefibrene (de sensoriske fibrene) i medianusnerven er mer sårbare for trykk enn fibrene som gir impulser til musklene (de motoriske fibrene), vil prikking, dovenhetsfølelse og smerte være de mest fremtredende symptomene tidlig i forløpet av karpaltunnelsyndrom. På sikt kan også musklene svekkes.

Animasjon av karpaltunnelsyndrom

Forekomst

Karpaltunnelsyndrom er en ganske vanlig tilstand. Opptil én av sju personer i den voksne befolkningen kan være rammet, og kvinner er mer utsatt enn menn. Forekomsten øker med økende alder. Overvekt og fedme øker risikoen for karpaltunnelsyndrom. Visse tilstander og sykdommer som medfører endringer i kroppens væskebalanse, øker også risikoen. Eksempler er svangerskap, overgangsalder, lavt stoffskifte, nyresvikt eller diabetes. Enkelte yrkesgrupper er mer utsatte enn andre, se nedenfor. 

Årsak

Av ulike grunner kan det bli trangt i karpaltunnellen. Nervus medianus kommer da i klem, og det kan oppstå symptomer i nervens funksjonsområde, det vil si i hånden og fingrene, unntatt lillefingeren. De vanligste årsakene til at det blir trangt, er vevsirritasjoner eller betennelser som medfører væskedannelse og hevelse i kanalen, og dermed klem på nerven. Det kan dreie seg om for eksempel senebetennelser. Kroppens væskebalanse påvirkes også av en del hormoner og nyrefunksjonen. Det kan være del av forklaringen på økt forekomst av tilstanden hos gravide, kvinner i overgangsalderen, personer med varig nedsatt nyrefunksjon, diabetes eller stoffskiftesykdom. Leddgikt er en annen sykdom som øker risikoen for tilstanden. Men ofte finner man ingen god forklaring på hvorfor tilstanden har utviklet seg.

Karpaltunnelsyndrom kan også skyldes forandringer etter et beinbrudd i området (håndleddsbrudd) eller overbelastning gjennom ensidige håndbevegelser i yrket. Særlig utsatt er servitører, frisører, skribenter, maskinoperatører, platearbeidere, slaktere, renholdere og personer som arbeider med vibrerende verktøy.

Symptomer

• Smerter, prikking, nummenhetsfølelse og/eller følelsestap tilsvarende medianusnervens forsyningsområde (se det rødfargede området på illustrasjonen) - særlig i langfinger og pekefinger 

Nerveforsyning av hånden. Illustrasjon: Wikimedia Commons/Evan-Amos. Modifisert av NHI/NEL.

• Lammelse og svinn av muskelmasse i tommelmuskulatur
• Symptomene øker ofte om natten eller når armen holdes i ro. Det hjelper å riste eller massere hånden
• Følelsestap på fingertuppene kan gjøre det vanskelig å håndtere små objekter, og man kan ha problemer med å vri kluter
• Nedsatt kraft ved klemming av tommel mot lillefinger
• Nedsatt kraft ved fingerbøying i tommel, pekefinger og langfinger

Diagnostikk

Diagnosen stilles vanligvis på grunnlag av den typiske sykehistorien og funnene ved legeundersøkelsen av hånden og armen. Om nødvendig kan diagnosen bekreftes med såkalt nevrografi, det vil si måling av nerveledningshastighet. Dette gjøres for eksempel ved vurdering av behov for operasjon.

Behandling

Behandlingen avhenger av alvorlighetsgraden. Ved milde til moderate plager vil man først forsøke med avlastning med bruk av ortose (skinne) om natten og eventuelt også deler av dagen. Kontinuerlig bruk av skinne bør unngås, for å opprettholde normal bevegelighet i håndleddet. Hos personer som har overvekt eller fedme, kan vektreduksjon hjelpe med å bedre plagene. Dersom symptomene har vedvart i mer enn seks uker, vil det være aktuelt med å sette en kortisonsprøyte.  

Ved utilstrekkelig effekt av avlastning og kortisonsprøyte, er det aktuelt å vurdere operasjon. Dersom plagene er uttalte, som for eksempel kraftsvekkelse i hånden, vil operasjon anbefales også tidlig i forløpet. 

Inngrepet foregår i lokalbedøvelse. Det utføres enten åpent eller ved hjelp av endoskopi, det vil si kikkehullsteknikk. Under operasjonen spalter kirurgen senebåndet, slik at nerven får bedre plass og ikke lenger blir liggende i klem. Forskning tyder på at endoskopiske inngrep ofte gir noe bedre resultater enn åpne operasjoner.

Prognose

Tilstanden kan være forbigående og bli bra av seg selv i mange tilfeller etter et halvt år hos cirka én av tre pasienter. Symptomer fra medianusnerven under svangerskap vil i de fleste tilfeller bli bedre etter fødsel. 

Ved operasjon forsvinner oftest smerter og ubehag nesten umiddelbart. Men den nedsatte følelsen i hånd/fingre kan vedvare i uker, unntaksvis i måneder.