Karpaltunnelsyndrom

Hva er karpaltunnelsyndrom?

Håndledd og karpaltunnellen

På håndflatesiden av håndleddet finnes en bred seneskjede som beskytter og har en støttefunksjon for senene i underarmen. Sammen med underarmsbenene danner denne seneplaten en tunnel som kalles karpaltunnelen (karpos = håndledd på gresk).

Gjennom karpaltunnelen går de ni bøyesenene til hånden, blodårer og nerver. Den største nerven som går her, er nervus medianus. Det er en av de tre hovednervene i underarm og hånd. Den forsyner flere muskler i underarm og hånd med nerveimpulser om bevegelser, og den inneholder også de nervetrådene som gir oss følesans i hånd og fingre, inklusive håndflatesiden av tommel, pekefinger, langfinger og halve ringfingeren (på langs).

Siden følefibrene (de sensoriske fibrene) i medianusnerven sensoriske er mer sårbare for trykk enn motoriske fibre (som gir impulser til musklene), vil prikking, dovenhetsfølelse og smerte være de mest fremtredende symptomene tidlig i forløpet av karpaltunnelsyndrom. På sikt kan også musklene svekkes.

Animasjon av karpaltunnelsyndrom

Forekomst

Karpaltunnelsyndrom forekommer ganske hyppig - cirka ett nytt tilfelle per 1000 personer per år i den voksne befolkningen, oftere hos kvinner enn hos menn. Forekomsten øker med økende alder. Enkelte yrkesgrupper er mer utsatte enn andre, se nedenfor. Enkelte får tilstanden under svangerskapet. Det har sannsynligvis sammenheng med at det i svangerskapet er økt mengde væske i kroppen, også i karpaltunnelen, og dermed kan det bli trykk mot nerven.

Årsak

Av ulike grunner kan det bli trangt i karpaltunnellen. Nervus medianus kommer da i klem, og det kan oppstå symptomer i nervens funksjonsområde, det vil si i hånden og fingrene. Den vanligste årsaken til at det blir trangt, er betennelsesreaksjoner som medfører væskedannelse og hevelse i kanalen, og dermed klem på nerven. Betennelsen kan være for eksempel senebetennelser eller leddgikt. Men ofte finner man ingen god forklaring på hvorfor tilstanden har utviklet seg.

Karpaltunnelsyndrom kan også skyldes andre sykdommer eller skader. Det kan være forandringer etter et beinbrudd i området (håndleddsbrudd), lavt stoffskifte, svangerskap, diabetes, overbelastning gjennom ensidige håndbevegelser i yrket. Særlig utsatt er servitører, frisører, skribenter, maskinoperatører, platearbeidere, slaktere, renholdere og personer som arbeider med vibrerende verktøy.

Symptom

Nervus medianus i klem gir symtomer i fingrene

• Smerter, prikking, nummenhetsfølelse og/eller følelsestap tilsvarende nervens forsyningsområde (se tegning) - særlig i langfinger og pekefinger
• Lammelse og svinn av muskelmasse i tommelmuskulatur
• Symptomene øker ofte om natten eller når armen holdes i ro. Det hjelper å riste eller massere hånden
• Følelsestap på fingertuppene kan gjøre det vanskelig å håndtere små objekter, og man kan ha problemer med å vri kluter
• Nedsatt kraft ved klemming av tommel mot lillefinger
• Nedsatt kraft ved fingerbøying i tommel, pekefinger og langfinger

Diagnostikk

Diagnosen stilles på grunnlag av den typiske sykehistorien og funnene ved legeundersøkelsen av hånden og armen. Diagnosen kan bekreftes med såkalt nevrografi, det vil si måling av nerveledningshastighet. Dersom diagnosen er rimelig sikker ut fra symptomer og funn, er det ikke nødvendig å gjøre nevrografi.

Behandling

Behandlingen avhenger av alvorlighetsgraden. Ved milde til moderate plager vil man først forsøke med avlastning med bruk av ortose (skinne), og det kan i noen tilfeller føre til at man unngår annen behandling. Forskning vise at en enkelt kortisonsprøyte kan gi raskere og bedre effekt enn bruk av ortose, dersom det er behov for mer behandling enn bare ortose om natten. Dermed kan behovet for sykmelding være mindre i den akutte fasen. 

Ved manglende virkning av avlastning og kortisonsprøyte, er operasjon aktuelt. Operasjon anbefales også tidlig i forløpet dersom plagene er uttalte, og det for eksempel blir kraftsvekkelse i hånden. 

Inngrepet foregår i lokalbedøvelse og tar cirka ti minutter. Det utføres enten åpent eller ved hjelp av endoskopi, det vil si kikkehullsteknikk. Under operasjonen spalter kirurgen senebåndet, slik at nerven får bedre plass og ikke lenger blir liggende i klem. Forskning viser at endoskopiske inngrep gir bedre resultater enn åpne operasjoner.

Prognose

Tilstanden kan være forbigående og bli bra av seg selv i mange tilfeller (hos cirka en av tre). Symptomer fra medianusnerven under svangerskap vil i de fleste tilfeller bli bedre etter fødsel. 

Ved operasjon forsvinner oftest smerter og ubehag nesten umiddelbart. Men den nedsatte følelsen i hånd/fingre kan vedvare i uker, unntaksvis i måneder.