Lavt stoffskifte (hypotyreose)

Hva er hypotyreose?

Hypotyreose er en sykdom som skyldes for lav utskillelse av stoffskiftehormon, tyroksin, fra skjoldkjertelen til blodet og alle kroppens celler. Symptomer og tegn på hypotyreose er svært variable og avhenger av alder, varighet og alvorlighetsgrad av hormonmangel.

Utviklingen kan gå langsomt og nesten umerkelig, og i tidlig fase kan en person med hypotyreose være helt uten symptomer. Etter hvert kan symptomer komme fra ulike organer i kroppen, og sykdommen presenterer seg derfor med et betydelig mangfold av symptomer og plager. Eldre med hypotyreose har ofte mer diffuse symptomer.

Typiske symptomer er generell tretthet, tiltaksløshet, kuldeintoleranse og lett vektøkning. Noen pasienten kan også oppleve depresjonslignende symptomer. Noen organspesifikke symptomer er muskelsmerter eller - kramper, leddsmerter, forstoppelse, svimmelhet, kraftige menstruasjoner, håravfall og heshet. Hos barn og ungdom sees ofte manglende vekst. Siden hormonet påvirker kroppen bredt kan også andre symptomer forekomme.

Forekomst av hypotyreose i den voksne befolkningen er ca. 3 prosent, og forekommer oftere hos kvinner enn menn. I 2016 fikk 6.5 prosent kvinner og 1.5 prosent menn i Norge utlevert tyreoideahormon fra apotek.

Medfødt hypotyreose forekommer hos 1 per 4000 nyfødte i Norge. I den vestlige verden screenes det for medfødt hypotyreose i en blodprøve som tas like etter fødselen. Nyfødtscreening i Norge startet i 1979, og barn med hypotyreose blir tatt hånd om umiddelbart. Ubehandlet fører medfødt hypotyreose til alvorlig utviklingshemning, men med behandling er leveutsiktene helt normale.

Årsaker

Vanligvis skyldes hypotyreose svikt i skjoldkjertelen (tyreoidea). Den vanligste årsaken er kronisk betennelse i skjoldkjertelen, kronisk autoimmun tyreoiditt, Hashimotos sykdom. Andre årsaker er behandling av for høyt stoffskifte (hypertyreose) med radioaktivt jod, eller operasjon der deler av eller hele skjoldkjertelen er fjernet. Andre årsaker kan være bruk av visse medikamenter eller strålebehandling i området nær halsen, f. eks. ved brystkreft eller lymfekreft.

Lavt stoffskifte på grunn av jodmangel forekommer i store deler av verden, og mild jodmangel finner man i mange land i Europa. Også i Norge kan personer som ikke får i seg melkeprodukter eller fisk, ha for lavt jodinntak og dermed også for lav produksjon av tyreoideahormon i skjoldkjertelen.

Animasjon av skjoldkjertelsykdom

En sjelden årsak til hypotyreose er sykdom i hypofysen eller hypothalamus, det overordnede hormonsenteret i hjernen, som produserer TSH som igjen stimulerer skjoldkjertelen. Lav TSH medfører derfor lavt stoffskift, og personen utvikler hypotyreose.

Noen kan ha økt risiko for å utvikle hypotyreose. Dersom man har struma, har tidligere hatt tyreoideasykdom eller har annen autoimmun sykdom, eller man har andre i familien med autoimmune sykdommer (diabetes, leddgikt, cøliaki), har man økt risiko. Personer med Downs syndrom har også hypotyreose oftere enn andre. Omtrent 8 prosent av kvinner utvikler postpartum hypotyreose, en forbigående tyreoiditt, noen måneder etter svangerskap.

Diagnosen

Symptomene gir mistanke om sykdommen. Legen kan av og til styrke mistanken ved ulike observasjoner, som tørr og kald hud, tørt og flisete hår, sprø og tynne negler, hevelser rundt øyne og langsom hjerterytme. Omtrent halvparten har forstørret skjoldkjertel (struma). Disse funnene er ikke alltid til stede.

Blodprøver bekrefter diagnosen. De viser først høy TSH som produseres i hypofysen. Etter hvert faller stoffskiftehormonet tyroksin (FT4), som produseres i skjoldkjertelen. Hos mange måles forhøyet nivå av antistoffet anti-TPO, som bekrefter diagnosen autoimmun tyreoiditt. Diagnosen primær hypotyreose stilles om TSH er høyere enn normalområdet og FT4 er lavere enn eller i nedre del av normalområdet

Subklinisk hypotyreose er benevnelsen på en tilstand med lett forhøyet TSH (mellom 3,6 og 10 mIE/L), normal FT4 og ingen sikre symptomer eller tegn på hypotyreose. Tilstanden kan utvikle seg videre til hypotyreose. Kontrollprøver er nødvendig. Se eget dokument om dette.

Behandling

Målet med behandlingen er å normalisere stoffskiftet og fjerne symptomer og plager forårsaket av sykdommen. Behandlingen er tyroksin i tablettform (Levaxin, Euthyrox). Dosen justeres ut fra effekt på symptomer, og med måling av TSH i blodprøve.

Hos eldre og personer med hjerte- og karsykdom startes behandlingen forsiktig med små doser og langsom økning med ukers intervall. For yngre og ellers friske personer kan man starte direkte med forventet behandlingsdose., hos de fleste 75-150 microgram tyroksin daglig. Dosen avhenger av alder, kjønn og vekt. Medisinen tas som én daglig dose, helst på tom mage, 1/2-1 time før frokost.

Det kan ta tid før kroppen normaliserer seg etter langvarig hypotyreose. Det er ikke uvanlig med 6 – 12 måneders behandling før pasienten føler seg tydelig bedre. Det tar også tid til TSH-produksjonen blir normal, og før TSH kan brukes som kontrollmarkør.

Vedvarende symptomer når man han nådd målverdier, kan gi mistanke om andre sykdommer, for eksempel andre autoimmune sykdommer.

Selv om de fleste får behandling med tyroksin (T4), er det noen som får behandling med liotyronin (T3). Dette er hormonet som produseres fra T4 i kroppens celler. Noen pasienter får behandling med skjoldkjertel-ekstrakt fra svin (Armour Thyreoid eller Thyroid Erfa), som vanligvis kombineres med levaxin.

Ved graviditet er det spesielt viktig at stoffskiftet er stabilt og normalt. Det anbefales god kontroll før svangerskapet, og månedlig prøvekontroll og dosehøyning i samråd med lege. Det frarådes bruk av Liothyronin eller tyreoideaekstrakt under svangerskap.

Animasjon om stoffskiftemedisiner

Kontroller

Den første tiden er det vanlig å kontrollere med 6 - 8 ukers intervall. Når tilstanden har stabilisert seg, anbefales kontroll hver tredje måned, og etterhvert er det tilstrekkelig med kontroller 1-2 ganger i året. På kontrollene vurderer legen vanligvis legen verdien av TSH, eventuelt andre prøver ved behov. Blodprøven bør tas medikament fastende (før man tar dagens tyroksin dose) og helst til samme tid hver gang, gjerne om morgenen.

Prognose

Prognosen ved hypotyreose er god, og ved god tyreoideakontroll er leveutsiktene de samme som for friske personer. Hos de fleste er det enkelt å finne rett dose, og pasientene føler seg friske. Hos noen kan imidlertid reguleringen være mer krevende, med behov for gjentatte doseendringer underveis.

Hos de fleste som får hypotyreose, er dette en livslang tilstand, og behandling med stoffskiftehormon må vare livet ut.

Råd ved behandling for hypotyreose

1. Tyroksin tabletten bør tas fastende, til samme tid hver dag, helst om morgenen..
2. Glemt tablett bør tas igjen, slik at avtalt ukedose opprettholdes.
3. Kontroll av TSH gjøres medikamentfastende, altså ikke ta medisinen før prøven tas.
4. Optimal behandling skal gi TSH i normalområdet og bedring av symptomene.
5. Vedvarende symptomer kan gi mistanke om andre sykdommer, spesielt annen autoimmun sykdom.
6. Ved start av nye faste legemidler bør TSH kontrolleres etter 8 uker og tyroksindosen eventuelt justeres.