Behandling av inflammasjon

I de tilfellene der inflammasjon virker skadelig på kroppen, for eksempel leddgikt, ønsker man ofte å dempe inflammasjonen med medisiner. Det finnes en rekke ulike medisiner som kan brukes til dette, og vi kaller dem antiinflammatoriske. De vanligste typene antiinflammatoriske medisiner er NSAIDs (non-steroidal antiinflammatory drugs, for eksempel Brexidol^®, Brufen^®, Orudis^® og Naproxen^®) og kortikosteroider (for eksempel Prednison^® og Cortison^®). I tillegg finnes det en rekke andre antiinflammatoriske midler som kun kan brukes ved noen av sykdommene.

I de senere årene har en ny type legemidler blitt tatt i bruk i økende grad mot inflammatoriske sykdommer, nemlig biologiske medisiner. Det er medisiner som er utviklet for å hindre og dempe inflammasjon (betennelse) som skader ulike typer vev, f.eks. ledd, hud, slimhinnen i tarmen. De biologiske legemidlene er skreddersydd for å binde seg til målmolekyler på celler i immunsystemet og i de syke organene. De blokkerer for eksempel stoffene som skilles ut i leddene, og som forårsaker inflammasjon og ødeleggelse av ledd. 

Det finnes flere typer biologiske legemidler. Hver av dem er rettet mot en spesifikk type molekyl som er involvert i inflammasjonsprosessen. Eksempler er tumor nekrose faktor (TNF), interleukin-1, interleukin-6 og overflatemolekyler på T- og B-lymfocytter.

Ved bakterieinfeksjoner brukes antibiotika.