Behandling av brystkreft
Det er mange faktorer som spiller inn når man skal velge behandling for brystkreft. Her kan du lese mer.

Sist oppdatert:
26. apr. 2023
Generelt om behandlingen av brystkreft
Det er mange faktorer som spiller inn ved valg av behandlingsmetode ved brystkreft. For at behandlingen skal bli best mulig er det viktig at planlegging av behandlingen skjer i et samarbeid mellom deg og behandlingsteamet.
Hva vil du ha informasjon om? Er det ting du helst vil unngå informasjon om? Legens vurderinger vil være basert på en rekke faktorer du ikke har styring over - hvilken type brystkreft det er snakk om, svulstens egenskaper, hvilken alvorlighetsgrad svulsten har, om det er en svulst som svarer godt på hormonbehandling, genetiske forhold ved svulsten, størrelsen på dine bryst, din helse og alder og om du fremdeles har menstruasjon.
Planlegging
Kreftbehandlingen ledes av en kirurg som er spesialist på brystkreft eller en kreftlege (onkolog). Onkologen har spesialkunnskap om brystkreftbehandling. En rekke andre fagpersoner deltar også i behandlingen, slik som røntgenlege, patolog, kreftsykepleier, sosionom, stråleterapeut og plastikkirurg. Alle disse har bred kunnskap og erfaring i brystkreftbehandling, og kan skreddersy det beste opplegget for deg.
Kirurgisk behandling
Kirurgens mål er som regel å få fjernet kreftsvulsten i sin helhet. Kirurgi er hjørnestenen i brystkreftbehandlingen, og den kirurgiske teknikken har gjennomgått en rekke forbedringer de siste tiårene. Inngrepene som utføres i dag, er i de fleste tilfellene langt mer skånsomme enn de operasjonene som ble utført tidligere. I mange tilfeller kan brystet bevares.
Brystbevarende kirurgi innebærer at selve svulsten fjernes sammen med en brem av omliggende friskt vev. Brystbevarende kirurgi vil vanligvis etterfølges av strålebehandling. Slik kombinasjonsbehandling gir like gode og i noen tilfeller bedre resultater enn fjerning av hele brystet.
Det er likevel en rekke faktorer å ta hensyn til før det avgjøres at det skal foretas brystbevarende inngrep. Et slikt inngrep kan blant annet ikke gjennomføres dersom du tidligere har hatt strålebehandling i brystregionen, dersom det er to eller flere svulster i ulike deler av brystet, ved utbredt sykdom, dersom strålebehandling etter inngrepet ikke kan gjennomføres, eller dersom svulsten er større enn fem centimeter. Dersom svulsten er større enn fem centimeter, eller er festet til hud eller muskel, må du gjerne igjennom behandling med kjemoterapi før operasjonen kan utføres.
Dersom du har fått fjernet hele brystet vurderes behov og muligheter for rekonstruksjon, det vil si et inngrep der kirurgen lager et nytt bryst, oftest ved hjelp av en brystprotese. Røyker du får du ikke dette tilbudet. Årsaken er at tobakksbruk fører til betydelig økt fare for sårinfeksjon og andre komplikasjoner i forbindelse med inngrepet. Tilbudet blir heller ikke gitt automatisk ved høy alder eller dårlig helsetilstand. Rekonstruksjon blir diskutert med den enkelte kvinne. Inngrepet er relativt stort, krever lang oppfølging og mange ønsker ikke et slikt inngrep. For en del oppleves det å bruke en løs protese som et godt alternativ.
Rekonstruksjonen kan gjøres samtidig med selve kreftoperasjonen eller i ettertid. Dersom du velger å avvente, må det gå minst tolv måneder etter avsluttet strålebehandling og kjemoterapi før operasjonen kan gjennomføres.
Strålebehandling ved brystkreft
Stråling virker bare på de cellene som blir truffet av strålene, og behandlingsformen omtales derfor som lokalbehandling (i motsetning til kjemoterapi som virker i hele kroppen). Strålebehandling gis som regel fem dager i uken i til sammen tre til seks uker når hensikten er å kurere brystkreftsykdommen. Selve behandlingen er smertefri, men den irriterer ofte huden i stråleområdet og kan forårsake en reaksjon som minner om kraftig solforbrenning.
Strålebehandling gis etter kirurgi for brystkreft etter gitte kriterier. Til tross for at kirurgen gjør sitt beste for å fjerne alle kreftcellene, kan det være noen tilbake i området der svulsten var, og det er disse gjenværende kreftcellene strålene kan fjerne. Strålebehandlingen gis for å bedre langtidsutsiktene både i forhold til overlevelse og tilbakefall. Etter brystbevarende kirurgi gis alltid stråling. Enkelte typer forstadier til brystkreft bør også strålebehandles for å minske risikoen for tilbakefall.
Strålebehandling bør starte innen seks til åtte uker etter operasjonen, dersom det ikke skal gis kjemoterapi. Dersom du skal ha kjemoterapi, begynner strålebehandlingen vanligvis innen tre til fire uker etter avsluttet kjemoterapi. På det tidspunktet startes eventuelt også behandling med hormonbehandling.
Kjemoterapi mot brystkreft
Kjemoterapi er medisin som skal drepe kreftceller eller hindre kreftceller i å vokse. Kirurgi og stråling har en svært målrettet effekt, men kan ikke gjøre noe med eventuell spredning av svulsten utenfor behandlet område. Kjemoterapi virker i det meste av kroppen, uansett hvor kreftcellene befinner seg. Dette er særlig viktig i situasjoner med små spredninger som ennå ikke har utviklet seg til påvisbar sykdom. Kjemoterapi er derfor viktig tilleggsbehandling i en del situasjoner til stråling og kirurgi. I noen tilfeller gis også kjemoterapi før kirurgisk behandling for å krympe svulsten og dermed gjøre fullstendig fjerning av kreftvevet ved operasjon mulig, eller gjøre omfanget av inngrepet mindre.
En rekke faktorer spiller inn dersom du skal ha kjemoterapi. Når skal behandlingen gis? Hvilken type kjemoterapi? Hvor høye doser skal gis? Det finnes mange typer, og hvilke kombinasjoner av kjemoterapi og annen behandling som er rett for deg i din situasjon, vurderes grundig. Hvordan du og kroppen din reagerer på disse medisinene, vil også være avgjørende for valg av behandling.
Dessverre vil kjemoterapi også virke på noen friske og normale celler i kroppen. Det er spesielt de normale cellene som hyppig byttes ut i kroppen, som skades av slik behandling. Dette gjelder først og fremst blodcellene - hvite og røde blodceller og blodplater. Celler som lager hår og celler som bygger slimhinne i mage og tarm er også spesielt utsatt. Under behandling med kjemoterapi kan du derfor ha økt risiko for infeksjoner (de hvite blodcellene er en viktig del av infeksjonsforsvaret), bli blodfattig (antallet røde blodceller minker) og oppleve at du blør lettere enn før (på grunn av færre blodplater). De vanligste bivirkningene er kvalme og oppkast, tap av appetitt, følelse av svakhet og kroppslig og mental trøtthet. Disse plagene er vi etterhvert blitt stadig flinkere til å behandle. Slike plager er også lettere å takle når du kjenner forklaringen og vet at det er en del av behandlingen som må til for å kunne gjøre deg frisk.
De fleste typer kjemoterapi gis rett i blodet. Som regel gis denne medisinen i sykluser. Det betyr at kjemoterapi gis intensivt i en eller flere dager, for så å gi kroppen noen uker på å komme seg igjen etter behandlingen. Denne syklusen gjentas så et visst antall ganger, ofte fire til seks runder, i noen tilfeller flere.
Andre medisiner mot brystkreft
Hormonhemmende behandling er viktig tilleggsbehandling ved brystkreft. Vevsprøver av svulstene blir testet for en rekke ulike egenskaper, blant annet om de er påvirkelige av hormoner eller ikke. Alle som har hormonfølsomme svulster blir anbefalt hormonhemmende behandling i fem år, noen i ti år. Har du ikke kommet i overgangsalderen, vil du vanligvis bli anbefalt å bruke tamoksifen, og er du ferdig med overgangsalder er en såkalt aromatasehemmer aktuelt. Denne behandlingen er vist å øke overlevelsen betydelig og redusere faren for kreft i motsatt bryst.
Bivirkninger av tamoksifen kan være hetetokter, økt svetteproduksjon, lett kvalme, væskeansamlinger og omkring halvparten mister menstruasjonsblødningene. Aromatasehemmere kan gi bivirkninger som leddstivhet og -smerter, muskelsmerter, tynnere slimhinner i skjede og urinveier og redusert bentetthet eller benskjørhet.
Behandleren din vil gjøre en vurdering av både effekt og risiko for bivirkninger i ditt tilfelle, og bli enig med deg om hvilken behandling som sannsynligvis vil være best i ditt tilfelle. Kvinner som er ferdige med overgangsalder anbefales gjerne i tillegg å bruke kalsium og vitamin D for å motvirke utvikling av benskjørhet.
Medisiner mot beinskjørhet (bisfosfonater) har vært brukt for å forebygge beintap i forbindelse med hormonhemmende behandling ved brystkreft. Det har imidlertid vist seg at slik behandling hos enkelte grupper også har effekt i form av å redusere risiko for tilbakefall av brystkreft. Behandling med bisfosfonat gis derfor til noen etter fastlagte kriterier.
Nyere behandlingsmetoder i form av målrettet behandling / immunterapi gis ved enkelte typer brystkreft. Disse midlene brukes både som en del av behandlingen med kurerende hensikt, sammen med kirurgi, strålebehandling og kjemoterapi, eller som bremsende behandling ved spredning av brystkreft.
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Brystkreft . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Helsedirektoratet. Brystkreft - handlingsprogram. Oslo: Helsedirektoratet; Sist faglig oppdatert 02. juli 2024. , siden lest 26.09.2024helsedirektoratet.no
- Kreftregisteret. Cancer in Norway 2021. Oslo; juni 2022. www.kreftregisteret.no
- Kuchenbaecker KB, Hopper JL, Barnes DR et al. Risks of Breast, Ovarian, and Contralateral Breast Cancer for BRCA1 and BRCA2 Mutation Carriers. JAMA 2017; 317: 2402-16. pmid:28632866 PubMed
- Møller P, Stormorken A, Holmen MM et al. The clinical utility of genetic testing in breast cancer kindreds: a prospective study in families without a demonstrable BRCA mutation. Breast Cancer Res Treat 2014; 144: 607-14. pmid:24619173 PubMed
- Shiovitz S, Korde LA. Genetics of breast cancer: a topic in evolution. Ann Oncol 2015; 26: 1291-99. pmid:25605744 PubMed
- Helsedirektoratet. Seneffekter etter kreftbehandling. Faglige råd. Oslo: Helsedirektoratet; 2017. IS-2551 helsedirektoratet.no
- Pinkerton JAV, Aguirre FS, Blake J et al. The 2017 hormone therapy position statement of the North American Menopause Society. Menopause. 2017 Jul 1;24(7):728-753. PMID: 28650869 PubMed
- Chlebowski RT, Anderson GL, Gass, M, et al. Estrogen plus progestin and breast cancer incidence and mortality in postmenopausal women. JAMA 2010; 304: 1864-92. PMID: 20959578 PubMed
- Anderson GL, et al. Conjugated equine estrogen and breast cancer incidence and mortality in postmenopausal women with hysterectomy: Extended follow-up of the Women's Health Initiative randomised placebo-controlled trial. Lancet Oncol 2012; : e-pub. PMID: 22401913 PubMed
- Michels KA, Pfeiffer RM, Brinton LA, et al. Modification of the Associations Between Duration of Oral Contraceptive Use and Ovarian, Endometrial, Breast, and Colorectal Cancers. JAMA Oncol 2018. PMID: 29346467 PubMed
- Barańska A, Błaszczuk A, Kanadys W et al. Oral Contraceptive Use and Breast Cancer Risk Assessment: A Systematic Review and Meta-Analysis of Case-Control Studies, 2009-2020. Cancers (Basel). 2021 Nov 12;13(22):5654. PMID: 34830807 PubMed
- Dinger J, Bardenheuer K, Minh TD. Levonorgestrel-releasing and copper intrauterine devices and the risk of breast cancer. Contraception 2011; 83: 211-7. PubMed
- Conz L, Mota BS, Bahamondes L et al. Levonorgestrel-releasing intrauterine system and breast cancer risk: A systematic review and meta-analysis. Acta Obstet Gynecol Scand. 2020 Aug;99(8):970-982. Epub 2020 Feb 12. PMID: 31990981 PubMed
- Cao Y, Willett WC, Rimm EB et al. Light to moderate intake of alcohol, drinking patterns, and risk of cancer: results from two prospective US cohort studies. Version 2. BMJ. 2015 Aug 18;351:h4238. PMID: 26286216 PubMed
- Luo J, Margolis KL, Wactawski-Wende J, et al. Association of active and passive smoking with breast cancer among postmenopausal women: a prospective cohort study. BMJ 2011; 342. PMID: 21363864 PubMed
- Ahern TP, Broe A, Lash TL et al. Phthalate Exposure and Breast Cancer Incidence: A Danish Nationwide Cohort Study. J Clin Oncol 2019; 17: 1802202. pmid:30995175 PubMed
- Neuhouser ML, Aragaki AK, Prentice RL, et al. Overweight, Obesity, and Postmenopausal Invasive Breast Cancer Risk: A Secondary Analysis of the Women's Health Initiative Randomized Clinical Trials. JAMA Oncol. 2015 Aug;1(5):611-21. PMID: 26182172 PubMed
- Travis RC, Balkwill A, Fensom GK, et al. Night Shift Work and Breast Cancer Incidence: Three Prospective Studies and Meta-analysis of Published Studies. JNCI J Natl Cancer Inst 2016; 108 (12): djw169. PMID: 27758828 PubMed
- International Agency for Research on Cancer. Volume 124: Night shift work. IARC Working Group. Lyon, France; June 4–11, 2019. IARC Monogr Eval Carcinog Risk Chem Hum (in press)
- Dumas E, Grandal Rejo B, Gougis P, et al. Concomitant medication, comorbidity and survival in patients with breast cancer. Nat Commun. 2024 Apr 5;15(1):2966. PMID: 38580683.
- Research-based evaluation of the Norwegian Breast Cancer Screening Program. Oslo: Norsk forskningsråd. Divisjon for samfunn og helse. ; mai 2015. www.forskningsradet.no
- Independent UK Panel on Breast Cancer Screening. The benefits and harms of breast cancer screening: an independent review. Lancet 2012; 380: 1778-86. pmid:23117178 PubMed
- Siu AL; U.S. Preventive Services Task Force. Screening for Breast Cancer: U.S. Preventive Services Task Force Recommendation Statement. Ann Intern Med 2016; 164: 279-96. pmid:26757170 PubMed
- Hofvind S, Holen ÅS, Aase HS et al.Two-view digital breast tomosynthesis versus digital mammography in a population-based breast cancer screening programme (To-Be): a randomised, controlled trial. Lancet Oncol. 2019 Jun;20(6):795-805. Epub 2019 May 8. Erratum in: Lancet Oncol. 2019 Jul;20(7):e346. PMID: 31078459.
- Kalager M, Zelen M, Langmark F, Adami H-O. Effect of screening mammography on breast-cancer mortality in Norway. N Engl J Med 2010; 363: 1203-10. PMID: 20860502 PubMed
- Tabár L, Vitak B, Chen TH-H, et al. Swedish two-county trial: Impact of mammographic screening on breast cancer mortality during 3 decades. Radiology 2011;260(3):658-63. PMID: 21712474 PubMed
- Myers ER, Moorman P, Gierisch JM et al. Benefits and Harms of Breast Cancer Screening: A Systematic Review. JAMA. 2015 Oct 20;314(15):1615-34. PubMed
- Birnbaum J., Gadi VK., Markowitz E. et al. The Effect of Treatment Advances on the Mortality Results of Breast Cancer Screening Trials: A Microsimulation Model. Ann Intern Med 2016; 164: 236-43. pmid:26756332 PubMed
- Welch HG, Prorok PC, O'Malley AJ, Kramer BS. Breast-Cancer Tumor Size, Overdiagnosis, and Mammography Screening Effectiveness. N Engl J Med 2017; 375: 1438-47. pmid:27732805 PubMed
- Nelson HD, Pappas M, Cantor A, et al. Harms of breast cancer screening: Systematic review to update the 2009 U.S. Preventive Services Task Force Recommendation. Ann Intern Med. 2016 Jan 12. PMID: 26756737 PubMed
- Pace LE, Keating NL. A systematic assessment of benefits and risks to guide breast cancer screening decisions. JAMA. 2014 Apr 2;311(13):1327-35. PMID: 24691608. PubMed
- Kalager M1, Adami HO, Bretthauer M, Tamimi RM. Overdiagnosis of invasive breast cancer due to mammography screening: results from the Norwegian screening program. Ann Intern Med 2012; 156: 491-9. pmid:22473436 PubMed
- Lund E., Nakamura A., Thalabard JC. No overdiagnosis in the Norwegian Breast Cancer Screening Program estimated by combining record linkage and questionnaire information in the Norwegian Women and Cancer study. Eur J Cancer 2017; 89: 102-12. pmid:29245077 PubMed
- Jorgensen KJ, Gotzsche PC. Overdiagnosis in publicly organised mammography screening programmes: systematic review of incidence trends. BMJ 2009; 339: b2587. PMID: 19589821 PubMed
- Hartmann-Johnsen OJ, Kåresen R, Schlichting E, Nygård JF. Survival is Better After Breast Conserving Therapy than Mastectomy for Early Stage Breast Cancer: A Registry-Based Follow-up Study of Norwegian Women Primary Operated Between 1998 and 2008. Ann Surg Oncol 2015. PMID:25743325 PubMed
- de Boniface J, Szulkin R, Johansson ALV. Survival After Breast Conservation vs Mastectomy Adjusted for Comorbidity and Socioeconomic Status A Swedish National 6-Year Follow-up of 48 986 Women. JAMA Surg 2021. pmid:33950173 PubMed
- Curigliano G, Burstein HJ, P Winer E et al. De-escalating and escalating treatments for early-stage breast cancer: the St. Gallen International Expert Consensus Conference on the Primary Therapy of Early Breast Cancer 2017. Ann Oncol 2017; 28: 1700-12. pmid:28838210 PubMed
- Early breast cancer trialists' group (EBCTCG). Adjuvant bisphosphonate treatment in early breast cancer: meta-analyses of individual patient data from randomised trials . Lancet Oncol 2015. PMID: 26211824 PubMed
- Kümler I, Knoop AS, Jessing CA. Review of hormone-based treatments in postmenopausal patients with advanced breast cancer focusing on aromatase inhibitors and fulvestrant. 2016 Aug 16;1(4):e000062. pmid: 27843622 PubMed
- Ghersi D, Willson ML, Chan M, Simes J, Donoghue E, Wilcken N. Taxane-containing regimens for metastatic breast cancer. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 6. Art. No.: CD003366. DOI: 10.1002/14651858.CD003366.pub3 DOI
- O'Carrigan B, Wong MHF, Willson ML, Stockler MR, Pavlakis N, Goodwin A. Bisphosphonates and other bone agents for breast cancer. Cochrane Database of Systematic Reviews 2017, Issue 10. Art. No.: CD003474. DOI: 10.1002/14651858.CD003474.pub4 DOI
- Himelstein AL, Foster JC, Khatcheressian JL et al. Effect of Longer-Interval vs Standard Dosing of Zoledronic Acid on Skeletal Events in Patients With Bone Metastases A Randomized Clinical Trial. JAMA 2017; 317(1): 48-58. pmid:28030702 PubMed
- Torres Lacomba M, Yuste Sánchez MJ, Zapico Goñi Á et al. Effectiveness of early physiotherapy to prevent lymphoedema after surgery for breast cancer: randomised, single blinded, clinical trial. BMJ 2010; 340: b5396. PMID: 20068255 PubMed
- Rockson SG. Lymphedema after Breast Cancer Treatment. N Engl J Med. 2018 Nov 15;379(20):1937-1944. PMID:30428297 PubMed
- Lahart IM, Metsios GS, Nevill AM, Carmichael AR. Physical activity for women with breast cancer after adjuvant therapy. Cochrane Database Syst Rev. 2018 Jan 29;1(1):CD011292. doi: 10.1002/14651858.CD011292.pub2 DOI
- Cold S, Cold F, Jensen M-B, et al. Systemic or Vaginal Hormone Therapy After Early Breast Cancer: A Danish Observational Cohort Study. J Natl Cancer Inst 2022; 114: 1347-54. pmid:35854422 PubMed
- Bak AM, Laursen BE, Rungby J, Brock B. Vaginal østrogenbehandling ved hormonfølsom brystkræft. Ugeskr Læger 2011; 173: 648. ugeskriftet.dk
- Rada G, Capurro D, Pantoja T, Corbalán J, Moreno G, Letelier LM, Vera C. Non-hormonal interventions for hot flushes in women with a history of breast cancer. Cochrane Database of Systematic Reviews 2010, Issue 9. Art. No.: CD004923. DOI: 10.1002/14651858.CD004923.pub2 DOI
- Kelly CM, Juurlink DN, Gomes T, et al. Selective serotonin reuptake inhibitors and breast cancer mortality in women receiving tamoxifen: a population based cohort study. BMJ 2010; 340: c693. PMID: 20142325 PubMed
- U.S. Preventive Services Task Force. Final Recommendation Statement. Breast Cancer: Medication Use to Reduce Risk. Rockville; Sept 03, 2019. www.uspreventiveservicestaskforce.org
- Holmes MD, Chen WY, Hertzmark E, Spiegelman D, Hankinson SE. Aspirin intake and survival after breast cancer. J Clin Oncol 2010; 28: 1467-72. PubMed
- Carbine NE, Lostumbo L, Wallace J, Ko H. Risk‐reducing mastectomy for the prevention of primary breast cancer. Cochrane Database of Systematic Reviews 2018, Issue 4. Art. No.: CD002748. DOI: 10.1002/14651858.CD002748.pub4 DOI
- Armstrong AC, Evans GD. Management of women at high risk of breast cancer. Clinical review. BMJ 2014; 348: g2756. PMID: 24778341 PubMed
- Portschy PR, Kuntz KM, Tuttle TM. Survival Outcomes After Contralateral Prophylactic Mastectomy: A Decision Analysis. J Natl Cancer Inst 2014. PMID: 25031308 PubMed
- DiSipio T, Rye S, Newman B, Hayes S. Incidence of unilateral arm lymphoedema after breast cancer: a systematic review and meta-analysis. Lacet Oncol 2013; 14: 500-15. PubMed
- Torres-Lacomba M, Prieto-Gomez V, Arranz-Martin B, et al. Manual Lymph Drainage With Progressive Arm Exercises for Axillary Web Syndrome After Breast Cancer Surgery: A Randomized Controlled Trial. Phys Ther. 2022. PMID: 35079831 PubMed
- Gal R, van Helzen SGM, Hooning MJ, et al. Identification of Risk of Cardiovascular Disease by Automatic Quantification of Coronary Artery Calcifications on Radiotherapy Planning CT Scans in Patients With Breast Cancer. JAMA Oncol 2021. pmid:33956083 PubMed
- Chan DS, Norat T. Obesity and breast cancer: not only a risk factor of the disease. Curr Treat Options Oncol. 2015 May;16(5):22. PMID:25904412 PubMed
- Moschetti I, Cinquini M, Lambertini M, Levaggi A, Liberati A. Follow-up strategies for women treated for early breast cancer. Cochrane Database of Systematic Reviews 2016, Issue 5. CD001768.pub3 Cochrane (DOI)
- Kreftregisteret. Cancer in Norway 2018. Oslo, 2019 www.kreftregisteret.no
- Helsedirektoratet. Nasjonale kvalitetsindikatorer 2022. Brystkreft - fem års relativ overlevelse. www.helsedirektoratet.no