Tester og undersøkelser ved brystkreft
Brystkreft oppdages som regel gjennom rutineundersøkelser eller ved at du har selv oppdaget en kul eller forandringer i brystet som ble utredet videre.

Sist oppdatert:
26. apr. 2023
Utredning ved brystkreft
Ved mistanke om brystkreft må dette utredes videre. Mistanken bygger i de flest tilfellene på at du eller legen din har oppdaget en kul eller annen forandring i brystet, eller at mammografiscreening har gitt mistanke om svulst. Dersom det er grunn til å mistenke at funnene er forenlig med brystkreft, blir du henvist til "Pakkeforløp for brystkreft", et forløp for å sikre rask kvalitetssikret behandling til personer med kreft. I Norge er diagnostikken organisert i såkalte brystkreftpoliklinikker. Det er relativt kort ventetid ved disse poliklinikkene, og når du kommer til undersøkelse gjøres såkalt trippeldiagnostikk.
Første trinn er en at en brystkirurg, røntgenlege eller brystkreftspesialist ser og kjenner grundig på brystene og nærliggende lymfeknutestasjoner. Neste trinn er røntgenundersøkelse (mammografi), ved behov suppleres med ultralydundersøkelse. Det tredje trinnet er at det blir tatt en vevsprøve av den eller de mistenkelige forandringene. Med i teamet på brystkreftpoliklinikkene er også en patolog - som er ekspert på å vurdere vevsprøver fra bryst - slik at det mens kvinnen fortsatt er tilstede kan gis et svar på om vevsprøven er god nok, og i mange tilfeller også et foreløpig svar på om sykommen er ondartet eller ikke.
Animasjon av brystkreft
Her kan du lese litt om de mest aktuelle undersøkelsene.
Palpasjon - undersøkelse av brystet med hånd
Første del av undersøkelsen består av at legen gjør en fysisk undersøkelse av brystene med hendene. Han eller hun kjenner grundig og systematisk gjennom alle deler av brystene, og ser også etter ytre forandringer i brystenes utseende. Legen kjenner etter unormale lymfekjertler under armene og ved kragebeina.
Mammografi
Mammografi en en røntgenundersøkelse av brystene. Bildene kan i mange tilfeller klargjøre om en kul er godartet eller ondartet. Undersøkelsen er ikke alltid tilstrekkelig til å avkrefte eller bekrefte diagnosen alene, og i mange tilfeller gjøres ultralyd i tillegg. Ved mistanke om kreft ut ifra disse undersøkelsene tas en vevsprøve.
Mammografi er ikke 100 prosent nøyaktig, men egner seg godt som rutineundersøkelse av friske (screening av symptomfrie kvinner) - og som ett av flere hjelpemidler ved utredningen av påviste kuler.
Ulempen med rutineundersøkelser, screening av friske kvinner, er at det i noen tilfeller kan sees forandringer på bildene som gir mistanke om brystkreft, men som i ettertid viser seg å ikke være kreft. Det medfører gjerne en psykisk belastning for kvinnen.
Ultralyd
Dette er en strålefri, ufarlig og smertefri undersøkelse som kan gjøres i tillegg til mammografi. Undersøkelsen gjøres sjelden alene, fordi den er litt for unøyaktig og lett overser små forandringer. Den er velegnet til å avklare usikkerhet ved mammografiundersøkelsen. Med ultralyd kan legen blant annet se om en forandring er en fast masse (som kreft) eller en cyste (væskefylt hulrom). Ultralyd kan brukes som et "sikte" slik at legen er sikker på at nålen plasseres rett sted når det skal tappes væske fra en cyste eller tas vevsprøve fra en kul i brystet.
MR
MR undersøkelse kan gi en mer detaljert oversikt over forandringer i brystet. Denne undersøkelsen er enda mer følsom for å oppdage kreft enn mammografi, men er også mer ressurskrevende og tidkrevende. Det er derfor ikke hensiktsmessig eller nødvendig å bruke MR hos alle. MR kan være aktuelt når svulsten er vanskelig å vurdere brystet med mammografi eller ultralyd og det er mistanke om flere svulster. MR brukes da som kartlegging før en operasjon.
Vevsprøve
Dette er den eneste undersøkelsen som kan gi et endelig svar og sikkert bekrefte eller avkrefte kreftdiagnosen. Undersøkelsen består i at det tas vevsprøve fra kulen i brystet, og at denne granskes grundig i mikroskop. For at svaret skal bli korrekt, er man avhengig av at nåleprøven er tatt fra det syke området og ikke er fra friskt omliggende vev.
Vevsprøve kan tas på flere måter. Finnåls aspirasjonscytologi (FNAC) er en enkel og rask metode. Der det er stor sannsynlighet for at kulen er godartet eller der det er behov for raskt svar på om kulen er ondartet, brukes FNAC. Legen stikker da en tynn nål inn i svulstvevet, og suger ut noe cellemateriale som undersøkes i mikroskop. Ofte brukes samtidig ultralydundersøkelse for å sikre at nålespissen er på rett sted i brystet. Ved sylinderbiopsi brukes en tykkere nål som kan få ut en noe større vevsprøve (sylinderbiopsi). Det blir først satt en sprøyte med lokalbedøvelse. Sylinderbiopsi og FNAC er mer skånsomme og raske enn om en vevsprøve tas ved operasjon. I trente hender fås nesten alltid gode nok prøver til å avgjøre om det er kreft eller ikke.
Dersom det blir påvist kreftforandring i vevsprøven er det i en del tilfeller aktuelt å undersøke om det er spredning til lymfeknuter i nærheten. Ved å sprøyte inn et radioaktivt stoff eller et fargestoff som går inn i lymfesystemet, kan kirurgen se hvilken lymfeknute som er den nærmeste/første til å drenere svulstområdet. Denne lymfeknuten kalles vaktpostlymfeknute. Ved å ta ut og undersøke denne lymfeknuten vurderer kirurgen om kreften har spredd seg. Dersom denne første lymfeknuten er kreftfri, er det ikke behov for å undersøke de andre lymfeknutene i området, og selve brystkreftoperasjonen kan gjøres mindre omfattende.
Vevsprøven blir alltid vurdert av en lege som har spesialkompetanse på vurdering av slike prøver (patolog). Du vil kunne få et foreløpig svar straks, men prøven som er tatt ut må behandles og farges på ulike måter for å kunne gi et helt sikkert svar. Som regel må deler av vevsprøvene sendes til et spesiallaboratorium for analyse. Dette er for å kartlegge krefttypens egenskaper grundigere, blant annet for å finne ut om svulsten vil reagere på hormonbehandling og andre typer medisin. Det kan ta flere uker å få svar på disse prøvene.
Andre undersøkelser
I forbindelse med utredningen kan det være aktuelt å gjøre andre undersøkelser. CT-undersøkelse av lungene tas hos noen for å se om kreften kan ha spredd seg til lungene. Noen ganger tas andre bildeundersøkelser som MR, CT av mage og bekken og/eller skjelettscintigrafi. PET undersøkelse er ikke vanlig å ta ved førstegangs utredning.
Gradering av svulsten
En grundig kartlegging av svulstens egenskaper kan i mange tilfeller først gjøre når hele svulsten er fjernet, og ikke kun ut fra vevsprøven. Da kan legen også sikrere fastslå svulsten størrelse og utbredning. Når alle undersøkelsene og prøvene er besvart, kan legen bestemme hvilket stadium sykdommen er i.
Stadieinndeling forteller noe om hvor stor svulsten er, hvilke deler av brystet som er involvert, hvor mange og hvilke lymfeknutert som er angrepet, samt om svulsten har spredt seg til andre deler av kroppen. Sykdommen inndeles i fire stadier, jo mer utbredte og større kreftforandringene er, jo høyere stadium. Stadieinndeling av sykdommen gjøres av flere grunner, både for å anslå alvorlighetsgraden og utsiktene (hvordan sykdommen antas å forløpe) og avgjøre hvilken behandling som er best egnet i ditt tilfelle.
Stadium fire er den alvorligste og mest langtkomne tilstanden. Stadieinndelingen kan si noe om sannsynlig utfallet av kreften. En person med brystkreft stadium én har over 98 prosent sjanse for å være i live fem år frem i tid. Personer med kreft som har nådd stadium fire har omtrent 30 prosent sjanse for å være i live 5 år etter at diagnosen ble stilt. Det er viktig å huske at dette bare er statistikk og sannsynligheter basert på et gjennomsnitt. Hvordan det vil gå med den enkelte, er det bare tiden som kan vise.
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Brystkreft . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Helsedirektoratet. Brystkreft - handlingsprogram. Oslo: Helsedirektoratet; Sist faglig oppdatert 02. juli 2024. , siden lest 26.09.2024helsedirektoratet.no
- Kreftregisteret. Cancer in Norway 2021. Oslo; juni 2022. www.kreftregisteret.no
- Kuchenbaecker KB, Hopper JL, Barnes DR et al. Risks of Breast, Ovarian, and Contralateral Breast Cancer for BRCA1 and BRCA2 Mutation Carriers. JAMA 2017; 317: 2402-16. pmid:28632866 PubMed
- Møller P, Stormorken A, Holmen MM et al. The clinical utility of genetic testing in breast cancer kindreds: a prospective study in families without a demonstrable BRCA mutation. Breast Cancer Res Treat 2014; 144: 607-14. pmid:24619173 PubMed
- Shiovitz S, Korde LA. Genetics of breast cancer: a topic in evolution. Ann Oncol 2015; 26: 1291-99. pmid:25605744 PubMed
- Helsedirektoratet. Seneffekter etter kreftbehandling. Faglige råd. Oslo: Helsedirektoratet; 2017. IS-2551 helsedirektoratet.no
- Pinkerton JAV, Aguirre FS, Blake J et al. The 2017 hormone therapy position statement of the North American Menopause Society. Menopause. 2017 Jul 1;24(7):728-753. PMID: 28650869 PubMed
- Chlebowski RT, Anderson GL, Gass, M, et al. Estrogen plus progestin and breast cancer incidence and mortality in postmenopausal women. JAMA 2010; 304: 1864-92. PMID: 20959578 PubMed
- Anderson GL, et al. Conjugated equine estrogen and breast cancer incidence and mortality in postmenopausal women with hysterectomy: Extended follow-up of the Women's Health Initiative randomised placebo-controlled trial. Lancet Oncol 2012; : e-pub. PMID: 22401913 PubMed
- Michels KA, Pfeiffer RM, Brinton LA, et al. Modification of the Associations Between Duration of Oral Contraceptive Use and Ovarian, Endometrial, Breast, and Colorectal Cancers. JAMA Oncol 2018. PMID: 29346467 PubMed
- Barańska A, Błaszczuk A, Kanadys W et al. Oral Contraceptive Use and Breast Cancer Risk Assessment: A Systematic Review and Meta-Analysis of Case-Control Studies, 2009-2020. Cancers (Basel). 2021 Nov 12;13(22):5654. PMID: 34830807 PubMed
- Dinger J, Bardenheuer K, Minh TD. Levonorgestrel-releasing and copper intrauterine devices and the risk of breast cancer. Contraception 2011; 83: 211-7. PubMed
- Conz L, Mota BS, Bahamondes L et al. Levonorgestrel-releasing intrauterine system and breast cancer risk: A systematic review and meta-analysis. Acta Obstet Gynecol Scand. 2020 Aug;99(8):970-982. Epub 2020 Feb 12. PMID: 31990981 PubMed
- Cao Y, Willett WC, Rimm EB et al. Light to moderate intake of alcohol, drinking patterns, and risk of cancer: results from two prospective US cohort studies. Version 2. BMJ. 2015 Aug 18;351:h4238. PMID: 26286216 PubMed
- Luo J, Margolis KL, Wactawski-Wende J, et al. Association of active and passive smoking with breast cancer among postmenopausal women: a prospective cohort study. BMJ 2011; 342. PMID: 21363864 PubMed
- Ahern TP, Broe A, Lash TL et al. Phthalate Exposure and Breast Cancer Incidence: A Danish Nationwide Cohort Study. J Clin Oncol 2019; 17: 1802202. pmid:30995175 PubMed
- Neuhouser ML, Aragaki AK, Prentice RL, et al. Overweight, Obesity, and Postmenopausal Invasive Breast Cancer Risk: A Secondary Analysis of the Women's Health Initiative Randomized Clinical Trials. JAMA Oncol. 2015 Aug;1(5):611-21. PMID: 26182172 PubMed
- Travis RC, Balkwill A, Fensom GK, et al. Night Shift Work and Breast Cancer Incidence: Three Prospective Studies and Meta-analysis of Published Studies. JNCI J Natl Cancer Inst 2016; 108 (12): djw169. PMID: 27758828 PubMed
- International Agency for Research on Cancer. Volume 124: Night shift work. IARC Working Group. Lyon, France; June 4–11, 2019. IARC Monogr Eval Carcinog Risk Chem Hum (in press)
- Dumas E, Grandal Rejo B, Gougis P, et al. Concomitant medication, comorbidity and survival in patients with breast cancer. Nat Commun. 2024 Apr 5;15(1):2966. PMID: 38580683.
- Research-based evaluation of the Norwegian Breast Cancer Screening Program. Oslo: Norsk forskningsråd. Divisjon for samfunn og helse. ; mai 2015. www.forskningsradet.no
- Independent UK Panel on Breast Cancer Screening. The benefits and harms of breast cancer screening: an independent review. Lancet 2012; 380: 1778-86. pmid:23117178 PubMed
- Siu AL; U.S. Preventive Services Task Force. Screening for Breast Cancer: U.S. Preventive Services Task Force Recommendation Statement. Ann Intern Med 2016; 164: 279-96. pmid:26757170 PubMed
- Hofvind S, Holen ÅS, Aase HS et al.Two-view digital breast tomosynthesis versus digital mammography in a population-based breast cancer screening programme (To-Be): a randomised, controlled trial. Lancet Oncol. 2019 Jun;20(6):795-805. Epub 2019 May 8. Erratum in: Lancet Oncol. 2019 Jul;20(7):e346. PMID: 31078459.
- Kalager M, Zelen M, Langmark F, Adami H-O. Effect of screening mammography on breast-cancer mortality in Norway. N Engl J Med 2010; 363: 1203-10. PMID: 20860502 PubMed
- Tabár L, Vitak B, Chen TH-H, et al. Swedish two-county trial: Impact of mammographic screening on breast cancer mortality during 3 decades. Radiology 2011;260(3):658-63. PMID: 21712474 PubMed
- Myers ER, Moorman P, Gierisch JM et al. Benefits and Harms of Breast Cancer Screening: A Systematic Review. JAMA. 2015 Oct 20;314(15):1615-34. PubMed
- Birnbaum J., Gadi VK., Markowitz E. et al. The Effect of Treatment Advances on the Mortality Results of Breast Cancer Screening Trials: A Microsimulation Model. Ann Intern Med 2016; 164: 236-43. pmid:26756332 PubMed
- Welch HG, Prorok PC, O'Malley AJ, Kramer BS. Breast-Cancer Tumor Size, Overdiagnosis, and Mammography Screening Effectiveness. N Engl J Med 2017; 375: 1438-47. pmid:27732805 PubMed
- Nelson HD, Pappas M, Cantor A, et al. Harms of breast cancer screening: Systematic review to update the 2009 U.S. Preventive Services Task Force Recommendation. Ann Intern Med. 2016 Jan 12. PMID: 26756737 PubMed
- Pace LE, Keating NL. A systematic assessment of benefits and risks to guide breast cancer screening decisions. JAMA. 2014 Apr 2;311(13):1327-35. PMID: 24691608. PubMed
- Kalager M1, Adami HO, Bretthauer M, Tamimi RM. Overdiagnosis of invasive breast cancer due to mammography screening: results from the Norwegian screening program. Ann Intern Med 2012; 156: 491-9. pmid:22473436 PubMed
- Lund E., Nakamura A., Thalabard JC. No overdiagnosis in the Norwegian Breast Cancer Screening Program estimated by combining record linkage and questionnaire information in the Norwegian Women and Cancer study. Eur J Cancer 2017; 89: 102-12. pmid:29245077 PubMed
- Jorgensen KJ, Gotzsche PC. Overdiagnosis in publicly organised mammography screening programmes: systematic review of incidence trends. BMJ 2009; 339: b2587. PMID: 19589821 PubMed
- Hartmann-Johnsen OJ, Kåresen R, Schlichting E, Nygård JF. Survival is Better After Breast Conserving Therapy than Mastectomy for Early Stage Breast Cancer: A Registry-Based Follow-up Study of Norwegian Women Primary Operated Between 1998 and 2008. Ann Surg Oncol 2015. PMID:25743325 PubMed
- de Boniface J, Szulkin R, Johansson ALV. Survival After Breast Conservation vs Mastectomy Adjusted for Comorbidity and Socioeconomic Status A Swedish National 6-Year Follow-up of 48 986 Women. JAMA Surg 2021. pmid:33950173 PubMed
- Curigliano G, Burstein HJ, P Winer E et al. De-escalating and escalating treatments for early-stage breast cancer: the St. Gallen International Expert Consensus Conference on the Primary Therapy of Early Breast Cancer 2017. Ann Oncol 2017; 28: 1700-12. pmid:28838210 PubMed
- Early breast cancer trialists' group (EBCTCG). Adjuvant bisphosphonate treatment in early breast cancer: meta-analyses of individual patient data from randomised trials . Lancet Oncol 2015. PMID: 26211824 PubMed
- Kümler I, Knoop AS, Jessing CA. Review of hormone-based treatments in postmenopausal patients with advanced breast cancer focusing on aromatase inhibitors and fulvestrant. 2016 Aug 16;1(4):e000062. pmid: 27843622 PubMed
- Ghersi D, Willson ML, Chan M, Simes J, Donoghue E, Wilcken N. Taxane-containing regimens for metastatic breast cancer. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 6. Art. No.: CD003366. DOI: 10.1002/14651858.CD003366.pub3 DOI
- O'Carrigan B, Wong MHF, Willson ML, Stockler MR, Pavlakis N, Goodwin A. Bisphosphonates and other bone agents for breast cancer. Cochrane Database of Systematic Reviews 2017, Issue 10. Art. No.: CD003474. DOI: 10.1002/14651858.CD003474.pub4 DOI
- Himelstein AL, Foster JC, Khatcheressian JL et al. Effect of Longer-Interval vs Standard Dosing of Zoledronic Acid on Skeletal Events in Patients With Bone Metastases A Randomized Clinical Trial. JAMA 2017; 317(1): 48-58. pmid:28030702 PubMed
- Torres Lacomba M, Yuste Sánchez MJ, Zapico Goñi Á et al. Effectiveness of early physiotherapy to prevent lymphoedema after surgery for breast cancer: randomised, single blinded, clinical trial. BMJ 2010; 340: b5396. PMID: 20068255 PubMed
- Rockson SG. Lymphedema after Breast Cancer Treatment. N Engl J Med. 2018 Nov 15;379(20):1937-1944. PMID:30428297 PubMed
- Lahart IM, Metsios GS, Nevill AM, Carmichael AR. Physical activity for women with breast cancer after adjuvant therapy. Cochrane Database Syst Rev. 2018 Jan 29;1(1):CD011292. doi: 10.1002/14651858.CD011292.pub2 DOI
- Cold S, Cold F, Jensen M-B, et al. Systemic or Vaginal Hormone Therapy After Early Breast Cancer: A Danish Observational Cohort Study. J Natl Cancer Inst 2022; 114: 1347-54. pmid:35854422 PubMed
- Bak AM, Laursen BE, Rungby J, Brock B. Vaginal østrogenbehandling ved hormonfølsom brystkræft. Ugeskr Læger 2011; 173: 648. ugeskriftet.dk
- Rada G, Capurro D, Pantoja T, Corbalán J, Moreno G, Letelier LM, Vera C. Non-hormonal interventions for hot flushes in women with a history of breast cancer. Cochrane Database of Systematic Reviews 2010, Issue 9. Art. No.: CD004923. DOI: 10.1002/14651858.CD004923.pub2 DOI
- Kelly CM, Juurlink DN, Gomes T, et al. Selective serotonin reuptake inhibitors and breast cancer mortality in women receiving tamoxifen: a population based cohort study. BMJ 2010; 340: c693. PMID: 20142325 PubMed
- U.S. Preventive Services Task Force. Final Recommendation Statement. Breast Cancer: Medication Use to Reduce Risk. Rockville; Sept 03, 2019. www.uspreventiveservicestaskforce.org
- Holmes MD, Chen WY, Hertzmark E, Spiegelman D, Hankinson SE. Aspirin intake and survival after breast cancer. J Clin Oncol 2010; 28: 1467-72. PubMed
- Carbine NE, Lostumbo L, Wallace J, Ko H. Risk‐reducing mastectomy for the prevention of primary breast cancer. Cochrane Database of Systematic Reviews 2018, Issue 4. Art. No.: CD002748. DOI: 10.1002/14651858.CD002748.pub4 DOI
- Armstrong AC, Evans GD. Management of women at high risk of breast cancer. Clinical review. BMJ 2014; 348: g2756. PMID: 24778341 PubMed
- Portschy PR, Kuntz KM, Tuttle TM. Survival Outcomes After Contralateral Prophylactic Mastectomy: A Decision Analysis. J Natl Cancer Inst 2014. PMID: 25031308 PubMed
- DiSipio T, Rye S, Newman B, Hayes S. Incidence of unilateral arm lymphoedema after breast cancer: a systematic review and meta-analysis. Lacet Oncol 2013; 14: 500-15. PubMed
- Torres-Lacomba M, Prieto-Gomez V, Arranz-Martin B, et al. Manual Lymph Drainage With Progressive Arm Exercises for Axillary Web Syndrome After Breast Cancer Surgery: A Randomized Controlled Trial. Phys Ther. 2022. PMID: 35079831 PubMed
- Gal R, van Helzen SGM, Hooning MJ, et al. Identification of Risk of Cardiovascular Disease by Automatic Quantification of Coronary Artery Calcifications on Radiotherapy Planning CT Scans in Patients With Breast Cancer. JAMA Oncol 2021. pmid:33956083 PubMed
- Chan DS, Norat T. Obesity and breast cancer: not only a risk factor of the disease. Curr Treat Options Oncol. 2015 May;16(5):22. PMID:25904412 PubMed
- Moschetti I, Cinquini M, Lambertini M, Levaggi A, Liberati A. Follow-up strategies for women treated for early breast cancer. Cochrane Database of Systematic Reviews 2016, Issue 5. CD001768.pub3 Cochrane (DOI)
- Kreftregisteret. Cancer in Norway 2018. Oslo, 2019 www.kreftregisteret.no
- Helsedirektoratet. Nasjonale kvalitetsindikatorer 2022. Brystkreft - fem års relativ overlevelse. www.helsedirektoratet.no