Informasjon

Kostråd - om rødt kjøtt, brød og andre kornvarer

Et kosthold med lite rødt kjøtt er kreftforebyggende, årsaken er trolig ikke bare fettypen i kjøttet. Når vi spiser mye rødt kjøtt, danner bakteriene i tarmen trolig mer kreftfremkallende nedbrytningsprodukter.

Rødt kjøtt

Spis mer fisk og fjørfe på bekostning av rødt kjøtt (storfe- fåre- og svinekjøtt). Forebygg overvekt ved å spise lite fett og mye vegetabilsk mat.

Et kosthold med lite rødt kjøtt er kreftforebyggende, årsaken er trolig ikke bare fettypen i kjøttet. Når vi spiser mye rødt kjøtt, danner bakteriene i tarmen trolig mer kreftfremkallende nedbrytningsprodukter. Hvis kjøttet stekes, dannes det i tillegg kreftfremkallende stoffer i stekeskorpen. Et kosthold med mye rødt kjøtt, pølser, hamburgere og andre produkter av slikt kjøtt øker sannsynligvis risikoen for tykktarms- og endetarmskreft, og kanskje også risikoen for kreft i bukspyttkjertelen, bryst, prostata og nyrer.

I stedet for rødt kjøtt (storfe-, svine- og fårekjøtt) bør vi heller bruke fisk, kylling og annen fugl i kostholdet. Hvis du bruker rødt kjøtt, bør mengden begrenses til 80 gram om dagen.

Overvekt

Overvekt øker risikoen for kreft i livmorslimhinnen, sannsynligvis også for kreft i nyre og bryst. Det er også mulig at overvekt øker risikoen for kreft i galleblære, tykk- og endetarm. En større befolkningsundersøkelse som omfatter 750 000 amerikanere, viser at kvinner og menn med kraftig overvekt (40% eller mer overvekt) hadde en overdødelighet av kreft på henholdsvis 55% og 33%.

Vi kan forebygge overvekt ved å mosjonere. Mosjon regulerer appetitten, øker forbrenningen og er også på flere andre måter gunstig for helsen. Når man slutter å røyke, er det særlig viktig å mosjonere og spise lite fett, fordi man i en avvenningsfase har lett for å gå opp i vekt.

I tillegg til mosjon kan begrensninger i fettinntaket forebygge overvekt. Fett er det mest energirike (kaloririke) næringsstoffet vi har; jo mer fett det er i kosten, jo lettere er det å legge på seg. Ekspertgruppen bak rapporten "Kosthold, ernæring og forebyggelse av kreft i et globalt perspektiv" konkluderer med at fett i kosten bør utgjøre mellom 15 og 30 prosent av energiinntaket. Det fettet vi spiser, bør i liten grad være hardt fett. Vi bør derfor spise lite av fete kjøtt- og melkeprodukter. Som fettkilde i kosten bør vi i stedet bruke vegetabilske oljer i moderate mengder.

I Norge står nå fett for om lag 35% av energiinntaket, i midten av 1970-årene var det helt oppe i 40 prosent. Flere undersøkelser tyder på at kreftrisikoen øker når fettet i kostholdet utgjør mer enn 40 prosent av energiinntaket (kaloriene), og når en stor andel av fettet du spiser er hardt fett fra kjøtt- og melkeprodukter. Med et slikt kosthold mener forskerne at risikoen for følgende kreftformer muligens øker: Kreft i tykk- og endetarm, bryst, prostata og lunger. Kreft i livmorhulen er satt i sammenheng med høyt inntak av animalsk fett (fett i kjøtt og melkeprodukter).

Når vi spiser mindre fett, blir det mer plass for grønnsaker og andre plantebaserte matvarer i kostholdet. Ekspertgruppen bak rapporten som er nevnt ovenfor, fremholder at det er gunstig å spise mye lavforedlet eller "grov" plantekost. I tillegg til å forebygge overvekt fordi de er forholdsvis energifattige (kalorifattige), har slike matvarer trolig kreftforebyggende egenskaper i seg selv. Foruten fiber inneholder plantebaserte matvarer vitaminer, mineraler, sporstoffer og andre mikrostoffer som kan ha kreftforebyggende virkning. Med "grov" plantekost menes ikke bare grønnsaker og frukt, men også poteter, grovt brød, gryn, bønner, erter, ris, mais og annen mat som kommer fra planter. Grove, fiberrike matvarer er best. Mellom 600 og 800 gram "grove varer", i tillegg til frukt og grønnsaker, anbefales i det daglige kostholdet.

Stivelsesrike eller proteinrike vegetabilske matvarer bør dekke 45-60% av det samlede energiinntaket.

Sukker bør dekke mindre enn 10% av energiinntaket.

Et fiberrikt kosthold senker muligens risikoen for kreft i tykktarm, endetarm, bryst og bukspyttkjertel. Kosthold med mye sukker øker muligens risikoen for kreft i tykk- og endetarm.

Andre sammenhenger mellom kreft og kosthold

Foruten det som er nevnt ovenfor, vet vi at mye salt mat øker risikoen for kreft i nesesvelgrommet og sannsynligvis også i magesekken. Totalt bør du ikke spise mer enn seks gram salt (natriumklorid) om dagen; gjennomsnittlig spiser nordmenn 10 gram salt om dagen. Hele to tredeler kommer fra hel- og halvfabrikata som middagsretter, pålegg og brød. Den enkleste måten å redusere saltinntaket på, er å lage mer av maten selv og bruke mindre bordsalt.

Når det gjelder tilsetningsstoffer g sprøytemiddelrester i maten, har man ikke klart å finne noen sammenheng med kreft. Det er heller ikke funnet at vitamintilskudd og lignende kostpreparater beskytter mot kreft.

Vil du vite mer?

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering

Kreftforeningen.