Astma og røyking: Slutt å røyke

Røykere som har astma, har mye større problemer med å holde astmaen under kontroll enn ikke-røykere. Røykere er mer plaget av symptomer, og de behøver mer medisiner.

I tillegg til den irriterende effekten tobakksrøyken har på slimhinnene, skader den også de små hårlignende strukturer i luftveiene som kalles cilier. Friske cilieceller muliggjør at små partikler, støv og slim transporteres ut av lungene via luftveiene. Når ciliene blir skadet, vil denne transporten bli dårligere, og partikler, bakterier, slim og andre skadelige stoffer hoper seg opp i lungene. Dette medfører en konstant irritasjon og betennelse i lungene. Resultatet kan bli forverrelse av astmaplagene, hyppige lungebetennelser og alvorlige lungesykdommer som kols og lungekreft.

Passiv røyking: Barn av røykere har økt risiko for å utvikle astma. Hos barn som allerede har astma, vil passiv røyking medføre dårligere astmakontroll og økt grad av astmaplager generelt.

Ved å slutte å røyke vil mange av disse skadelige effektene gå tilbake over tid. Astmaplagene blir mindre, og risikoen for alvorlige sykdommer reduseres betraktelig. Andre mennesker vil ikke lenger påvirkes av passiv røyking. Dette er spesielt viktig for barn som deler bolig med personer som røyker.

For røykere finnes det bare ett fornuftig alternativ: røykeslutt. Men det er enklere sagt enn gjort. Personer som har røykt i lengre perioder, har utviklet avhengighet av stoffene i tobakksrøyk. Røykeslutt må da planlegges nøye og gjennomføres med diverse støttetiltak. Få hjelp til røykeslutt .