Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Crohns sykdom

Divertikkelsykdom

Vil du vite mer

Bakterieovervekst i tynntarm

Tynntarm

Mage/tarm

NHI.no

Tilstanden betegnes også "blind loop syndrome". Det er en tilstand med overvekst av bakterier og/eller tilstedeværelse av andre typer bakterier (tykktarmsbakterier) enn det som er normalt i øvre del av magetarmkanalen. Tilstanden kan foreligge uten symptomer, men den kan også gi plager i form av oppblåsthet, ubehag i magen, vandig diaré, nedsatt opptak av næring (malabsorpsjon) og vekttap.

Det er en forholdsvis sjelden tilstand, men den forekommer både hos barn og voksne.

Hva er bakterieovervekst i tynntarmen?

Magetarmkanalen rommer mer enn 10 ganger så mange mikroorganismer som det er celler i kroppen. Normalt finnes det minst 500 ulike bakteriearter i fordøyelseskanalen. Totalt er det beregnet å være cirka tre trillioner mikrober i menneskets tarmsystem. Sammensetningen av bakterier er bare i beskjeden grad påvirket av kostfaktorer. Typer mikroorganismer og mengden av dem varierer i de ulike deler av fordøyelseskanalen. Mengden øker nedover i tynntarmen og mest er det i tykktarmen.

Vanligvis vil man ikke finne mye bakterier i tynntarmen, men flere forhold kan forårsake en uvanlig stor bakterievekst. Særlig mennesker som har fått fjernet deler av magesekken (Bilroth 1 og 2) eller tykktarmen, og/eller som har gjennomgått slankeoperasjon, er i risiko for å få denne tilstanden. Lav produksjon av syre i magesekken kan også medføre at flere bakterier overlever og kommer til tynntarmen. Tilstanden ses også oftere hos personer som tidligere er tarmopererte, og hos mennesker med trange partier i tarmen. Det siste gjelder blant annet personer med 

Overvekst av bakterier fører til betennelse i tarmen og utløser symptomer. Forstyrret opptak av næringsstoffer i tarmen skyldes enten sviktende nedbrytning av næringsstoffer i tarmhulen, eller nedsatt opptak gjennom tarmveggen. Redusert opptak av fett skyldes bakteriell nedbrytning av gallesalter, og den irriterende effekten som frie gallesyrer har på tarmslimhinnen. Redusert opptak av karbohydrater skyldes tarmbakterienes nedbrytning og økte forbruk av sukker. Redusert opptak av proteiner skyldes nedsatt opptak av aminosyrer gjennom slimhinnen. Også opptaket av vitamin B12 og vitamin A vil kunne være redusert.

Årsak

Symptomer og tegn avhenger av sykdommens alvorlighetsgrad og den underliggende årsaken. Pasienter kan være uten symptomer eller de har ett eller flere uspesifikke symptomer som vandig diaré, mye romling i magen, oppblåsthet, økt trang til å prompe, magesmerter eller ubehag. På lengre sikt kan det oppstå tegn på mangelsykdommer og vekttap.

Diagnosen er vanskelig å stille fordi symptomer, tegn og funn er ukarakteristiske. Tilleggsundersøkelser gir heller ikke helt pålitelige svar. Ofte vil allmennlegen sende deg videre til en spesialist dersom du har plager som gir mistanke om diagnosen.

Hvilke undersøkelser som bør gjøres, avhenger av behovet for å utelukke andre sykdommer som årsak til plagene. Lav blodprosent som følge av nedsatt opptak av vitamin B12, kan være et tegn på sykdommen. Både røntgen og endoskopi vil være aktuelle undersøkelser. I tillegg vil du kanskje bli testet med ulike prøver for å avdekke om det foreligger nedsatt opptak av næring, eller det legene kaller malabsorpsjon - for eksempel i form av en pusteprøve.

I noen tilfeller vil legen gi deg en antibiotikakur som en kombinert diagnostisk og terapeutisk test. Dersom du blir bedre under og etter kuren, tas det som uttrykk for at det foreligger bakterieovervekst i tarmen, og enkelte spesialister mener da at det er unødvendig å gjøre ytterligere utredning. Ulempen med denne metoden er at du må ta en intensiv antibiotikakur, og kanskje gjentatte kurer - noe som disponerer for bivirkninger som kan gjøre mageplagene verre.

Diagnosen

De viktigste behandlingstiltakene er behandling av underliggende sykdom, kostreguleringer, antibiotikakurer, behandling av betennelse i tarmen.

 innebærer ulike tiltak. Dersom tilstanden er en bivirkning til medikamentell behandling, for eksempel en medisin som nedsetter transporthastigheten av føden gjennom fordøyelseskanalen, så kan det være aktuelt å endre medisineringen eller å gi en medisin som påskynder bevegeligheten i tarmen. Også ved andre tilstander som forsinker transporten av føde gjennom tarmene, kan det være aktuelt å gi et middel som stimulerer tarmen til økt aktivitet. Dersom årsaken er en tidligere operasjon, kan det være vanskelig å reoperere - men det er en mulighet.

 er et annet hovedtiltak. Noen sentre med ekspertise når det gjelder denne sykdommen, anbefaler en kost med lite karbohydrater, høyt fettinnhold og lave fibermengder. Siden karbohydrater er hovednæringskilden til bakterier, er tanken bak en slik kostregulering å minske tilførselen av karbohydrater til bakteriene.

 De fleste med bakteriell overvekst i tarmen trenger behandling med antibiotika. Målet med denne behandlingen er å redusere bakteriefloraen for å oppnå symptombedring. Effektiv behandling krever samtidig bruk av flere typer antibiotika slik at man tar knekken på ulike typer bakterier. Antibiotikabehandlingen har ikke som mål å sterilisere fordøyelseskanalen, siden tarmbakterier er viktige for å opprettholde normal tarmfunksjon, normal immunfunksjon og normal fordøyelse av næringsstoffer. Behandlingens varighet styres av symptomene. Oppnås ingen effekt innen 10-12 dager, skiftes medikament. Selv om effekten objektivt bedømt ut fra tarmfloraen er raskt forbigående, kan den subjektive bedring vedvare i måneder. Tilbakefall er dog hyppige om årsaken ikke korrigeres. Noen pasienter trenger opptil 4 ukers behandling, og i sjeldne tilfeller er det nødvendig med vedvarende roterende antibiotikabehandling.

 Ved alvorlige tilfeller av bakteriell overvekst kan det foreligge betennelser i tykktarmen og nedre del av tynntarmen som minner om 

. Betennelsesdempende kan da være aktuelle å bruke.

Behandling

Ved behandling vil vanligvis plagene gå raskt over. Det er likevel en viss fare - opptil 40 prosent - for at plagene kommer tilbake etter en tid, dette gjelder spesielt de som har en eller annen sykdom i tarmen som underliggende grunn. Da vil det være aktuelt å prøve nye antibiotikakurer. I noen tilfeller vil en operasjon kunne rette opp mye av dette. Om plagene er så store at kirurgi kan være aktuelt, må du og legen din vurdere sammen.

Ubehandlet er det en fare for at sykdommen kan føre til feilernæring og underernæring.

Prognose

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Small intestinal bacterial overgrowth: Etiology and pathogenesis

Pimentel M. Small intestinal bacterial overgrowth: Etiology and pathogenesis. UpToDate, last updated Jul 27, 2020. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=31584459[uid]

Rao SSC, Bhagatwala J. Small intestinal bacterial overgrowth: clinical features and therapeutic management. Clin Transl Gastroenterol. 2019;10(10):e00078. PMID: 31584459 

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Small intestinal bacterial overgrowth: Clinical manifestations and diagnosis

Pimentel M. Small intestinal bacterial overgrowth: Clinical manifestations and diagnosis. UpToDate, last updated Feb 27, 2020. 

Salles N. Basic mechanisms of the aging gastrointestinal tract. Dig Dis 2007; 25: 112. 

Fan X, Sellin JH. Review article: Small intestinal bacterial overgrowth, bile acid malabsorption and gluten intolerance as possible causes of chronic watery diarrhoea. Aliment Pharmacol Ther 2009; 29: 1069. 

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Small intestinal bacterial overgrowth: Management

Pimental M. Small intestinal bacterial overgrowth: Management. UpToDate, last updated Oct 03, 2018. 

Parodi A, Sessarego M, Greco A, et al. Small intestinal bacterial overgrowth in patients suffering from scleroderma: clinical effectiveness of its eradication. Am J Gastroenterol 2008; 103: 1257. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Aliment Pharmacol Ther [ta]+AND+38[vol]+AND+925[page]

Shah SC, Day LW, Somsouk M, Sewell JL. Meta-analysis: antibiotic therapy for small intestinal bacterial overgrowth. Aliment Pharmacol Ther 2013; 38:925. 

Klaus J, Spaniol U, Adler G, Mason RA, Reinshagen M, von Tirpitz C. Small intestinal bacterial overgrowth mimicking acute flare as a pitfall in patients with Crohn's Disease. BMC Gastroenterol 2009; 9: 61. 

Di Stefano M, Miceli E, Missanelli A, Mazzocchi S, Corazza GR. Absorbable vs. non-absorbable antibiotics in the treatment of small intestine bacterial overgrowth in patients with blind-loop syndrome. Aliment Pharmacol Ther 2005; 21: 985. 

Căruntu FA, Benea L. Spontaneous bacterial peritonitis: pathogenesis, diagnosis, treatment. J Gastrointestin Liver Dis 2006; 15: 51. 

Lauritano EC, Gabrielli M, Scarpellini E, et al. Small intestinal bacterial overgrowth recurrence after antibiotic therapy. Am J Gastroenterol 2008; 103: 2031. 

Bakterieovervekst i tynntarm: Prognose

Vil du vite mer