Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Når bør man diskutere sitt alkoholforbruk?

Personer som drikker så mye alkohol at det innvirker på deres sosiale liv, yrkesliv eller helse har utviklet et problem, og bør kontakte lege eller annet støtteapparat for å diskutere hvordan dette best kan avhjelpes.

Alkohol, alkoholisme
En alkoholavhengig søker sjelden hjelp selv.

Sist oppdatert:

9. jan. 2023

Hvilke kjennetegn har alkoholavheninghet?

Dersom du prioriterer anskaffelse og inntak høyere enn aktiviteter du tidligere prioriterte, om trangen til å innta alkohol oppleves som sterk og om forbruket av alkohol øker bør dette luftes med rette vedkommende.

Annonse

Det er vondt å innse at man har mistet kontrollen, og det kan være vanskelig å ta dette opp - selv med venner og kjente. Det å ta opp problemet viser en stor styrke, det er alt for lett å lure seg selv til å tro at man ikke har et problem.

Hjelp fra lege, annet helsepersonell eller hjelpetelefon kan være et godt alternativ. De kan gi deg en pekepinn om hvordan du best kan angripe problemet, motivere deg og hjelpe til å finne veien ut av avhengigheten. De har også tilgang til medisiner, andre instanser og de vet hvilke ressurser som kan være til hjelp. Fastlegen kan være en glod plass å starte

Å kritisk evaluere seg selv er vanskelig

Det er laget en rekke kriterier for hva som kjennetegner et problematisk forhold til alkohol - alkoholavhengighet. Et av de mest brukte er dette:

Om man kjenner seg igjen i tre eller flere av de seks punktene under så har man utviklet alkoholavhengighet.

  • En sterk trang, eller følelse av tvang, til å innta alkohol
  • Problemer med at man lett blir fristet til å starte et inntak av alkohol, at det er vanskelig å kontrollere hvor mye alkohol som blir inntatt og/eller at det vanskelig å slutte å drikke
  • Kroppslige reaksjoner (abstinenssymptomer) om man forsøker å slutte å drikke (les mer om dette lengre ned i dette dokumentet). Bruker man medisiner for å dempe effektene av alkohol er det et tegn på et problem
  • Om du må innta et (stadig) større mengder alkohol for å få den effekten du ønsker
  • Forsømmelse av plikter, gleder og interesser som følge av behovet for å skaffe og innta alkohol
  • Fortsatt inntak til tross for klare tegn til at alkoholforbruket er skadelig (f.eks. leversykdom, eller gjentatte ulykker som følge av beruselse)

Etter påtrykk fra andre

Den store utfordringen er imidlertid at fornektelse spiller en vesentlig rolle ved all avhengighetet, også alkohol. "Alkohol er ikke noe problem!", sier vedkommende. Følgelig er det ikke ofte at en alkoholavhengig søker profesjonell hjelp av seg selv.

Ofte er det et familiemedlem eller en arbeidsgiver som overbeviser eller tvinger de som har en problematisk atferd knyttet til alkohol til å søke medisinsk hjelp. Det hender også at det er behandler som fremmer problemstillingen, da er spørsmålene ofte som følge av sykdom eller hendelser som gir mistanke om problematisk atferd knyttet til alkoholen.

Annonse

Uansett om man kommer av egen vilje, etter påtrykk fra familie, arbeidsgiver eller om  lege tar opp temaet, så er sjansen stor for at en konfrontasjon med alkohol kan lede til noe godt. Riktig behandling handler om å motivere til behandling, informasjon, forebygging av tap av sosiale goder (familieliv, jobb) som håndtering av selve alkoholavhengigheten.

Medisinske problemer knyttet til et skadelig alkoholinntak

En rekke alkoholrelaterte tilstander gjør det nødvendig med akuttinnleggelser på sykehus.

Skader

Alkohol er en medvirkende faktor ved et betydelig antall kjøreulykker, drukninger, branner og overfall. I slike tilfeller trengs øyeblikkelig hjelp. Ofte er den berusede personen i en slik tilstand at vedkommende ikke kan bedømme alvorlighetsgraden av skaden. En beruset person kan f.eks. overse en skade som på sikt kan få alvorlige konsekvenser.

Alkoholabstinens

Der som et for høyt alkoholforbruk av vart over tid kan det føre til alvorlige bortfallssymptomer (abstinens) om man brått kutter ut drikkingen. Dette kan kreve øyeblikkelig behandling. Typisk forløper abstinenssymptomene gjennom følgende stadier:

  1. Skjelvinger
  2. Kramper
  3. Hallusinasjoner
  4. Delirium tremens.

Skjelvinger. I dette stadiet vil personen skjelve kraftig i hendene og bena. Dette kan lett oppdages hvis pasienten strekker ut hendene eller prøver å holde dem i ro. Skjelvingen er ofte ledsaget av angst og uro.

Kramper. Disse følger ofte etter stadiet med skjelvinger. Det er vanligvis generelle kramper der hele kroppen rister ukontrollert, og vedkommende taper bevisstheten. Kramper oppstår hos opptil 25 prosent av alkoholikere som stanser å drikke.
Kommer du over en person med kramper, er det viktig å få lagt vedkommende over på siden slik at ikke oppkast blir dratt ned i lungene og skaper pusteproblemer. Om mulig bør du også beskytte vedkommendes hode eller andre deler av kroppen fra å dunke ukontrollert mot gulvet eller mot andre skadelige gjenstander. Ikke stikk noe i munnen på en person som har et krampeanfall!

Hallusinasjoner. Slike kan opptre hos ca. 25 prosent av dem som har alkoholabstinens. Typisk vil disse personene fortelle at de ser små kryp som insekter eller mark som kryper på veggene eller på huden deres. Og de kan "føle" at de kryper på dem. Noen kan fortelle at de "hører" ting som andre ikke hører, men dette er mindre vanlig.

Delirium tremens. Dette er det alvorligste stadiet av alkoholabstinens. Ca. 5 prosent av alkoholikerne kan oppleve delirium ved stans i drikkingen. Tilstanden opptrer 48-72 timer etter at drikkingen stoppet. Kjennetegnet på denne tilstanden er uttalt forvirring (delirium). Vedkommende er våken, men betydelig forvirret. Samtidig er vedkommende oppkavet, sint, har vrangforestillinger, svetter, er hallusinert, har rask puls og høyt blodtrykk. Dette er en livstruende tilstand. Hvis ikke vedkommende kommer under snarlig medisinsk behandling, er det vist i studier at opptil 35 prosent vil dø. Ja, selv med korrekt medisinsk behandling er tilstanden forbundet med en viss grad av dødelighet.

Annonse

Alkoholisk ketoacidose

Dette er en annen akuttmedisinsk tilstand som krever snarlig behandling. Tilstanden oppstår gjerne 2-4 dager etter at alkoholikeren har stanset å drikke alkohol. Ofte er det slik at vedkommende heller ikke har tatt til seg væske og mat på flere dager - oftest som følge av sterke magesmerter på grunn av akutt betennelse i bukspyttkjertelen. Alkoholisk ketoacidose og alkoholabstinens opptrer ofte samtidig. Alkoholisk ketoacidose er karakterisert ved kvalme, brekninger, magesmerter, uttørring og acetonliknende lukt av pusten. Dette skyldes at alkoholikerens karbohydrat- og vannreserver er tømte. Av den grunn begynner kroppen å forbrenne fett og protein slik at det dannes såkalte ketonlegemer. Dette er syrer som hoper seg opp i blodet og senker blodets surhetsgrad (pH) - det oppstår acidose (surt blod). Dette gjør at vedkommende føler seg enda sykere, hen får enda mindre lyst på mat eller drikke, og det vil forsterke sykdomsbildet ytterligere.

Andre psykiatriske lidelser

Alkoholavhengighet kan være knyttet til en rekke (psykiske-) lidelser. Fobier og annen angstsykdom, depresjoner og mani - en rekke tilstander som sannsynligvis krever egen behandling - parallelt med behandlingen av alkoholavhengighet.

Psykiatrisk sykdom, ofte kombinert med nedsatt evne til å fatte fornuftige beslutninger mens de er beruset, kan føre til selvmord, selvmordsforsøk eller fakter som kan tyde på at vedkommende vil ta livet sitt. En person som har forsøkt å begå selvmord, eller som oppfattes å være i overhengende fare for å ta livet sitt, bør raskt komme under medisinsk behandling.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Alkoholavhengighet . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Skjøtskift S. Alkohol som medvirkende faktor i noen vanlige kliniske situasjoner. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 185-7. PubMed
  2. Folkehelserapporten. Rusbrukslidelser i Norge. Folkehelseinstituttet, oppdatert 06.12.2019. fhi.no
  3. O`Dowd. Alcohol accounts for 6% of all admissions til English hospitals. BMJ 2008; 337: a963. PubMed
  4. Tolstrup JS, Nordestgaard BG, Rasmussen S, Tybjærg-Hansen A, Grønbæk M. Genetisk variation i alkoholdehydrogenase, alkoholdrikkevaner og alkoholisme - sekundærpublikation. Ugeskr Læger 2008; 170: 2672. PubMed
  5. Schumann G, Liu C, O'Reilly P, et al. KLB is associated with alcohol drinking, and its gene product β-Klotho is necessary for FGF21 regulation of alcohol preference. Proc Natl Acad Sci USA 2016; 113:14372. doi: 10.1073/pnas.1611243113 DOI
  6. Tvedt H, Stokke R, Lid TH, Selbekk AS. Problematisk alkoholbruk etter fedmekirurgi – en kvalitativ studie. Tidsskr Nor Legeforen 2023. doi:10.4045/tidsskr.22.0449 DOI
  7. Torvik FA, Ystrom E, Gustavson K, et al. Diagnostic and genetic overlap of three common mental disorders in structured interviews and health registries. Acta Psychiatr Scand. 2018 Jan;137(1):54-64. PMID: 29072781. PubMed
  8. Brown RL, Saunders LA, Bobula JA, Lauster MH. Remission of alcohol disorders in primary care patients. J Fam Pract 2000; 49: 522-8. PubMed
  9. Kelly JF, Humphreys K, Ferri M. Alcoholics Anonymous and other 12-step programs for alcohol use disorder. Cochrane Database Syst Rev. 2020;3(3):CD012880. Published 2020 Mar 11. PMID: 32159228 PubMed
  10. Braut GS. Krav til rusmiddelarbeid i helsetenesta. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 49-51. PubMed
  11. Nordlie E. Alkoholmisbruk - hvilke konsekvenser har det for familiemedlemmene?. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 52-4. PubMed
  12. Winslow BT, Onysko M. Medications for alcohol use disorder. Am Fam Physician. 2016 Mar 15;93(6):457-465.
  13. Jonas DE, Amick HR, Feltner C, et al. Pharmacotherapy for adults with alcohol use disorders in outpatient settings. A systematic review and meta-analysis. JAMA 2014; 311: 1889-900. doi:10.1001/jama.2014.3628. DOI
  14. Pettinati HM, Oslin DW, Kampman KM, et al. A double-blind, placebo-controlled trial combining sertraline and naltrexone for treating co-occuring depression and alcohol dependence. Am J Psychiatry 2010; 167: 668-75. American Journal of Psychiatry
  15. Pani PP, Trogu E, Pacini M, et al. Anticonvulsants for alcohol dependence. Cochrane Database Syst Rev. 2014 Feb 13;2:CD008544. The Cochrane Library
  16. Malcolm R, Myrick H, Roberts J, Wang W, Anton RF, Ballenger JC. The effects of carbamazepine and lorazepam on single versus multiple previous alcohol withdrawals in an outpatient randomized trial. J Gen Intern Med 2002; 17: 349-55. PubMed
  17. Johnson BA, Ait-Daoud N, Bowden CL, et al. Oral topiramate for treatment of alcohol dependence: a randomised controlled trial . Lancet 2003; 361: 1677-85. PubMed
  18. Bogenschutz MP, Ross S, Bhatt S, et al. Percentage of Heavy Drinking Days Following Psilocybin-Assisted Psychotherapy vs Placebo in the Treatment of Adult Patients With Alcohol Use Disorder A Randomized Clinical Trial. JAMA Psychiatry 2022; 79: 953-962. pmid:36001306 PubMed
  19. Rösner S, Hackl-Herrwerth A, Leucht S, Vecchi S, Srisurapanont M, Soyka M. Opioid antagonists for alcohol dependence. Cochrane Database of Systematic Reviews 2010, Issue 12. Art. No.: CD001867. DOI: 10.1002/14651858.CD001867.pub3. DOI
  20. Carmen B, et al. Efficacy and safety of naltrexone and acamprosate in the treatment of alcohol dependence: a systematic review. Addiction 2004; 99: 811-28. PubMed
  21. Berglund M, Thelander S, Salaspuro M et al. Treatment of alcohol abuse: An evidence-based review. Alcohol Clin Exp Res 2003; 27: 1645-56. PubMed
  22. Anton RF, O’Malley SS, Ciraulo DA, et al. Combined pharmacotherapies and behavioral interventions for alcohol dependence: the COMBINE Study: a randomized controlled trial. JAMA 2006; 295: 2003-17. Journal of the American Medical Association
  23. Bouza C, Magro A, Munoz A, Amate J. Efficacy and safety of naltrexone and acamprosate in the treatment of alcohol dependence: a systematic review. Addiction 2004; 99: 811-8. PubMed
  24. Palpacuer C, Laviolle B, Boussageon R, et al. Risks and benefits of nalmefene in the treatment of adult alcohol dependence: A systematic literature review and meta-analysis of published and unpublished double-blind randomized controlled trials. PLoS Med. 2015. doi: 10.1371/journal.pmed.1001924 DOI
  25. Mørland J. Legemidler mot alkoholmisbruk. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 3268-9. PubMed
  26. Heilig M, Egli M. Pharmacological treatment of alcohol dependence: Target symptoms and target mechanisms. Pharmacol Ther 2006; 111: 855-76. PubMed
  27. Rosner S, Hackl-Herrwerth A, Leucht S, et al. Acamprosate for alcohol dependence. Cochrane Database of Systematic Reviews 2010; 9: CD004332. Cochrane (DOI)
  28. Jonas DE, Amick HR, Feltner C, et al. Pharmacotherapy for Adults With Alcohol Use Disorders in Outpatient Settings. A Systematic Review and Meta-analysis. JAMA. 2014 14;311(18):1889-900. doi: 10.1001/jama.2014.3628. DOI
  29. Mann K, Lehert P, Morgan MY. The efficacy of acamprosate in the maintenance of abstinence in alcohol dependent individuals: Results of a metaanalysis. Alcohol Clin Exp Res 2004; 28: 51-63. PubMed
  30. Namkoong K, Lee BQ, Lee PG et al. Acamprosate in Korean alcohol-dependent patients: A multi-centre, randomized, double-blind, placebo controlled study. Alcohol Alcohol 2003; 28: 135 - 41. PubMed
  31. Johnson BA, Rosenthal N, Capece JA, et al, for the Topiramate for Alcoholism Advisory Board and the Topiramate for Alcoholism Study Group. Topiramate for treating alcohol dependence: a randomized controlled trial. JAMA 2007; 298: 1641-51. Journal of the American Medical Association
  32. Mason BJ, Quello S, Goodell V, et al. Gabapentin treatment for alcohol dependence: A randomized clinical trial. JAMA Intern Med 2013. doi:10.1001/jamainternmed.2013.11950 DOI
  33. Zhao J, Stockwell T, Naimi T, et al. Association Between Daily Alcohol Intake and Risk of All-Cause Mortality A Systematic Review and Meta-analyses. JAMA Netw Open 2023; 6: e236185. pmid:PMID: 37000449 PubMed
  34. Foster T. Editorial. Dying for a drink. BMJ 2001; 323: 817-8. PubMed
  35. Esser MB, Leung G, Sherk A, et al. Estimated Deaths Attributable to Excessive Alcohol Use Among US Adults Aged 20 to 64 Years, 2015 to 2019. JAMA Netw Open 2022. doi:10.1001/jamanetworkopen.2022.39485 DOI
  36. Anton RF. Naltrexone for the management of alcohol dependence. N Engl J Med 2008; 359: 715-21. PubMed
Annonse
Annonse