Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Hyperventilering

Angsttilstander

NHI.no

Hyperventilering betyr direkte oversatt overpusting, eller med andre ord overdreven kraftig pusting i forhold til kroppens behov. I de fleste tilfeller med hyperventilering puster en både for raskt og samtidig unødvendig dypt. Tilstanden inngår som regel i en angstreaksjon, særlig i forbindelse med 

. Men om tilstanden skyldes angst eller om angsten kommer som en reaksjon på hyperventilasjonen, kan være vanskelig å avgjøre.

Hyperventilering forekommer oftest som anfall. Mellom anfallene er pasienten fri for slike plager. Anfallene kan noen ganger oppstå svært raskt, men ofte bygger de seg gradvis opp over noe tid. Hyperventilering medfører en rekke ledsagende symptomer og tegn.

Under det første anfallet med hyperventilering vil personen det gjelder så godt som aldri være klar over at han/hun hyperventilerer - men det er ofte tydelig for de som observerer hendelsen.

Hva menes med hyperventilering?

I lungene foregår det livsviktige opptaket av O

 (oksygen) til de røde blodcellene, samtidig som kroppen kvitter seg med avfallsproduktet CO

Når vi overpuster, betyr det at vi trekker inn mer O

 i lungene enn det vi har bruk for, samtidig som vi kvitter oss med mer CO

gjør ingen skade, og vi merker heller ikke noe til det. Når CO

-mengden avtar, fører det imidlertid til viktige forandringer i blodets surhetsgrad (pH-verdi). Det er denne forskyvningen av surhetsgraden i blodet som er årsaken til de kroppslige fenomenene som følger med hyperventilering.

Hva skjer?

Anfallet starter som regel med at pasienten gradvis puster raskere. Nesten alltid opplever pasienten en form for åndenød som naturlig fører til at vedkommende stadig puster raskere og dypere. Etter en stund, varierende fra minutter til timer avhengig av graden av overpusting, vil de kroppslige reaksjonene på den økte pH-verdien i blodet melde seg. Dette starter ofte med prikking i fingre, øreflipper, kinn eller lepper. Etter hvert oppleves nummenhet i munn og tunge som gjør det vanskelig å snakke. Man blir ør i hodet, og etter som anfallet fortsetter, vil en som regel bli svimmel og føle at en vil besvime. Mange merker brystsmerter og hjertebank. Prikkingen i fingrene kan etter hvert utvikle seg til krampeliknende sammentrekning i hender og fingre.

Alle disse symptomene oppleves skremmende, mange forteller at de føler de kveles og blir livredd når de nærmer seg besvimelse. De tror de dør. Dette forsterker naturlig nok overpustingen og forverrer tilstanden ytterligere. Dersom anfallet utvikler seg som dette, vil det resultere i besvimelse. Ved besvimelse overtar kroppens automatiske kontrollsystem, og det vil registere at CO

-nivået er for lavt. Den raske og dype pusten vil derfor raskt opphøre ved besvimelse, slik at CO

-nivået stiger og pH-verdien i blodet normaliseres. Den besvimte våkner da raskt til - og vil som oftest straks hyperventilere på ny.

Det typiske anfallet

Årsakene til hyperventileringen er alltid en bevisst eller ubevisst spenningstilstand i kroppen. Typisk kan anfallene komme hos personer som har levd med stress og belastninger over en periode. Tendensen til anfall kan forsterkes dersom man i tillegg er uopplagt på grunn av dårlig søvn. Alkohol eller andre rusmidler kan ta bort noe av vårt psykiske forsvar, og mange ganger ser vi at de første anfallene kommer etter rusbruk.

Angst og andre psykologiske symptomer kan opptre sammen med hyperventilasjonsanfallene. Hos mange pasienter gjenspeiler disse symptomene den underliggende årsaken til hyperventilasjon. Hos andre pasienter er angst og ledsagende kroppssymptomer et resultat av den tiltakende hyperventilasjonen og de endringene som skjer i blodets og kroppens kjemiske balanse. Med andre ord, om årsaken til den psykologiske tilstanden er primær eller sekundær, kan variere. Dersom det foreligger en kjent angstlidelse (eksempel panikkangst), styrker det mistanken om at tilstanden primært skyldes psykiske forhold.

Pasienter kan fortelle om utløsende hendelser som isolerte psykologiske eller fysiske stressfaktorer. Men episodene kan også opptre tilfeldig og uten noen klar utløsende faktor.

Årsakene

Det er som regel lett for en lege å stille diagnosen når anfallet kan observeres. Sykehistorien og selve anfallet er typisk. Likevel må legen alltid vurdere om det kan være en annen forklaring, som hjertesykdom, astma, KOLS, blodpropp i lungene, epilepsi eller stoffskiftesykdom. I de aller fleste tilfellene er det enkelt å skille disse tilstandene fra hyperventilasjon.

Hyperventilering: Diagnosen