Hypokondri: Behandling

Psykoterapi

Samtaleterapi med en tilnærming i form av kognitiv terapi er den foretrukne behandlingen.  I en oppfølgingsstudie gjort ved Hypokonderklinikken i Bergen så man en klar reduksjon av helseangst, subjektive fysiske plager, generell angst og bedret livskvalitet 1 år etter slik behandling, og dette var fortsatt uendret 10 års senere

Kognitiv terapi kan også være effektivt gjennom programmer på internett, uten direkte kontakt med lege eller psykolog. På NHI.NO kan du finne et selvhjelpskurs som for mange vil være til hjelp. 

• Selvhjelpskurs for hypokondri eller helseangst på NHI.NO
• Pasientinformasjon om selvhjelpsprogrammene på NHI.NO

Nøkkelpunkt i behandlingen

Forholdet mellom pasient og behandler

Pasienten er i utgangspunktet opptatt av andre ting enn legen. Pasienten ønsker vil vite hva som er  feil, mens legen ønsker å formidle at det ikke er tegn til noen underliggende sykdom. Det er derfor nødvendig å bygge en felles plattform og allianse. Pasienten har ofte behov for å få bekreftet at symptomene de opplever kan være minst like belastende, uansett hva som forårsaker dem.

Legen må akseptere alle subjektive symptombeskrivelser, men ikke nødvendigvis alle tolkinger. Et godt forhold mellom pasient og behandler er helt avgjørende ved hypokondri. Uten en felles forståelse og gjensidig respekt vil det være vanskelig å nå fram med et budskap om at det er tankene om plagene som må endres.

Pasientens ønske om mer utredning, flere undersøkelser, vil være en utfordring for legen. Når er det gjort nok utredning? Når legen fortsetter jakten etter en underliggende sykdom sier hen samtidig at legen heller ikke er sikker på om det finnes en kroppslig forklaring på symptomene. Dette svekker budskapet om at det er tankene som må endres. Når legen er usikker og ikke helt vet hva han skal gjøre, er det vanlig at han gjør det han kan, f.eks. rekvirere undersøkelser. Det er svært beklagelig dersom en alvorlig fysisk lidelse ikke blir oppdaget. Legen må stole på sine undersøkelser og pasienten må stole på legen skal behandlingen av hypokondri bli vellykket.

I mange tilfeller vil relativt enkle avklaringer kunne ha stor betydning for pasienten. Noen ganger er en samtale hos allmennlegen nok, i andre tilfeller er problemene mer sammensatte og kompliserte. I slike tilfeller vil det være riktig med flere konsultasjoner, ev. henvisning til spesialist i psykiatri eller klinisk psykologi. I spesialistpraksis er vanlig timeantall ved hypokondrisk lidelse 5-20 konsultasjoner av en varighet på 45-50 minutters.

Symptomtolkning

Det er ofte avgjørende å identifisere pasientens hovedtanker om sin kroppsbekymring. Dette er som regel selve motoren i angstutløsningen. Mange pasienter med hypokondri har kun to kategorier å velge mellom når de skal vurdere årsaken til sine symptom - en "forklarlig bagatell" eller "alvorlig symptom". Ved en slik minimalistisk tolkingsnøkkel blir man lett offer for økt helseangst. Det er viktig at pasienten innser at de fleste symptomer kan ha en forklaring i alvorlig sykdom, men symptomer mye oftere skyldes uskyldige forhold. Mange symptomer må "legges på vent" da ingen åpenbar forklaring blir funnet, og man heller må se om symptomene endrer seg. Det at man ikke finner noen åpenbar forklaring til symptomer er nesten alltid et tegn på at det ikke ligger noe alvorlig til grunn.

Pasienten må bearbeide sin tenkning omkring symptomene, og dette er noe man må øve på. Det er ikke lett å forholde seg til nye holdninger eller leveregler, og trening må til.

Skulle nye, uforklarige symptomer oppstå, ligger det en fin øvingsmulighet i det. Dette er ikke noe man skal være redd for, men en fin måte å avsløre hvor man fortsatt henger fast. Det blir lettere å se hvilke holdninger man ennå ikke har endret..

Det er viktig å innse forskjellen i å gå fra sykdom til symptom, og det å gå fra symptom til sykdom. Går man fra hjerteinfarkt til brystsmerter er det en klar sammenheng mellom disse. Over 80% av dem som får infarkt, har brystsmerter. Bildet blir helt annerledes om man går motsatt vei, kun 20 prosent av dem som har brystsmerter, har hjerteinfarkt. Det er langt mer sannsynlig at brystsmertene skyldes muskelsmerter, irritasjon i spiserøret, traume, angst osv. Dersom man katastrofetenker og velger den farligste tolkingen, vil man nesten alltid ta feil. Mange unyttige og unødvendige angstreaksjoner skyldes at man tolker sine symptomer feil. En sammenligning kan være å unngå å bade fordi man er redd for å bli drept av hai. Hvert år dør omlag 250 000 av drukning på verdensbasis, 10 personer blir drept av hai.

Å leve med usikkerhet

Drivkraften i en hypokondrisk tilstand er ofte et sterkt ønske om ikke å dø (akkurat nå) eller vansker med å tåle usikkerhet. Dette gjør det vanskeligere å vente på en avklaring. Pasienten må vite med én gang om symptomet er farlig eller ikke. Spør man legen om "Hva kan dette være?" må legen svare en rekke ting som kan gi slike syptomer. Noen av disse vil være alvorlige, og det er bare mennesklig å henge seg mest opp i dem. I en slik situasjonen er det lett for å gi usannsynlige diagnoser alt for stor vekt. Det er mye bedre å spørre legen om hva symptomene sannsynligvis skyldes.