Hypokondri: Sykehistorien og andre mulige forklaringer

I tillegg til kreft er pasienter med hypokondri oftest redd for å lide av hjertesykdom, alvorlig nevrologisk lidelse (for eksempel amyotrofisk lateralsklerose eller multippel sklerose) eller en smittsom sykdom (oftest aids). Noen er redd for å utvikle alvorlig psykisk lidelse. Pasientene kan tro at de er døende, ta avskjed med familien og nesten ikke våge å legge seg av frykt for hva som kan skje i løpet av natten. Lidelsen og ensomheten kan da oppleves like sterkt som om de faktisk hadde langt fremskreden kreft. En ekstra belastning er tanken om at man dør uten å vite hva man dør av, kanskje det er noe som kunne helbredes bare det ble funnet?

Depresjon er en annen mulig forklaring på symptomene man ser hos hypokondere (differensialdiagnose). Det er vanlig at pasienter med depresjon presenterer kroppslige plager når de oppsøker lege. Særlig hos eldre kan dette gjøre diagnostikken av den underliggende depresjonen vanskelig. Det er heller ikke uvanlig at pasienter med  hypokondri utvikler en depresjon, og det er disse to tilstandene som oftest opptrer samtidig (komorbide). Depresjonen kan være en konsekvens av helseangsten - den kommer som uttrykk for en utmattelse eller fortvilelse over ikke å få avdekt diagnosen pasienten frykter ligger til grunn.

Sammenhengen mellom angst og hypokondriske forestillinger er godt dokumentert. Dersom forestillingene kun opptrer under panikkanfall, diagnostiseres og behandles dette som panikklidelse og ikke hypokondri. Dersom helseangsten er økt også utenom panikkanfallene, kan det dreie seg om samtidige - komorbide - tilstander, og behandlingen må da reflektere det.

Hos noen pasienter kan sykdomsoverbevisningen ha preg av tvangstanker og være ledd i en tvangslidelse. Pasienter med hypokondri er vanligvis ikke skamfulle over sine tanker, noe som er vanlig ved tvangslidelse.

Paranoide psykoser kan forveksles med hypokondri. Forestillingene ved psykoser er som regel av mer bisarr karakter. Opplevelse og vrangforestillinger om parasitter på eller under huden eller at man avgir en uutholdelig kroppslukt er symptomer som tyder på en psykose.  Ved denne problemstillingen vil tankene være urokkelige og upåvirkelige av drøfting.

Somatoforme lidelser kjennetegnes ved at mentale utfordringer oppleves som kroppslige plager, f.eks. at angst oppleves som hjerteproblemer. Diagnostiske kriterier er under endring når det gjelder de somatoforme lidelser, og her er det er en betydelig overlapping med hypokondri.

Ved både somatiseringslidelse og hypokondri er det typisk at pasienten har symptomer som ikke passer inn i mønsteret til den kroppslige lidelsen pasienten antar at hen har. Prøvesvar og undersøkelser vil tale mot diagnosen. Pasientene er likevel overbevist om at symptomene de kjenner på har en kroppslig forklaring.

Ved somatiseringslidelse har pasienten oftest fra ungdommen hatt en tendens til å oppleve en rekke diffuse fysiske symptomer, men de har ikke den samme tendensen til å katastrofetenke som hypokonderen. Pasienter med somatiseringslidelse vil gjerne ha lindring for sine plager, mens pasienter med primær hypokondri først og fremst ser på symptomene som et tegn på alvorlig sykdom, og vil ha denne diagnostisert.