Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Hva kan årsaken være?

Innhold i artikkelen

Vanlige årsaker

  • Feberkramper
    • Er den vanligste årsaken til kramper mellom ½ og 5 år
    • Opptrer etter raskt stigende feber, varer max 10 minutter, er generelle
    • Det er hvor raskt feberen stiger som er det mest avgjørende, ikke hvor høy feberen blir
  • Affektkramper
    • Debuterer som regel i første eller andre leveår
    • Gjentar seg mer eller mindre hyppig i noen måneder eller år fram mot 2-4-årsalderen
    • Anfall utløses oftest av smerte, redsel eller sinne
    • Det skilles mellom to typer affektanfall:
      • Cyanotiske anfall:
        • Barnet skriker til det blir blå i ansiktet og blir fraværende i noen sekunder. Noen kan få kortvarige kloniske rykk på slutten av anfallet. Anfallene opptrer som oftest mellom 6-18 måneders alder
      • Bleke anfall:
        • Barnet forsøker å skrike, men skriket uteblir midlertidig, barnet blir blekt, får forbigående pustestans og ofte besvimelse som avsluttes med kortvarige kloniske rykk som ved cyanotiske anfall
  • Epilepsi
    • Er den vanligste årsaken etter 5 års alder
    • Plutselige bevegelsesmessige (motoriske), følelsesmessige (sensoriske) eller psykiske fenomen forårsaket av en forbigående funksjonsforstyrrelse av deler eller hele hjernen
    • Anfallene er ulike fra person til person, men de er som oftest av samme type fra gang til gang for en gitt pasient
  • Kikhoste
    • Barnet "kiker", barnet går tom for luft, noe som kan føre til krampeliknende bevegelser
Annonse

Sjeldnere årsaker

  • Migrene
    • Sjelden årsak
    • Det finnes migreneformer som kan gi kramper
  • Hjernehinnebetennelse
    • Forholdsvis sjelden tilstand
    • Karakterisert ved høy feber, nakke- og ryggstivhet, omtåket, utslett
    • Kan gi krampeanfall
  • Hjernesvulst
    • Sjelden årsak
    • Svulster i hjernen hos barn vokser ofte langsomt
    • Symptomene vil lenge være vage, men kramper kan være et tidlig tegn
  • Natteskrekk, pavor nocturnus
    • Natteskrekk, søvnterror
    • Vanligst hos barn (yngre gutter)
    • Angstanfall under søvn med oppvåkning og skrik
    • Frykt, svetting, hurtig puls, forvirring i flere minutter - husker ingenting av hendelsen
  • Simulerte kramper

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Krampeanfall . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Realfsen MS1, Bø SM1, Lossius MI2, Nakken KO2. Førstegangs generalisert tonisk-klonisk krampeanfall. Tidsskr Nor Laegeforen 2015;135(14):1256-8. doi: 10.4045/tidsskr.14.0654 DOI
  2. Krumholz A, Shinnar S, French J, Gronseth G, Wiebe S, Cole AJ, Cascino GD. Evidence-based guideline: Management of an unprovoked first seizure in adults: Report of the Guideline Development Subcommittee of the American Academy of Neurology and the American Epilepsy Society.. Neurology 2015; 85(17):1526-7. pmid:26503589 PubMed
  3. Schachter SC. Evaluation and management of the first seizure in adults. UpToDate, last updated Apr 29, 2022. UpToDate
  4. Rowland K, Lambert CE Jr. Evaluation After a First Seizure in Adults. Am Fam Physician. 2022;105(5):507-513. PubMed
  5. Sen A, Jette N, Husain M, Sander JW. Epilepsy in older people. Lancet. 2020;395(10225):735-748. PubMed
  6. Huff JS, Murr N. Seizure. In: StatPearls. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; May 8, 2022. PMID: 28613516 PubMed
  7. Hauser WA, Beghi E. First seizure definitions and worldwide incidence and mortality. Epilepsia. 2008;49(suppl 1):8-12. PMID: 18184148 PubMed
  8. Kaur S, Garg R, Aggarwal S, et al.; Adult onset seizures: clinical, etiological, and radiological profile. J Family Med Prim Care. 2018;7(1):191-197. PubMed
  9. Gavvala JR, Schuele SU. New-onset seizure in adults and adolescents: a review. JAMA. 2016;316(24):2657-2668. PubMed
  10. Rizvi S, Ladino LD, Hernandez-Ronquillo L, et al.; Epidemiology of early stages of epilepsy: risk of seizure recurrence after a first seizure. Seizure. 2017;49:46-53. PubMed
  11. Lund C, Haraldsen I, Lossius MI, et al. Psykogene ikke-epileptiske anfall. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2348-51. Tidsskrift for Den norske legeforening
  12. Sheldon RJG, Agrawal N. Functional non-epileptic attacks: essential information for psychiatrists. BJPsych Bull. 2019 Aug; 43(4): 182–187. doi: 10.1192/bjb.2019.34. DOI
  13. McKeon A, Vaughan C, Delanty N. Seizure versus syncope. Lancet Neurol 2006; 5: 171-80. PubMed
  14. Abubakr A, Wambacq I. Diagnostic value of serum prolactin levels in PNES in the epilepsy monitoring unit. Neurol Clin Pract. 2016;6(2):116-119. PubMed
  15. Lee RK, Burns J, Ajam AA, et al; Expert Panel on Neurological Imaging; ACR appropriateness criteria: seizures and epilepsy. J Am Coll Radiol. 2020;17(5S):S293-S304. PMID: 32370973 PubMed
  16. Bernasconi A, Cendes F, Theodore WH, et al.; Recommendations for the use of structural magnetic resonance imaging in the care of patients with epilepsy: a consensus report from the International League Against Epilepsy Neuroimaging Task Force. Epilepsia. 2019;60(6):1054-1068. PubMed
  17. Krumholz A, Wiebe S, Gronseth GS, et al.; Evidence-based guideline: management of an unprovoked first seizure in adults: report of the Guideline Development Subcommittee of the American Academy of Neurology and the American Epilepsy Society. Epilepsy Curr. 2015;15(3):144-152. PubMed
  18. Marson A, Jacoby A, Johnson A, Kim L, Gamble C, Chadwick D, for the Medical Research Council MESS Study Group. Immediate versus deferred antiepileptic drug treatment for early epilepsy and single seizures: a randomised controlled trial. Lancet 2005; 365: 2007-13. PubMed
Annonse
Annonse