Informasjon, veiviser
Blødningstendens - hva kan årsaken være?
Blødningstendens kalles det dersom blodet har nedsatt evne til å levre seg, koagulere. Hovedårsakene er sykdom i blodårer, sykdom i blodplatene (trombocyttene) eller sviktende levringssystem (koagulasjon og/eller fibrinolyse).

Sist oppdatert:
18. nov. 2022
Hva er blødningstendens?
- I kroppens blodårer dannes det hele tiden små blodlevrer (blodpropper) som løses opp av seg selv
- Vi har et system i kroppen som levrer blodet (koagulasjonssystemet) og et system som løser opp blodlevrer (fibrinolytiske system)
- Normalt er det en balanse mellom disse systemene slik at blodet holder seg flytende i blodårene og levrer seg ved skader, blødninger og lignende
- Blødningstendens kalles det dersom det oppløsende systemet (fibrinolytiske) får overtak over det blodlevrende systemet. Blodet blir da "for tynt", det levrer seg ikke godt nok - noe som medfører at du har lettere for å blø, eller ved at blødninger ikke stanser så raskt som normalt
Annonse
Symptomer og tegn på blødningstendens?
- Symptomene vil være at du
- har lett for å få blåmerker, selv uten forutgående skade
- blør lengre enn normalt dersom du skader deg
- blør påfallende mye fra slimhinner (særlig munnhulen)
Årsaksmekanismer
- Blødningstendens kan ha mange forskjellige årsaker, men de viktigste forklaringene er:
- Sykdom i blodårer
- Sykdom i blodplatene (trombocyttene)
- Sviktende levringssystem (koagulasjon og/eller fibrinolyse)
- Noen medisiner kan medføre blødningstendens
- Utenfor sykehus er dette den aller vanligste årsaken. Medisiner som brukes til å fortynne blodet, slik som acetylsalisylsyre eller Marevan er hyppigst
- Nyere blodfortynnende midler (NOAK/DOAK) som argatroban (Novastan), dabigatran (Pradaxa), rivaroksaban (Xarelto), apiksaban (Eliquis), edoksaban (Lixiana)
- Mange pasienter plages også med blåmerker som følge av bruk av kortisonholdig medisin
Hva kan årsaken være?
Vanlige årsaker
- Bivirkning av medikament
- De preparatene som oftest gir økt blødningstendens er Marevan, salisylater, kortison, nyere blodfortynnende midler (NOAK/DOAK), heparinpreparater, ulike blodplatehemmende midler (Clopidogrel, Plavix, Ticlid, Persantin, Flolan, Ilomedin etc.)
- Blodplatemangel (trombocytopeni)
- Kan opptre ved en lang rekke sykdommer som beinmargssvikt (aplastisk anemi), primær immun trombocytopeni (ITP), trombotisk trombocytopenisk purpura (TTP), disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC), non-Hodgkins lymfom, Hodgkins lymfom, massivt forstørret milt m.m.
- Gir små hudblødninger (petekkier), blåflekker (purpura) og slimhinneblødninger
- Defekte blodplater (trombocytopati)
- Kan opptre ved mange ulike sykdommer, f.eks. beinmargssykdommer, nyresvikt, leversvikt, anemi som følge av vitamin B12-mangel eller folatmangel og behandling med platehemmere
- Forekommer også ved medfødte blodplatedefekter som von Willebrands sykdom
- Gir små hudblødninger (petekkier), blåflekker (purpura) og slimhinneblødninger
Sjeldne årsaker (enkeltsykdommer)
- Hemofili (blødersykdom)
- Blødersykdom er en arvelig forstyrrelse i kroppens koagulasjonssystem
- Gir en uttalt blødningstendens, særlig i form av blødninger i ledd, muskler, urinveier
- von Willebrands sykdom
- En koagulasjonsforstyrrelse som gir varierende grad av blødningstendens
- Hos kvinner kan den gi kraftige menstruasjonsblødninger, men den gir også hyppig neseblødning
- Disseminert intravaskulær koagulasjon
- En koagulasjonsforstyrrelse som oppstår i forbindelse med alvorlig underliggende sykdom, f.eks. infeksjon, alvorlige vevsskader, ved kreftsykdom og under graviditet
- Den syke er preget av grunnlidelsen og en akutt innsettende blødningstilstand
- Primær immun trombocytopeni (ITP)
- Blodplatemangel uten kjent årsak
- Akutt ITP opptrer hos barn, ofte etter en infeksjon, oppstår raskt og går over av seg selv
- Kronisk ITP opptrer ofte hos yngre kvinner og har et svingende forløp
- Typiske funn er små hudblødninger (petekkier), blåflekker (purpura) og slimhinneblødninger
- Trombotisk trombocytopenisk purpura (TTP)
- Blodplatemangel som gir blodpropper
- Kan gi blodproppsymptomer fra hjernen og nyrene
- Febril, ofte kritisk syk pasient med bevissthetsreduksjon, ofte nyresvikt eller svikt i mange organer, hudblødninger
- Kreftsykdommer
- Leukemier
- Sykehistorien preges av slapphet og tretthet (anemi), hyppige infeksjoner (få fungerende hvite blodlegemer), blødningstendens (få blodplater)
- Akutt lymfatisk leukemi
- Akutt myelogen leukemi
- Kronisk lymfatisk leukemi
- Kronisk myelogen leukemi
- Myelodysplastisk syndrom
- Ulike tilstander karakterisert ved redusert antall røde blodlegemer(anemi), hvite blodlegemer og blodplater
- Eventuelle symptomer eller funn er anemi, infeksjonstendens, blødningstendens
- Non-Hodgkins lymfom eller Hodgkins lymfom
- Lymfekreftsykdommer, ofte med typiske allmennsymptomer som nattesvette, kløe, vekttap, tap av energi og feber
- Leukemier
- Karskjørhet
- Oslers sykdom
- Arvelig blodåresykdom som medfører blødninger fra slimhinner i nese, mage-tarm-kanalen, lunger eller urinveier
- Cushings syndrom
- Sykdom med økt produksjon av kortison i kroppen
- Medfører vektøkning, trettbarhet, bortfall av menstruasjon, psykiske forandringer (depresjon)
- Har måneansikt, kraftig nakke, magefedme, økt hårvekst, hudblødninger, stripedannelser i huden på magen
- Oslers sykdom
Annonse
Når bør du søke lege?
- Ved blødningstendens bør du kontakte lege ganske raskt
Hva gjør legen?
Sykehistorien
Legen vil kunne spørre deg om følgende:
- Er disse plagene nyoppstått?
- Ja !
- Nei, har hatt det i flere måneder
- Nei, har hatt det i flere år
- Hvilke blødninger har du merket?
- Prikker i huden
- Lett for å få blåflekker
- Neseblødninger
- Blør lett fra mindre sår
- Blør i munnen
- Større blødninger !
- Sterke menstruasjonsblødninger
- Utbredning av hudblødninger (blåflekker)?
- Har ingen hudblødninger
- Flere enn 5 samtidige blåflekker
- En eller flere med diameter over 1 cm
- På steder som ikke har vært utsatt for støt eller skade
- Har du hatt langvarige blødninger etter små inngrep eller skader, f.eks. neseblødning?
- Ja !
- Ja, jeg har hemofili
- Ja, jeg har von Willebrands sykdom
- Nei
- Mulige underliggende årsaker?
- Har nettopp, de siste ukene, hatt en virusinfeksjon/febersykdom
- Blødningssykdom i familien
- Bruker blodfortynnende medisiner (angi over)
- Bruker andre medisiner fast (angi over)
- Har høyt alkoholforbruk
- Har vært utsatt for mishandling
- Har annen sykdom
Legeundersøkelsen
- Legen vil foreta en grundig kroppsundersøkelse
Andre undersøkelser
- En lang rekke blodprøver er påkrevd
Henvisning til spesialist/sykehus
- I akutte og alvorlige tilfeller blir du innlagt på sykehus
- Ved mindre dramatiske og langvarige plager vil utredningen kunne foretas poliklinisk av en spesialist i indremedisin eller blodsykdommer
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Blødningstendens . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
Referanser
- Neutze D. Clinical evaluation of bleeding and bruising in primary care. Am Fam Physician. 2016 Feb 15;93(4):279-286.
- Mauer AC, Khazanov NA, Levenkova N, et al. Impact of sex, age, race, ethnicity and aspirin use on bleeding symptoms in healthy adults. J Thromb Haemost. 2011;9:100-108. PubMed
- George JN, Aster RH. Drug-induced thrombocytopenia: pathogenesis, evaluation, and management. Hematology Am Soc Hematol Educ Program. 2009:153–158.
- Gresele P; Subcommittee on Platelet Physiology. Diagnosis of inherited platelet function disorders: guidance from the SSC of the ISTH. J Thromb Haemost. 2015;13(2):314–322.
- Fogarty H, Doherty D, O'Donnell JS. New developments in von Willebrand disease. Br J Haematol. 2020;191(3):329-339. PubMed
- Kershaw G, Orellana D. Mixing tests: diagnostic aides in the investigation of prolonged prothrombin times and activated partial thromboplastin times. Semin Thromb Hemost. 2013;39(3):283–290.
- Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser (Noklus). Anbefalte analyser ved ulike kliniske problemstillinger. Siden besøkt 01.10.2020. www.noklus.no