Blod i avføringen, ikke synlig, veiviser

Forekomst

• Synlig blod i avføringen er hyppig og er i de fleste tilfeller uttrykk for hemoroider
• Betennelser i slimhinnene i tarmen er en vanlig årsak til blod i avføringen. Men kreftsvulster i de nedre deler av tykktarmen og i endetarmen kan også gi synlig rødt blod i avføringen
• De fleste som søker lege på grunn av blod i avføringen, er klar over denne sammenhengen mellom blod i avføringen og muligheter for kreftsykdom, og ønsker i første rekke å få et sikkert svar på årsaken til blødningen

Feilkilder

• Prøvene for å undersøke på skjult blod i avføringen er ikke 100 prosent pålitelige, men nyere såkalte immunologiske tester (iFOBT) er klart mer nøyaktige enn eldre kjemiske metoder
• Immunologiske metoder krever ingen forberedelser
  • Gjelder QuickRead, Instant-View, DIALOB FOB, CARETM FOB, Bm Test Colon Albumin, Actim Fecal Blood test
• Dersom det brukes en eldre, kjemisk metode (gFOBT) må du følge bruksanvisningen nøye
  • Gjelder HemoFec, Chromo-Diff Test, Hemoccult II, Hemoccult Sensa
  • Det bør tas flere prøver over flere dager
• Bruk av betennelsesdempende eller blodfortynnende medisiner kan føre til små blodtap som gir utslag på prøvene

Vanlige årsaker til synlig blod

• Se omtalen under blod i avføringen

Vanlige årsaker til ikke synlig blod

• Kreft i tykktarm (kolorektal kreft)
  • I løpet av livet får 5-6 prosent denne kreftformen, risikoen øker med alder
  • Tilstanden er lenge symptomfri. De vanligste symptomene er nyoppstått forstoppelse eller avføringsendringer etter 45 års alder, og blod i avføringen
• Kreft i magesekken (ventrikkelkreft)
  • Forekommer hos eldre mennesker
  • Ofte svært diffuse symptomer, ev. følelse av tidlig metthet og oppfylthet ved måltid, redusert matlyst, slapphet, sykdomsfølelse, vekttap
• Ulcerøs kolitt
  • Ofte hos yngre voksne. En kronisk betennelsessykdom i tykktarmen som kan veksle mellom aktive og roligere perioder
  • Tilstanden kan i perioder gi meget hyppige tømninger (5-15). Ofte er det synlig blod, puss og slim i avføringen
• Crohns sykdom
  • Ofte hos yngre voksne. En kronisk betennelsessykdom i tynntarm og tykktarmen som kan veksle mellom aktive og roligere perioder
  • Tilstanden kan presentere seg på mangfoldige vis, men preges av ublodig diaré, kolikkpregede smerter og lokale betennelser rundt endetarmen
• Magesår (ulcus pepticum)
  • Forekommer oftest hos personer eldre enn 45 år, personer som har hatt tidligere magesår eller perioder med ubehag i øvre del av magen
  • Tilstanden er karakterisert ved perioder med ubehag øverst i magen, spiselindring, lindring av syrenøytraliserende, nattlige smerter, ofte røyker
  • Magesår kan være skyld i både mindre og kraftigere blødninger
• Tarminfeksjoner
  • Kan gi småblødninger i tarmen
• Polypper i tykktarmen
  • Disse er som oftest symptomfrie
  • Store polypper kan skape et trangt parti i tarmen, og de kan noen ganger blød litt
• Bruk av blodfortynnende medisiner
  • Behandling med Marevan og salisylater kan gi små blødninger i fordøyelseskanalen

Sjeldne årsaker

• Kreft i endetarm (analkreft)
  • Er en sjelden kreftform som oftest forekommer hos eldre personer
  • Gir lokale symptomer og tegn som sår, blødning, utvekst i og rundt endetarmsåpningen
• Utposninger på tykktarmen (divertikkelsykdom)
  • Finnes hyppigst blant eldre mennesker
  • Tilstanden er vanligvis uten symptomer, men det kan være avføringsendringer og luftplager, eventuelt blod i avføringen
• Nedsatt blodforsyning til tarmen (iskemisk kolitt)
  • Forholdsvis sjelden tilstand som forekommer hos eldre mennesker, gjerne pasienter med kjent utbredt åreforkalkning
  • Tilstanden er forbundet med episoder med krampeliknende smerter i nedre del av magen, mild og ofte blodig diaré
• Tarmbetennelse etter antibiotikabruk (pseudomembranøs kolitt)
  • Komplikasjon til antibiotikabehandling
  • Symptomene varierer fra mild til alvorlig betennelse i tykktarmen - vandig diaré, slimete og noen ganger blodig, magekramper langt nede i magen
• Betennelse i Meckels divertikkel
  • Opptrer oftest blant barn under 10 år og er en utposning på tynntarmen som kan bli betent
  • Det kan foreligge sterke, takvise smerter. Barnet har feber, er kvalm, kaster opp og magen er utspilt
• Åreknuter i spiserøret (øsofagusvaricer)
  • Skyldes som regel leversykdom og forekommer hyppigst blant misbrukere av alkohol
  • Utposninger på blodårer like under slimhinnen i spiserøret. Åreknutene kan sprekke og gi blødning

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille deg:

• Hvordan ser du at det er blod i avføringen?
  
  1. Det er blod på papiret når jeg tørker meg
  2. Det er blod utenpå avføringen
  3. Det er blod blandet inn i avføringen
• Hvor lenge har du observert blod i avføringen?
  • Noen dager
  • Ca. en uke
  • Flere uker
  • Ca. en måned
  • Flere måneder
  • Lengre enn et halvt år
• Mer om symptomer/plager?
  1. Har hemoroider
  2. Har sprekkdannelser rundt endetarmsåpningen
  3. Kløe rundt endetarmen
  4. Har diaré
  5. Har forstoppelse
  6. Har magesmerter
  7. Har smerter i endetarmen
  8. Smertefullt å ha avføring
  9. Har ufrivillig gått ned i vekt mer enn ca. 3 kg siste måned
  10. Allmenntilstanden er nedsatt
• Har avføringen din endret seg i den senere tid?
  
  • Ja, den er blitt tregere/hardere
  • Ja, den er blitt løsere
  • Ja, den veksler mer enn før mellom treg og løs mage
  • Nei, det har ikke vært endringer i avføringen
• Mulige årsaker?
  1. Har nylig blitt behandlet med antibiotika
  2. Det er opphopning av magetarmsykdom i familien
  3. Høyt alkoholforbruk
  4. Ingen av disse

Legeundersøkelsen

• Legen vil undersøke magen din og kjenne opp i endetarmen

Andre undersøkelser

• Blodprosenten (Hb) kontrolleres. Ved større eller langvarig tarmblødning vil blodprosenten falle
• Legen vil titte opp i endetarmen, nedre del av tykktarmen eller hele tykktarmen ved å utføre rektoskopi og/eller koloskopi
• Mange allmennleger utfører rektoskopi selv

Henvisning til spesialist eller sykehus

• Ved behov for koloskopi vil du bli henvist til spesialist eller sykehus
• Ved mistanke om alvorlig sykdom blir du innlagt i sykehus