Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Dårlig ånde, veiviser: Hva gjør legen?

Innhold i artikkelen

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille:

  • Hvor lenge har du vært plaget med dårlig ånde?
    • Noen dager
    • Ca. en uke
    • Flere uker
    • Ca. en måned
    • Flere måneder
    • Lengre enn et halvt år
  • Har du dårlig ånde hver dag?
    • Ja
    • Nei
  • Når har du dårlig ånde?
    • Bare om morgenen
    • Hele dagen
  • Er det noen som har fortalt deg at du har dårlig ånde?
    • Ja
    • Nei
  • Ledsagende symptomer?
    1. Sjeneres ofte av tørr munn
    2. Pusser tennene sjeldnere enn to ganger om dagen
    3. Blør fra tannkjøttet når jeg pusser tennene
    4. Hyppige mandelbetennelser
    5. Forstørrede mandler 
    6. Det danner seg lett hvite propper på mandlene
    7. Har bihuleplager
    8. Har ofte problem med at jeg harker opp gamle matrester
    9. Langvarig hoste
  • Driver du og sulter deg selv?
    • Ja, jeg spiser svært lite
    • Ja, jeg slanker meg
    • Ja, jeg har spiseforstyrrelse
    • Nei
  • Har den dårlige ånden sammenheng med inntak av bestemte typer mat?
    • Ja
    • Nei
  • Har du en kjent kronisk sykdom?
    1. Nyresykdom
    2. Leversykdom
    3. Lungesykdom
    4. Diabetes
    5. Nei
  • Har den dårlige ånden fiskeodør?
    • Ja
    • Nei
Annonse

Legeundersøkelsen

  • Legen vil vanligvis konsentrere undersøkelsen om tenner, munnhule, nese og svelg

Andre undersøkelser

  • Er vanligvis ikke nødvendig ved langvarige plager, men ved behov for å utelukke underliggende sykdom kan det være aktuelt å ta blodprøver
  • Ved akutte symptomer kan det være aktuelt med hensiktsmessige tilleggsundersøkelser

Henvisning til spesialist eller sykehus

  • Tannlegevurdering hører alltid med
  • Ved mistanke om at årsaken befinner seg i nese eller svelg, kan det være nyttig å henvise deg til en øre-nese-hals-lege

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Dårlig ånde . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Porter SR, Scully C. Oral malodour (halitosis). BMJ 2006; 333: 632-5. PubMed
  2. Scully C, Felix DH. Oral medicine - update for the dental practitioner: oral malodour. Br Dent J 2005; 199: 498-500. PubMed
  3. Wu J, Cannon RD, Ji P, Farella M, Mei L. Halitosis: prevalence, risk factors, sources, measurement and treatment – a review of the literature. Aust Dent J. 2020 Mar;65(1):4-11. pubmed.ncbi.nlm.nih.gov
  4. Kini VV, Pereira R, Padhye A, et al. Diagnosis and Treatment of Halitosis: An Overview. J Contemp Dent 2012;2(3):89-95. PubMed
  5. Rosenberg M, Knaan T, Cohen D. Association among bad breath, body mass index, and alcohol intake. J Dent Res. 2007;86:997-1000. PubMed
  6. Porter SR, Fedele S. Halitosis. BMJ Best Practice, last updated Nov 2017. bestpractice.bmj.com
  7. Villa A, Bruch JM. Bad breath. UpToDate, last updated May 06, 2021. UpToDate
  8. Tsuneishi M, Yamamoto T, Kokeguchi S, Tamaki N, Fukui K, Watanabe T. Composition of the bacterial flora in tonsilloliths. Microbes Infect. 2006 Aug;8(9-10):2384-9. doi: 10.1016/j.micinf.2006.04.023. Epub 2006 Jun 30. PMID: 16859950 PubMed
  9. Stoodley P, Debeer D, Longwell M, Nistico L, Hall-Stoodley L, Wenig B, Krespi YP. Tonsillolith: not just a stone but a living biofilm. Otolaryngol Head Neck Surg. 2009 Sep;141(3):316-21. doi: 10.1016/j.otohns.2009.05.019. PMID: 19716006 PubMed
  10. Kumbargere Nagraj S, Eachempati P, Uma E. Interventions for managing halitosis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2019, Issue 12. Art. No.: CD012213. DOI: 10.1002/14651858.CD012213.pub2. PMID: 31825092 PubMed
  11. Ademovski SE, Persson GR, Winkel E, et al. The short-term treatment effects on the microbiota at the dorsum of the tongue in intra-oral halitosis patients - a randomized clinical trial. Clin Oral Investig. 2013;17:463-473. PubMed
  12. Kuo YW, Yen M, Fetzer S, et al. Toothbrushing versus toothbrushing plus tongue cleaning in reducing halitosis and tongue coating: a systematic review and meta-analysis. Nurs Res. 2013;62:422-429. PubMed
  13. Blom T, Slot DE, Quirynen M, et al. The effect of mouthrinses on oral malodor: a systematic review. Int J Dent Hyg. 2012;10:209-222. PubMed
  14. McCullough MJ, Farah CS. The role of alcohol in oral carcinogenesis with particular reference to alcohol-containing mouthwashes. Aust Dent J 2008; 53: 302. PMID 19133944
  15. Thrane PS, Young A, Jonski G, Rølla G. A new mouthrinse combining zinc and chlorhexidine in low concentrations provides superior efficacy against halitosis compared to existing formulations: a double-blind clinical study. J Clin Dent 2007; 18: 82-6. pmid:17913002 PubMed
  16. Hu D, Zhang YP, Petrone M, Volpe AR, DeVizio W, Giniger M. Clinical effectiveness of a triclosan/copolymer/sodium fluoride dentifrice in controlling oral malodour: a 3 week clinical trial. Oral Dis 2005; 11: 51-3. PubMed
  17. Niles HP, Hunter C, Vazquez J, Williams MI, Cummins D. The clinical comparison of a triclosan/copolymer/sodium fluoride dentifrice vs a breath-freshening dentifrice in reducing breath odor overnight: a crossover study. Oral Dis 2005; 11: 54-6. PubMed
  18. Wylleman A, Vuylsteke F, Dekeyser C, Teughels W, Quirynen M, Laleman I. Alternative therapies in controlling oral malodour: a systematic review published online ahead of print, 2020 Nov 23. J Breath Res. 2020;10.1088/1752-7163/abcd2b. PMID: 33227726 PubMed
  19. Dadamio J, Van Tournout M, Teughels W, et al. Efficacy of different mouthrinse formulations in reducing oral malodour: a randomized clinical trial. J Clin Periodontol. 2013;40:505-513. PubMed
Annonse
Annonse